Sandefjord Naturvern og Bellona klagde 2. desember 2004 på revidert utslippstillatelse til Sandefjord Lufthavn (SL). Den nye utslippstillatelsen tillot en økning av glykolutslipp fra 11.000 til 29.000 liter. Forurensningsmyndighetene godtok også at oppsamlingsgraden av brukt avisningsvæske ble redusert fra 80 til 70 prosent.

Vi påpekte også, både da og senere, at en hemmeligholdelse av tilsetningsstoffer i avisningsvæskene benyttet ved SL er svært kritikkverdig. Myndighetene har hele tiden hevdet at tilsetningsstoffene som utgjør mindre enn 1 prosent av totalvolumet ikke utgjør noen miljøfare. Med historien om hemmeligholdelse av miljøfarlige triazoler i avisningsvæske benyttet frem til 2000 friskt i minne har vi imidlertid vært skeptiske til å stole blindt på denne informasjonen.

I brev fra SFT til Bellona, datert 22.11.2006, settes det strengere krav til utslipp av avisningsvæske fra flyplassen. Ikke på grunn av glykol i seg selv, men nettopp på grunn av ett av tilsetningsstoffene produktet inneholder. Innstrammingen gjelder tillatt konsentrasjon i Rovebekken, som mottar avrenning av avisningsvæske fra flyplassen.

Innsynsbegjæring
På bakgrunn av en innsynsbegjæring fremsatt av Bellona og Sandefjord Naturvern har SFT innhentet ytterligere informasjon om tilsetningsstoffene fra det danske firmaet Chemtox AS. SFT skriver nå følgende:

”Rovebekken er hovedresipient for flyavisningskjemikaliene som spres diffust fra Sandefjord Lufthavn. Flyavisningsvæskene som benyttes ved SL består av propylenglykol, vann og tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffene utgjør <1% av totalvolumet. Ved et diffust utslipp på 29 m³ glykol pr. per år vil dette utgjøre et utslipp på nærmere 290 kg tilsetningsstoffer per år til resipienten. Et av tilsetningsstoffene er beskrevet som miljøfarlig av søker fordi det er giftig for vannlevende organismer.”

og

”I worst-casevurderingen konkluderer Aquateam og Jordforsk med at det i resipienten (Rovebekken) ikke bør være konsentrasjoner av glykol over 3,5 mg/l. Dette er begrunnet med at man ved høyere beregnede glykolkonsentrasjoner vil kunne overskride giftighetsgrensen for det tilsetningsstoffet som representerer den høyeste giftigheten.”

Overvåkning av Rovebekken gjennomført av Bioforsk har avslørt makskonsentrasjoner på over 40 mg/l. SFT skriver at de på bakgrunn av worst-casevurdering og øvrig dokumentasjon som nå foreligger anser at glykolkonsentrasjonen i Rovebekken til tider synes å være så høy at den kan være skadelig for vannlevende organismer.

Nektes fortsatt innsyn
Til tross for av det nå kommer frem at tilsetningsstoffene kan utgjøre en miljøskade nektes Bellona fortsatt informasjon om hvilke stoffer avisningsvæskene inneholder:

”Den informasjonen SFT har mottatt er unntatt offentligheten i medhold av produktkontrolloven § 9 fjerde ledd, fordi den er av en slik karakter at den kan være med på å røpe produkthemmeligheter hos produsenten.”

Dersom ethvert krav til miljøinformasjon om innsatskjemikalier i produkter avslås med bakgrunn i produkthemmeligheter, vil svekkelsen av loven være betydelig og dens funksjon være svært begrenset i forhold til det vi mener er lovens intensjon. I dette tilfellet er det også naturlig å spørre seg om informasjon om det aktuelle miljøskadelige stoffet alene vil avsløre hele resepten for avisningsvæsken til den danske produsenten.

Miljøinformasjonsloven
Miljøinformasjonsloven trådde i kraft 1. januar 2004 og skal ifølge Miljøverndepartementet sette innbyggerne i stand til å 1) bidra til vern av miljøet, 2) beskytte seg mot helse- og miljøskade og 3) påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål.

I selve lovteksten defineres formålet med loven slik:

Denne loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.

Bellona sitter på betydelig faglig miljøkompetanse og kan vurdere effekten av en rekke type utslipp fra ulike virksomheter. Det er imidlertid åpenbart vanskelig å vurdere eventuelle skadelige miljøeffekter når informasjon om hvilke stoffer produktene faktisk inneholder holdes tilbake. En slik hemmeligholdelse legger en kraftig begrensning på allmennhetens mulighet til å delta i beslutningsprosesser av betydning for miljøet, stikk i strid med lovens formål.