Nyheter

Rapport fra sedimentrådet

Publiseringsdato: 14. juni, 2006

Skrevet av: Marius Dalen

Etter en virketid på 2 1/2 år avholdt Nasjonalt råd for forurensede sedimenter sin avslutningskonferanse i går. Rådet presenterte sin rapport med anbefalinger og synspunkter for tiltak i forurenset sjøbunn. Representanter fra Miljøverndepartementet og Fiskeri- og Kystdepartementet var dessverre lite håndfaste i sine innlegg om veien videre.

Miljøverndepartementet opprettet 01.10.03 et fagråd for tiltak i forurenset sjøbunn med virketid frem til sommeren 2006. Sedimentrådets hovedsaker har vært knyttet til:

  • Lærdom av gjennomførte prosjekter
  • Miljømål for opprydding
  • Beslutningsprosessen og beslutningsverktøy (risikoveileder, prediksjonsverktøy for effekt av tiltak, metoder for kost/nyttevurderinger)
  • Inngrep mot forurensede sedimenter (tiltaksmetoder)
  • Kunnskapsbehov

Rundt 150 personer møtte opp på konferansen som ble avholdt hos SFT i går. Leder av rådet, Jens Skei (NIVA), presenterte rådets arbeid med vekt på hovedutfordringer, anbefalinger og virkemidler i arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn. Vi er fortsatt i startfasen for en nasjonal opprydding og arbeidet videre krever betydelige ressurser til både forskning og konkrete tiltak. Rapporten kan leses i sin helhet her, bruk linken til høyre på siden. I tillegg til selve rapporten er det også utarbeidet et kort notat med konkrete anbefalinger for planleggingsfasen, gjennomføringsfasen, dokumentasjonsfasen og kunnskapsbehov knyttet til sedimenttiltak. En rekke andre dokumenter fra sedimentrådet er tilgjengelige på SFT sine hjemmesider.

Lite håndfast fra departementene
Både Miljøverndepartementet (MD) og Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) holdt innlegg for forsamlingen. Det var selvfølgelig stor spenning knyttet til politiske signaler om hvordan den nasjonale oppryddingsplanen skal gjennomføres. Dessverre kom det så godt som intet nytt fra den kanten. Politisk rådgiver i MD, Morten Wasstøl, snakket om hvordan regjeringen skulle gjenreise Norge som en miljønasjon internasjonalt og poengterte at bevilgningene til ”gamle synder” ble økt med 20 millioner siste statsbudsjett. Dette er vel og bra men MD er på etterskudd både når det gjelder finansiering og en nasjonal plan. Det er heller ikke fastsatt hvordan arbeidet til sedimentrådet skal videreføres. Forhåpentligvis vil mye av dette være på plass når stortingsmeldingen om kjemikalier skal presenteres til høsten.

Avdelingsdirektør, Inger Oline Røsvik, ved FKD benyttet anledningen til å presentere departementets arbeidsområder og bidro ikke med noe relevant informasjon til hvordan det videre sedimentarbeidet skal eller bør gjennomføres.

Bellonas anbefalinger for veien videre
Bellona har hatt og vil også i fremtiden ha et sterkt fokus på miljøgifter. Forurensede sedimenter representerer miljøgifter som allerede har kommet på avveie og Bellona vil jobbe for at det gjennomføres tiltak som setter punktum for miljøgiftenes livsløp. Dette innebærer enten en destruksjon eller isolering som sørger for at miljøgiftene ikke finner veien tilbake inn i naturens kretsløp. Bellona har blant annet identifisert følgende hovedutfordringer/anbefalinger:

  • Det må etableres en finansieringsplan. Hovedprinsippet om at forurenser skal betale må ligge til grunn. I mange tilfeller vil det imidlertid være vanskelig å identifisere forurenser eller forurenser kan ha gått konkurs. For å ytterlig komplisere dette har deler av forurensingen foregått innenfor grensene av en statlig utslippstillatelse eller før forurensingsloven trådde i kraft. Bellona ønsker at det etableres et fond hvor problemeier kan søke statlig delfinansiering til tiltak i forurenset grunn og forurenset sjøbunn. Dette innebærer en kraftig økning over statsbudsjettet til oppryddingstiltak.
  • I en rekke områder vil det være mest hensiktsmessig å dekke til en forurenset sjøbunn fremfor å grave opp forurensningen. Da slipper man spredning av miljøgifter som følge av å fysisk rote i sjøbunnen i tillegg til et stort og kostbart deponerings- håndteringsbehov i etterkant. Det vil derfor være viktig med stor tilgjengelighet på egnede tildekkingsmasser. Egnede masser kan komme fra planlagte vei- og tunnelutgravinger i tillegg til avgangsmasser fra industri. Enkelte miljøer arbeider også med å fremstille tildekkingsmasser med spesielle egenskaper for å holde miljøgiftene tilbake. Behovet for egnede tildekkingsmasser vil være stort.
  • En rekke gjennomførte tiltak har resultert i en restforurensning. Teknologi og mudringsmetodikk som kan håndtere denne restforurensingen må utvikles. Volumene vil være små og Bellona ser for seg ettermudring med sugemudringsutstyr og avvanning som en mulig løsning. Myndighetene bør sette skånsom ettermudring som et krav for å sikre at prosjektene oppnår de fastsatte miljømålene.
  • En rekke nye prosjekter har blitt og vil bli startet opp. For den nasjonale oppryddingen er det svært viktig at tilstrekkelig dokumentasjon og kunnskap hentes ut fra disse prosjektene. Det vil alltid være minstekrav til overvåkning til tiltakshaver fastsatt fra myndighetene. Men i mange tilfeller vil det av hensyn til oppbygging av kunnskap være nødvendig med en ytterligere overvåkningsinnsats. Myndighetene bør gå inn med egne overvåkningsmidler for dekke kunnskapshull av nasjonal interesse.