Vi kan ikke resirkulere oss ut av miljøgift-problemene.

180601-Martin_NB-8-2 Seniorrådgiver industri og avfall i Bellona, Martin Melvær.

Rasmus Hansson i MDG advarer mot en reelt bekymringsverdig situasjon med for dårlig kontroll på miljøgiftene. Samtidig har partiet kjempet imot ethvert forsøk på å sikre løsningene som faktisk får miljøgiftene ut av kretsløpet. Nå må MDG innse at vi ikke kan resirkulere oss bort fra giftproblemene.

I Dagsavisen 12. november uttaler Rasmus Hansson at «Norge må gå foran med bedre kunnskap og kartlegging av skadelige stoffer i hverdagsprodukter, og strengere krav til at innholdet skal være ufarlig for helsa. Og Norge må få kontroll på plastkretsløpet ved å sikre at brukt plast blir resirkulert i stedet for å forsøple natur.»

Økt resirkulering av plast bidrar ikke til å løse miljøgift-problemet – tvert imot kan ukritisk resirkulering forsterke problemet. Økt resirkulering er bra fordi det bidrar til å redusere plastforsøplingen og å få ned klimagassutslippene, men det må gjøres med streng kontroll på plastens tilsetningsstoffer og kvalitet. Store mengder av den plasten som allerede er produsert må brennes, ikke resirkuleres, fordi den inneholder miljøgifter som må destrueres ved høye temperaturer.

I Norge har vi heldigvis trygge løsninger for å håndtere avfall som inneholder miljøgifter. Organiske miljøgifter destrueres i sementovner, mens uorganiske miljøgifter nøytraliseres og stabiliseres for evigheten i et deponi, det største i Norge er på Langøya.

Vi trenger disse løsningene i fremtiden – også i en sirkulær økonomi. Mengden farlig avfall øker, og bare i Norge regner vi med at økningen vil være om lag 30 prosent frem mot 2030. Det er 100 000 kjemiske stoffer på det europeiske markedet, og vi har bare kontroll på 500 av dem.

Ideelt sett burde vi forby alle miljøgifter og fjerne dem fra samfunnet. Men det har vist seg å være vanskelig. Kjemikalielobbyen har lyktes med å forsinke og svekke lovgivningen. Det er en av grunnene til at det ofte har tatt minst 20 år fra et stoff blir oppdaget å være farlig til det faktisk blir forbudt. Når en miljøgift blir forbudt, blir den ofte erstattet av et annet stoff som også viser seg å være en miljøgift. Kjemikalieindustrien finner opp et nytt stoff hvert tredje sekund.

Det ligger også en enorm mengde miljøgifter lagret i bygg og produkter som allerede er produsert. Og miljøgifter forekommer naturlig, for eksempel inneholder metallmalm ofte miljøgiften kvikksølv som dermed må renses ut av foredlingsprosessene og håndteres forsvarlig.

Miljøgiftene er her, og den eneste trygge løsninger er å ta dem ut av kretsløpet.

Hanssons uttalelser i Dagsavisen illustrerer hvordan en viktig faktor komplett overses i det offentlige ordskiftet og av ledende politikere. Infrastruktur for farlig avfall er nødvendig for å ta giftstoffene ut av kretsløpet.

Men miljøpartiet MDG har kjempet mot ethvert forsøk på å sikre løsningene som faktisk får giftstoffene ut av kretsløpet – det gjelder planene for ny deponikapasitet for farlig avfall i Norge, først i Brevik, og nå også i forbindelse med planene om utvidelsen av Langøya. Resirkulering er viktig, men løser ikke miljøgift-problemet. Den eneste trygge løsningen er å ta dem ut av kretsløpet. Nå må MDG innse at vi ikke kan resirkulere oss bort fra giftproblemene.

Dette innlegget står på trykk i dagens utgaven av Dagsavisen.