![](https://network.bellona.org/content/uploads/sites/2/2024/07/ea916b65-f047-4eda-a736-540424864f06.jpg)
Vårt program på Arendalsuka
Bellona bidrar på 50 arrangementer under Arendalsuka som går av stabelen 12. til 16. august. Temaene strekker seg fra atomkraft, karbonfangst og -lag...
Nyheter
Publiseringsdato: 1. november, 2000
Skrevet av: Marius Holm
Nyheter
Norge har i dag nærmere 80 golfbaner, og en rekke nye planlegges. Bygging av golfbaner møter sterk motstand fra særlig Natur og Ungdom, som mener det er uforsvarlig å redusere Norges evne til å produsere mat, samtidig som vi importerer halvparten av maten vi spiser.
Tidoblet avrenning
Ødeleggelse av matjord er imidlertid ikke den eneste negative miljøeffekten av golfbaner. I følge Jordforsk er det en rekke kritiske faktorer ved etablering av nye baner. Fjerning av skog, drenering og bygging av parkeringsplasser er inngrep som kan gi økt avrenning til lokale resipienter. Oppdyrking av skog vil gi 5-10 ganger høyere avrenning av nitrogen og fosfor fra arealene, samtidig som golf medfører et høyere aktivitetsnivå i form av trafikk, sanitæranlegg og servering. Jordforsk advarer derfor mot lokalisering av golfbaner i nedbørsfeltet til drikkevannskilder.
Manglende dokumentasjon om sprøytegift
I USA og Japan rapporteres det om overhyppighet av sykdommer hos både spillere og ansatte på golfbaner. Greenkeepere har blitt syke etter sprøyting, og både overflate- og grunnvann har blitt forurenset. I følge Norges Golfforbund sprøytes det derimot lite på norske baner. Insekticider brukes ikke, ugrassprøyting er begrenset til en gang hvert fjerde år, mens soppmidler brukes flere ganger hver høst. Det foreligger ingen undersøkelser om avrenning av sprøytegifter fra golfbaner i Norge, og Jordforsk mener det er behov for overvåkning. Bruken av sprøytegifter er konsentrert om velfriserte Greens og Tees, som utgjør under 10 prosent av banearealet. Disse baneelementene har gjerne drenering og jordforhold som skiller seg klart fra vanlige jordbruksareal, noe som øker usikkerheten om miljøvirkninger.
Bellona bidrar på 50 arrangementer under Arendalsuka som går av stabelen 12. til 16. august. Temaene strekker seg fra atomkraft, karbonfangst og -lag...
Tang og tare har en lang historie som gjødsel i Norge. Bønder og småbrukere langs kysten pleide å hente store mengder tang i fjæra. Nå vil Mattilsyne...
Bellonas atomeksperter frykter at Russland vurderer å restarte en av atomreaktorene ved atomkraftverket Zaporizhzhia. Det vil føre til en eskalering ...
Kræsjkkurs om atomkraft. Rammeverk for CCS i Norge. Grønn gruvedrift. Virkemidler som virker for grønn industri. Rapport om bærekraftige batterier. I...