Ny vurdering av kvikksølvubåten

ingressimage_3e34014a5907971417b60916e4631d04.jpeg Photo: (Foto: Geoconsult)

U-864 ble senket utenfor Fedje 9. februar 1945, og gjenoppdaget for nesten ti år siden, i mars 2003. Det ble fort klart at den hadde hele 65 tonn kvikksølv om bord, og Bellona har hele veien krevet at kvikksølvmengdene må fjernes fra havbunnen: Enten ved å heve ubåten eller fjerne kvikksølvet på annet vis.

På tide å handle!

– Det har snart gått ti år siden båten ble oppdaget. Nå er det kritisk å få opp kvikksølvbeholderne før de ruster i stykker! sier Sigurd Enge, rådgiver for marin forvaltning i Bellona.

–Norge har kanskje det mest avanserte og erfarne subsea-miljøet i verden, så dette er absolutt ingen umulig operasjon, sier Enge og legger til:

– Det er svært gledelig at regjeringen endelig vil utrede denne muligheten nøyere. Det er klokt å ta betenkningstid og revurdere det uheldige vedtaket som Aps stortingsgruppe kom frem til i forrige uke.

Søndag ble det kjent at regjeringen vil se nærmere på det alternativet som går ut på å fjerne den giftige lasten:

– Vårt mål er det som er sikrest for miljøet og best for folk på Vestlandet, sa fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) til NRK. Derfor går vi videre med to alternativ: Ett alternativ på å heve lasten og ett alternativ på tildekking.

Intern uenighet

En rapport om den tyske ubåten ble overlevert Fiskeridepartementet like etter nyttår. Her ble det anbefalt at ubåten burde dekkes til. En tidligere rapport, som ble lagt frem i 2009, konkluderte med å anbefale heving av hele vraket. Det er ingen nye opplysninger i saken. De eneste endringene som har skjedd, er at vraket ruster år for år. Dette gjør en hevingsoperasjon mer risikabel.

Bellona oppfatter den siste rapporten om ubåtvraket, som ble publisert i januar i år, som et forsøk på omkamp fra departementets side.

– Den avdekker først og fremst en faglig uenighet om risikovurderinger ved heving, sier Enge.

– Å fjerne kvikksølvet uten å heve vraket er ikke godt nok belyst og analysert i denne rapporten. Etter vårt syn er beste og sikreste løsningen mest sannsynlig å bruke norsk subsea-kompetanse til å utføre en slik operasjon.

Ifølge Bergens Tidende gikk Arbeiderpartiet først inn for at vraket skulle tildekkes. Planen skulle offentliggjøres i forbindelse med revidert budsjett tirsdag. Men på grunn av det kraftige distriktsopprøret, protester fra miljøbevegelsen og uenighet internt i regjeringspartiene, ble planene satt i bero.

Glede og lettelse

Regjeringen er nå tydelig på at heving av hele ubåtvraket ikke er aktuelt, men å tømme vraket for last er igjen et reelt alternativ.

– Dette er svært gledelig. Samtidig er det skandaløst at det har tatt så mange år å komme fram til denne konklusjonen, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

– Vi har hele tiden ønsket å få vite hvor mye kvikksølv som kan fjernes, fordi det kan redusere risikoen for lekkasje både ved heving og tildekking, sier Hauge.

Kvikksølvet bør fjernes ved hjelp av fjernstyrte ubåter, og bunnen må slamsuges før selve vraket tildekkes, mener Bellona.

Ordfører Kristin Handeland (Ap) i Fedje er «utrolig glad og lettet», melder flere aviser, etter beskjeden fra regjeringen.

– Å fjerne kvikksølvet vil være et like godt alternativ som å heve vraket, mener hun. – Det er jo ikke vraket i seg selv som er farlig, det er kvikksølvet vi vil ha bort. Vi har fått bekreftet at det er en middels risikabel operasjon å utføre, så noe annet ville være uakseptabelt, sier Handeland.

– Håpet er at mesteparten av kvikksølvet ligger i beholdere slik at det skal være mulig å fjerne det uten for stor risiko, avslutter Frederic Hauge.

Kontaktpersoner for pressen:

Rådgiver, marin forvaltning, Sigurd Enge: sigurd@bellona.no, 970 87 533

Kommunikasjonsrådgiver Ruth Lothe: ruth@bellona.no, 905 11 493

Ruth Lothe

ruth@bellona.no