Miljøverndepartementet
Statsråd Helen Bjørnøy
Pb 8013 Dep
0030 Oslo

I Regjeringens tiltredelseserklæring heter det at “Regjeringen skal arbeide for at folk skal oppleve en giftfri hverdag, og sikre at barn ikke utsettes for miljøgifter i sitt oppvekstmiljø.” Som et av flere tiltak vil Regjeringen “Utrede forbud mot bruk av kobber til impregnering av trevirke, og arbeide aktivt for å gjøre miljøvennlige alternativer lønnsomme.” Norske myndigheter har vedtatt en målsetning om at kobberutslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og kobber er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Statens Forurensingstilsyn (SFT) har utarbeidet en foreløpig utredning, datert 15. Desember 2005, som tar for seg aktuelle tiltak for å begrense bruken av kobber. Bellona finner grunn til å gjøre Statsråden oppmerksom på enkelte feilvurderinger i SFTs utredning.

SFT har vurdert miljøeffektene av kobber med hensyn på giftighet ved utlekking i naturen. Imidlertid har ikke SFT tatt hensyn til at kobber bidrar til dannelse av dioksiner og furaner i forbrenningsprosesser. Stortingsmelding 21 (2004-2005) identifiserer forbrenning som en egnet metode miljøvernmyndighetene for å avfallsbehandle kobberimpregnert trevirke. Forbrenning av kobberimpregnert trevirke, eller andre produkter med en visst kobberinnhold, vil derfor ha større helse og miljøkonsekvenser enn det metallet i seg selv skulle tilsi. Det vil derfor være begrenset hvor store mengder impregnert trevirke som kan behandles i norske anlegg for energiutnyttelse av avfall. Flere kobberforbindelser er klassifisert som meget giftige for vannlevende organismer. Forbindelsene kan også forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Det er altså sterke miljøargumenter for å fase ut bruk av kobber.

Tabell 2 i SFTs utredning henviser til en omsetning på 188,5 tonn kobber til produksjon av impregnert trevirke i 2003. Dette tallet står ikke i forhold til den informasjonen man finner på websidene www.miljøstatus.no hvor SFT er ansvarlig redaktør. Her opereres det med et tall på 330 tonn for 2003. Bellona anbefaler at Statsråden skaffer klarhet i hvilket tall som er riktig. I tillegg har produktforskriftens forbud mot bruk av krom og arsen i impregnert trevirke også ført til økt bruk av kobber til treimpregnering. Det er altså grunn til å tro at omsetningen av kobber til impregnering av trevirke er langt høyere i 2006 enn den var i 2003.

SFT fremstiller det slik at der ikke per i dag finnes kobberfrie alternativer til verken nøter, impregnert trevirke eller bunnstoff. Dette medfører ikke riktighet. For kobberimpregnerte nøter har doble notposer fremstått som et av flere aktuelle alternativ. Doble notposer er systemer der den ene posen kan trekkes opp og tørkes mens den andre står i sjøen. Med slike systemer blir kobberimpregnering overflødig fordi begroingen drysser av etter tørking. I tillegg er spyling av nøtene, bruk av biocider og leppefisk alternative løsninger som gjør kobberimpregnering overflødig. Etter hva Bellona er kjent med mener oppdrettsnæringen selv at et kobberforbud ikke vil medføre noen problemer, forutsatt at de varsles i god tid før forbudet skal tre i kraft.

Det finnes flere løsninger som kan erstatte bruk av dagens kobberimpregnerte treverk eller truet regnskog. Et eksempel er det norske selskapet Wood Polymer Technology (WPT) som representerer en teknologi hvor treverkets motstandsdyktighet mot råte, sopp og insekter ikke skyldes toksiske effekter, men en modifisering av trematerialene. Bellona regner med at det er denne teknologien SFT henviser til på side 15 i utredningen, hvor det heter at ”I Norge pågår for tiden utvikling av en metode basert på behandling av trevirke med restprodukter fra sukkerproduksjon.” Det er en feilvurdering at denne metoden er under utvikling. Det foregår i dag en stabil produksjon på cirka 2500 m³ i året og det er planlagt bygging av et større produksjonsanlegg med kapasitet på cirka 50000 m³ i året. WPT er også inne i flere større byggeprosjekter, deriblant Fornebu Sentralpark (Statsbygg) og Pilestredet Park (Skanska). Statsbygg har i nevnte prosjekt spesifisert at det skal benyttes Svanemerket holdbart treverk. Dette viser at større aktører i byggenæringen er opptatt av å kunne benytte miljøvennlige alternativer til dagens impregnerte treverk. Forbruket av kobberimpregnert trevirke var på cirka 500 000 m³ i 2004. Bellonas vurdering er at et varslet forbud vil sette fart på både etterspørsel og produksjon av alternative løsninger. Økt etterspørsel vil igjen redusere enhetskostnadene og medføre større etterspørsel.

SFT skriver at “Det finnes i dag ikke godkjente alternative impregneringsmidler eller metoder for behandling av trevirke som kan erstatte kobberimpregnert trevirke”. Bellona vil påpeke at grunnen til at ovennevnte teknologi så langt ikke er godkjent av Nordisk Trebeskyttelsesråd (NTR) er at NTRs godkjenningsrutiner ikke har vært tilpasset teknologier som ikke skyldes toksiske effekter men modifisering av treverket. WPT har nå satt igang en prosess med NTR for å få godkjent sin løsning. En slik godkjenning kan være på plass alt om ett år og ikke flere år slik man kan få inntrykk av i SFTs utredning. Bellona ønsker også å påpeke at for en rekke av dagens anvendelsesområder er bruk av impregnert trevirke fullstendig overflødig. På denne bakgrunnen er det vanskelig å forstå SFTs vurdering om at ”Et forbud vil totalt sett medføre betydelige samfunnsøkonomiske kostnader.”

Kobber har blitt brukt som erstatning for TBT i marin maling relativt lenge. Å bruke mindre giftige metaller i malingen er imidlertid ingen fullgod langsiktig løsning på problemet. Ved å basere seg på beleggets fysiske egenskaper, såkalte glatte overflater, brukes skrogets friksjon mot vannet til å spyle av begroingen. Organismene skal ikke være i stand til å feste seg på de glatte overflatene. For at dette skal fungere i praksis, må skipene ha en viss hastighet for å vaske av organismene. I år 2000 krevde slike løsninger en fart på over 15 knop for å fungere tilfredsstillende. Denne grensen er redusert ytterligere i dag. Andre har utviklet forskjellige spyleinnretninger som fjerner begroing mens båten ligger i vannet. Rengjøringsutstyret krabber langs skroget og bruker høytrykksvann som rensemetode. Groe og avleiringer spyles av, samles opp og kan føres til overflaten for videre avfallshåndtering. En slik løsning vil blant annet være aktuell for småbåthavner. En kombinasjon av glatte overflater og mekanisk rensing av begroing er et svært interessant alternativ til kobberbaserte bunnstoff.

SFT inntar en svært defensiv holdning til innføring av forbud mot bruk av kobber for flere av produktgruppene som er vurdert, til tross for at alternativer er tilgjengelige. Et varslet kobberforbud innen en fastsatt tidsramme vil etter all sannsynlighet føre til en økt etterspørsel og bruk av eksisterende kobberfrie alternativer. Bellona anmoder derfor Statsråden om å innføre det varslede kobberforbudet så raskt det lar seg gjøre.

Med vennlig hilsen