De forurensede massene, som er meget vannholdige, skal nå være del av et storskalaeksperiment, og de vil, etter Havnevesenets og Miljømyndighetenes mening, legge seg stabilt på 60 meters dyp.

Bellona har gjennom flere år uttrykt sterk skepsis til denne måten å rydde opp i gamle miljøsynder på. Under mudringen vil miljøgifter frigjøres og tilføres fjorden. Det samme er sannsynlig ved nedføring til dypvannsdeponiet, 60 meter under fjordens overflate. Resultatet vil kunne bli at fjorden utsettes for og ikke skånes for alvorlig forurensning.

Senest torsdag 23. februar skriver miljøvernminister Helen Bjørnøy i Aften:

”Bare noen få promille er miljøgifter av typen PCB og kvikksølv”.

Et annet sted i samme artikkel sier hun:

”Den siste måneden har jeg mottatt mange protester på e-post. Avsenderne protesterer mot at bunnmasser fra havneområdene i Oslo skal legges i et overdekket deponi i sjøen ved Malmøykalven i Oslofjorden, et område som brukes til rekreasjon og fritid. Der er jeg redd avsenderne har skuet fjorden mest på overflaten.”

Dette viser at miljøvernministeren tar feil og bagatelliserer de faktiske forhold. Hvorfor kaller man mudring og påfølgende deponering et miljøtiltak når mengdene giftstoffer er så ubetydelig? Miljøvernministeren burde vite bedre enn noen at disse miljøgiftene ikke bare er farlige i promillekonsentrasjoner. Sjømat regnes faktisk for å være uegnet til menneskeføde når de forekommer i så små mengder at vi snakker om million- og milliarddeler! Hun fremstår dessuten arrogant når hun beskylder de mange tusener som har fulgt saken og protestert for bare å se problemet fra overflaten. Mange av de som nå hever stemmene har fulgt denne saken i detalj mye lenger enn Bjørnøy har frekventert Miljøverndepartementet.

Miljøvernministeren har ennå ikke svart på de mange helt konkrete og relevante spørsmålene på tross av sakens aktualitet og preg av manglende faktagrunnlag. Sett i forhold til den folkelige mobilisering som nå foregår, er hun med på å skape uro og skepsis. Hun har heller ikke tatt hensyn til at løsningen med dypvannsdeponi ble vedtatt med knapt flertall i Oslo bystyre og Nesodden kommunestyre, og at Oppegård kommunestyre vendte tommelen ned.

I nevnte innlegg i Aften påstår dessuten Miljøverndepartementets toppledelse: ”Å kjøre 70 000 – 100 000 lastebillass med bunnmasser langs veiene til et deponi på land, for hver havn som ryddes, er ikke god miljøpolitikk.” Kjære Miljøvernminister: Forled oss ikke bort fra fakta! Det har aldri vært snakk om å transportere disse massene på vei. Som du bør vite, er masser fra Operautbyggingen og senketunnelen allerede transportert til forsvarlig behandling på Langøya vannveien.

I morgen skal det tennes varder, mange tusen underskrifter er allerede samlet inn og vi ser et ektefølt engasjement for fjorden. De vi nå mangler, er et tilsvarende engasjement fra vår miljøvernminister. Vi vil minne om de mange miljøforbedringer som begynte som protester mot myndigheter som mente de visste mest og best.