Talte lavtrofisk for ordførere
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
Nyheter
Publiseringsdato: 29. januar, 2015
Skrevet av: Karl Kristensen
Nyheter
Bly-eksponering kan gi hjerneskader, ødeleggelse av nyrer og fordøyelsessystem, nedsatt reproduksjonsevne og nedsatt produksjon av røde blodlegemer. Derfor har blyhagl vært forbudt siden 2005.
I dag kan likevel Stortingets Energi- og miljøkomite komme til å tillate blyhagl til jakt igjen. Arbeiderpartiet har fremmet forslaget, og Senterpartiet, Høyre og Frp vil trolig henge seg på. Dette gjør de stikk i strid med entydige råd fra både Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet.
Vil også ha gift-handlingsplan
På det samme møtet skal komiteen behandle et annet forslag fra Arbeiderpartiet, nemlig ønsket om en «handlingsplan for en giftfri hverdag». Vi håper de selv ser ironien og dobbeltmoralen i dette.
Økt bruk av blyhagl vil være et stort tilbakeslag for arbeidet med å få miljøgiftene ut av livene våre. Det vil også være i direkte konflikt med generasjonsmålet om utfasing av de farligste miljøgiftene innen 2020, som Norge har sluttet seg til.
Bellona advarer på det sterkeste mot å åpne opp for økt bruk av blyhagl til jakt i Norge. Bly er en av de farligste uorganiske miljøgiftene som finnes, og bly-forurensning er årsak til betydelige skadevirkninger både på menneskelig helse og i naturen. Bruk av blyhagl til jakt utsetter ikke bare jegeren for helsefare. Også de som spiser viltkjøtt jevnlig har i mange tilfeller forhøyede nivåer av bly i kroppen, ifølge Folkehelseinstituttet.
Bly har mange skadevirkninger og er blant annet vist å kunne føre til redusert intelligens. Barn er spesielt utsatt. Sammenhengen mellom forhøyet nivå av bly i melketenner og svakere skoleprestasjoner er godt dokumentert. Bly-eksponering medfører fare for kroniske skadevirkninger selv ved lave nivåer, og det finnes ikke noe nedre grense hvor bly kan hevdes å være ufarlig. Blyhagl som etterlates i naturen representerer også en risiko ved at det tas opp i dyr og planter.
Miljødirektoratet svært bekymret
Miljødirektoratet vurderte i fjor miljørisikoen ved å tillate blyhagl igjen. Der skriver de:
«Forbruket av blyhagl kan forventes å komme opp mot ca. 260 tonn per år. Det er stor bekymring knyttet til at en del av dette blyet kommer inn i næringskjeden og kan skade dyr og mennesker. Nyere studier viser at rovdyr som hauk, ørn og ugle er utsatt for forgiftning gjennom inntak av byttedyr som inneholder blyhagl. Vi vurderer at ny kunnskap styrker bekymringen for helse- og miljøeffekter ved spredning av bly.»
Bellona stiller seg uforstående til at dette populistiske forslaget i det hele tatt har nådd frem til behandling i Stortingets Energi- og miljøkomité. Vi forventer at komiteen avviser det på bakgrunn av den overveldende dokumentasjonen som finnes om skadevirkninger fra blyholdige produkter.
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...
Transport på den nordlige sjørute er ikke bærekraftig, og Kirkenes må ikke bli et aktuelt knutepunkt for transport langs kysten av Sibir. Bellona men...