Norge har forpliktet seg til å redusere de årlige utslippene av SO₂ til 22.000 tonn innen år 2010. Dette tilsvarer en begrensning på 58 % i forhold til nivået fra 1990. I 1996 sto veitrafikken for 5 % av Norges samlede svovelutslipp. I dag inneholder diesel langt mer svovel enn det bensin gjør, og det er derfor viktig å ta i bruk diesel med lavere innhold.

Ved siden av å bidra til dannelsen av sur nedbør blokkerer høye svovelkonsentrasjoner i eksosen muligheten til å også redusere andre utslipp fra dieselkjøretøy. Per i dag finnes det allerede partikkelfeller til bilenes eksosanlegg. De kan redusere utslippene av skadelige partikler med opp til 90 %. Dessuten arbeides det med å utvikle katalysatorer for også å redusere utslippene av skadelige gasser. Hverken partikkelfellen eller katalysatorene tåler det høye svovelinnholdet i dagens konvensjonelle diesel.

Den nye lavsvoveldieselen er foreløpig ikke tilgjengelig i ren form ved bensinstasjonene. I steden for selges den som tilsetning til konvensjonell diesel. Etter en rekke negative oppslag i media har flere politiske partier derfor tatt til orde for en revurdering av den nye avgiften. Det syntes Bellona ikke er riktig. Miljøeffekten per volumenhet lavsvoveldiesel er den samme uansett om den er tilsatt konvensjonell diesel eller ikke. Vi er imidlertid ikke tilfredse med denne løsningen, og mener at målet må være å hurtigst mulig erstatte all konvensjonell mineraldiesel med lavsvovelalternativet. I så måte er det viktig å ikke fjerne oljeselskapenes incitament til dette, til syvende og sist er det dem det står på nå.

Biodiesel – et svovelfritt alternativ

Til tross for den siste tidens fokus på økte dieselavgifter er det få som er klar over at det finnes et rimelig, fullgodt alternativ til vanlig diesel. De fleste biler med dieselmotor kan benytte det fornybare drivstoffet biodiesel. I Norge er biodiesel omtrent kr 2,00 billigere enn vanlig mineraldiesel. Det burde derfor være mere enn den positive miljøeffekten som gjør drivstoffet interessant.

Biodiesel er laget med utgangspunkt i planteolje fra raps- og rybsplantene. Rest-produktet etter oljefremstillingen er proteinrikt, og kan inngå i dyrefor.

I og med at biodiesel produseres fra en fornybar resurs bidrar drivstoffet i langt mindre grad enn vanlig diesel til å øke atmosfærens CO₂-innhold. Utslippene er imidlertid ikke helt eliminerte, og de kommer først og fremst fra foredlingsprosessen, hvor det vanligvis brukes naturgassbasert metanol.

Ved siden av å bidra til kraftig reduserte CO₂-utslipp inneholder ikke biodiesel svovel, og utslippene av hydrokarboner er dessuten også lavere enn for mineraldiesel. Drivstoffet fremstår derfor som et mindre miljøbelastende alternativ, og er derfor ikke avgiftsbelagt. Biodiesel kan brukes enten i ren form eller tilsettes vanlig mineraldiesel. Miljøeffektene blir uansett de samme per volumenhet.

I flere av landene i Europa tilbys biodiesel i langt større kvanta enn i Norge. I Tyskland er det hele 1000 tankestasjoner, og i Sverige er det 65. I Norge har vi kun 1 pumpe. Den eies av Hadelandsfirmaet Habiol, som leverer drivstoff til anslagsvis 80 – 100 biler i dette området. Sammen med Norsk Hydro kommer de sannsynligvis til å bygge Norges første raffineri i nær fremtid. På sikt er det ikke umulig at vi kan få en situasjon hvor biodiesel har en andel på 5 % av landets totale dieselforbruk.