NRKs dokumentarprogram Brennpunkt avslørte i kveld at Statens forurensingstilsyn (SFT) har holdt tilbake informasjon om hva slags stoffer som finnes på tankene i Sløvåg.

Forurensingstilsynet har latt bedriftens ønske om hemmelighold veie tyngre enn den pågående helseundersøkelsen.

Krever gransking

Etter at to tanker ved avfallsanlegget til Vest Tank i Sogn og Fjordane eksploderte 24. mai i fjor ble flere hundre personer i området syke og fikk helseplager.

Dette er en hendelse som har blitt håndtert svært dårlig på mange måter. Alt fra kommunelegen som først hevdet at folks helseplager var innbilte, til SFT, som har vært alt for slappe i denne saken.

Bellona krever nå at Riksrevisjonen kommer på banen for å granske myndighetenes håndtering av denne svært alvorlig saken.

Inngikk avtale om taushetsplikt

I Brennpunkt kom det fram at SFT inngikk avtale om taushetsplikt da de ble presentert dokumentasjon fra bedriften om avfallstankenes innhold.

At SFT lar seg kneble gjennom å skrive under på en slik taushetserklæring er uhørt. Hele rapporten er unntatt offentligheten.

For Bellona er det vanskelig å forstå at det kan ligge noen konkurransemessige problemstillinger i å tilbakeholde informasjon om hva disse tankene inneholder. Selskapet kan muligens hevde dette i forbindelse med selve behandlingsprosessen, men ikke når det gjelder det konkrete innholdet på tankene.

Ytterligere feilinformasjon

Miljøvernminister, Erik Solheim, sier i et intervju med Brennpunkt tirsdag kveld at forskerne har fått all informasjon fra Statens forurensningstilsyn i denne saken og at det medisinske personalet er fornøyd med det de har fått.

Dette viser seg å være ytterligere feilinformasjon fra forurensningsmyndighetenes side. Lederen for den pågående helseundersøkelsen uttaler følgende i en oppfølging fra Brennpunkt:

– Vi har ikke fått den taushetsbelagte informasjonen fra SFT, sier leder for helseundersøkelsen, Bjørg Eli Hollund.

Tillitsbasert system

Dagens system er i stor grad basert på tillit. Det er i hovedsak slik at bedrifter fremskaffer sin egen informasjon som leveres til forurensningsmyndighetene, fremfor at SFT fysisk går ut og kontrollerer bedrifter.

Bedrifter som ønsker å jukse eller å bedrive regelrette lovbrudd kan lenge slippe unna med slik lyssky virksomhet. Dette kan vedvare en god stund før systemet fanger det opp om det i det hele tatt klarer å fange det opp.

Økt kontrollvirksomhet fra myndighetenes side er kostbart og blir naturlig nok et spørsmål om hvilke ressurser man har til rådighet og prioriteringer i bruken av disse.

Eksplosjonen på Sløvåg og forurensingsmyndighetenes oppfølging viser klart at det er på høy tid å ta dagens tillitsbaserte system opp til grundig debatt.