Nyheter

Bellona krever streng straff

Nedpumping av massene danner en sky av partikler. Skyen strakte seg 40 meter opp i vannsøylen.
Bellona

Publiseringsdato: 2. november, 2009

Skrevet av: Andreas Kokkvoll Tveit

Mandag starter rettssaken der flere aktører i giftdeponeringen i Oslofjorden er tiltalt for ulovlig giftdumping og falsk forklaring. – For å gi en preventiv effekt, må det komme tøffe reaksjoner mot miljøkriminalitet, sier Marius Dalen, fagrådgiver i Bellona.

Hele syv uker er satt av til rettssaken der Oslo Havn og selskapet Secora står tiltalt for ulovlig giftdumping, og Oslo Havn og Norges Geofysiske Institutt (NGI) for falsk forklaring.

Tiltalene kommer etter en rekke episoder under det såkalte opprydningsprosjektet Ren Oslofjord. Der skulle forurenset sjøbunn flyttes fra havnebassenget i Oslo til et dypvannsdeponi utenfor den vesle øya Malmøykalven litt lengre ut i fjorden. Politiets etterforskning har avdekket at inntil 33.000 kubikkmeter forurenset masse ble dumpet i overflaten, og ikke ble pumpet ned i deponiet, slik utslippstillatelsen fra Statens Forurensingstilsyn (SFT) krevde.

-Det er åpenbart at Oslo havn og Secora må få en streng straff for dette. For å skape en preventiv effekt, må det koste mer enn det smaker for de tiltalte, sier fagrådiver i Bellona Marius Dalen.

Informerte ikke SFT
Secora er selskapet som gjennomførte selve flyttingen og deponeringen av de giftige massene, mens NGI utførte miljøovervåkingen av Secoras arbeid.

Punktet i tiltalen om falsk forklaring handler om at denne miljøovervåkningen ikke ble gjort godt nok, og at dette ble holdt skjult for SFT. Det er avdekket at måleutstyret under om lag halvparten av nedføringene av forurenset masse enten var skrudd av eller ute av funksjon. I rapportene fra NGI til SFT ble dette holdt skjult inntil mai 2007, mens Oslo Havn ifølge tiltalebeslutningen ble holdt løpende oppdatert om manglende loggføring og selve innholdet i rapportene.

– Viser svakhet i systemet
Bellona har hele veien vært motstander av løsningen med dypvannsdeponi, fordi organisasjonen mener at usikkerheten med tanke på spredning av forurenset masse var for stor.

-Da det likevel ble gitt grønt lys, fokuserte vi på at overvåkingen og dokumentasjonen av hva som skjedde nede i dypet skulle være så god som mulig, sier Dalen.

Han mener at det som har skjedd med den manglende og dårlige miljøovervåkingen er svært uheldig både for dette prosjektet og eventuelle fremtidige prosjekter.

-Hvis vi ikke kan stole på de som blir leid inn til miljøovervåking klarer å opptre som en uavhengig part, avdekker dette en betydelig svakhet med det norske systemet. Om NGI skulle bli dømt for falsk forklaring, vil det naturlig nok gi dem et betydelig tillitsproblem for fremtiden, sier Dalen.