Helt siden forsommeren 1987 har Bellona vært engasjert i anlegget på Langøya. I samarbeid med organisasjonen Aksjon Langøya anmeldte Bellona selskapet Miljøindustri (senere NOAH) flere ganger for ulovlige utslipp og dårlige rutiner. Etter dette fulgte Bellona prosessen ved anlegget nøye og stilte flere krav om rensing. I april 1993 forekom det et stort utslipp fra Langøya. Etter dette fikk Bellona og Aksjon Langøya gjennomslag for sine krav om betydelige investeringer og forbedrede rutiner.

Samarbeidet med NOAH
Bellonas samarbeid med NOAH startet i 2003, som en del av Bellonas B7-program for samarbeid med næringslivet. Avtalen med NOAH stadfester at partene skal samarbeide om politiske og økonomiske rammevilkår, virkemidler, tiltak, teknologi, løsninger, produkter og tjenester som er miljøriktige. I avtalen bidrar NOAH med 300 000 kroner årlig til Bellona. Formålet med arbeidet er å redusere miljøbelastningen på kort og lang sikt.

– NOAH-samarbeidet er et eksempel på det som er målet med vårt samarbeid med næringslivet, nemlig at bedrifter går fra å være en del av problemet til å være en del av løsningen, sier Hauge.

Bellona definerer selv sine miljøfaglige prioriteringer og mål i B7-samarbeidet, deretter inviteres bedrifter til å delta på Bellonas premisser. Bellona samarbeider per i dag med i overkant av 20 bedrifter gjennom B7. I tillegg støtter flere bedrifter organisasjonen gjennom annonsering på Bellona Web. Denne informasjonen er offentlig tilgjengelig på Bellonas nettsider.

Dypvannsdeponiet
Bellona begynte å se på NOAHs landdeponi som et alternativ for de forurensede massene i Oslo havn allerede i 1999, i forbindelse med forslag om å etablere et strandkantdeponi for forurensede masser i Lohavn ved Bjørvika. Bellona har hele tiden ment at den beste løsningen for forurensningen i Oslos havneområder er håndtering på land. Per i dag er NOAHs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand det eneste anlegget i Norge som kan behandle så store mengder forurensede sedimenter.

Bellonas skepsis mot dypvannsdeponiet er knyttet til usikkerhet rundt spredning av miljøgifter under nedføringen av de forurensede massene. Alle involverte i saken mener at NOAH er en god miljømessig løsning. NOAH har også tatt i mot denne type masser tidligere. Årsaken til at NOAH ikke ble valgt er først og fremst knyttet til pris.