Tidligere i uken ble det kjent at Oslo Havn vurderte å endre dumpemetode for de forurensede massene som skal legges i det planlagte dypvannsdeponiet ved Malmøykalven i Indre Oslofjord. Tidligere har det blitt presentert at massene skulle føres ned til bunnen i et lukket rørsystem. Mandag kom det frem at Oslo Havn vurderte å deponere massene høyere opp i vannet. Dette førte til skarpe reaksjoner fra ordførere både i Nesodden og Oppegård kommune, bystyrerepresentanter i Oslo og Bellona.

Truet med å oppheve reguleringsplanen
Nesodden kommunestyre vedtok reguleringsplanen for dypvannsdeponiet 1. november i år med flere forutsetninger med hensyn til deponeringsmetode. Ordfører Christian Hintze Holm skrev følgende til Oslo Havn når planene om endret deponeringsmetode ble kjent:

«Både i det skriftlige grunnlagsmaterialet og i den muntlige kommunikasjonen med kommunestyret har det vært en klar forutsetning at det forurensede slammet skulle deponeres ved nedføring i rør, slik at deponiet bygges opp nedenfra, med minimal risiko for spredning av slam i deponeringsfasen. Dette ble understreket – så vidt jeg husker både fra Oslo Havn og fra SFT – ved den muntlige høringen som ble arrangert på Nesodden i forbindelse med kommunestyrets behandling.

Dersom kommunestyrets reguleringsvedtak er basert på sviktende forutsetninger, må Nesodden kommune vurdere å varsle opphevelse av reguleringsplanen.»

I Oslo bystyre hadde både SV og RV snudd og sagt ja til dypvannsdeponiet nettopp fordi slammet skulle pumpes helt til bunns gjennom et rør. Å velge en annen metode med større forurensningsfare er uakseptabelt, mente de to partiene i går.

Fare for økt spredning
En deponering høyere opp i vannmassene, i verste fall med kun en splittlekter, ville økt faren for spredning av miljøgifter betraktelig. Deler av massene i Bjørvika som allerede er mudret er levert til NOAHs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand. Både de som transporterer massene og NOAH selv har påpekt at massene inneholder svært mye vann. Massene er beskrevet som en «flytende» masse som er vanskelig å håndtere. Går man bort fra den opprinnelig planen med deponering i et lukket system innebærer dette en klar miljømessig svekkelse av prosjektet. Endringer av denne typen ville også ha gjort tidligere konsekvensutredninger nærmest verdiløse.

Skal deponeres som planlagt
Som et resultat av reaksjonene bestemte Oslo Havn tirsdag ettermiddag at deponeringen alikevel skal gjennomføres som tidligere planlagt. Oslo Havn skriver følgende i en pressemelding:

«Den planlagte deponeringen av forurenset masse i dypvannsdeponi ved Malmøykalven, vil skje etter godkjent og vedtatt metode med rør som føres helt ned til bunnen av deponiet. Oslo Havn KF planlegger å velge entreprenør denne uken til å forestå mudring, nedføring og deponering.»

Den siste ukes hendelser viser klart og tydelig at det er svært viktig å følge opp hva som faktisk skjer i forbindelse med de fysiske arbeidene med dypvannsdeponiet. Det er fortsatt ikke presentert hvilket utstyr som skal benyttes under deponeringen og hvordan utstyret vil fungere i praksis vites ikke. Bellona vil følge opp prosjektet og sørge for at eventuelle nye krumspring fra Oslo Havn ikke skal bli holdt skjult for allmennheten.