Høringsuttalelse tiltaksutredningen for luftkvalitet i Oslo

Oslo Kommune, Samferdselsetaten
Postboks 6703, Etterstad
0609 Oslo

12/11-2004

Høringsuttalelse tiltaksutredningen for luftkvalitet i Oslo

Bellona mener at tiltaksutredningen med handlingspakker for luftkvalitet i Oslo, er et godt gjennomarbeidet dokument, med mange bra forslag til tiltak for å bedre luftkvaliteten i Oslo med hensyn på PM10 og NOx.

 

Det er helt riktig når utredningen anbefaler å knytte tiltakspakken for luftkvalitet opp mot klima- og energihandlingspakken for Osloregionen, og prioritere de tiltakene som gir gevinst både når det gjelder klimagassutslipp og lokal luftforurensing. Utredningen for luftkvalitet viser at de største utslippene av PM10 stammer fra oppvarming av husholdninger og fra transportsektoren. Utslippene av NOx har sitt opphav i utslipp fra transport og oppvarming av næringsbygg. Bellona vil derfor fokusere på to tiltak som verken vies stor oppmerksomhet i verken klima- og energihandlingspakken eller tiltaksutredningen for luftkvalitet:

1. Bruk av hydrogen i transportsektoren
2. Produksjon av biogass fra nedbrytbart avfall til bruk i transportsektoren og i fjernvarmeanlegg

1. Bruk av hydrogen i transportsektoren
Det er underlig at hverken klima- og energihandlingspakken eller tiltakspakken for luftkvalitet legger vekt på innføring av hydrogen som drivstoff, i og med at dette er et tiltak som på sikt vil kunne gi betydelig reduksjon i forhold til lokal luftforurensing og lavere CO2-utslipp. Bellona viser til diverse rapporter (f.eks. Choudry et al, 2002 og Jordanger et al, 2002) som viser at hydrogen som energibærer i transport er miljøvennlig både når det gjelder energieffektivitet, CO2-utslipp og NOx utslipp. I Grønnboken om forsyningssikkerhet har EU satt som mål at 20% av transportsektoren skal dekkes av alternative drivstoff innen 2020 (EU kommisjonen, 2002). Biodrivstoffdirektivet pålegger medlemslandene et mål om at 2% av energiinnholdet i drivstoff skal stamme fra hydrogen innen 2015 og tilsvarende 5% innen 2020 (EU-direktiv Promotion of biofuels and other renewable fuels for transport, 2003). På grunn av den høye virkningsgraden som forventes av fremtidens hydrogenbaserte drivverk vil dette bety omlag den dobbelte prosentsats av kjøretøyparken. Oslo kommune bør bidra til at et slikt mål kan nås.

Per i dag eksisterer det ikke hverken infrastruktur (fyllestasjoner, distribusjonssystemer osv) eller kjøretøyer for hydrogen. Det eksisterer nærmest ingen teknologiske barrierer ved å anvende hydrogen i transportsektoren på en sikker og praktisk måte, så lenge bruken er begrenset til kjøretøy med et forutsigbart kjøremønster og med små krav til rekkevidde. De teknologiske barrierene opptrer så snart hydrogen introduseres i privatbiler eller kjøretøy med krav om lang rekkevidde.

Bellona har kjøpt Nordens to første hydrogenbiler vel vitende om at nettopp hydrogen er framtidens drivstoff. Miljøet er avhengig av ny teknologi, og med hydrogen på tanken kan eneste utslipp være rent vann. Siden hydrogen som drivstoff er nytt for de fleste, vil Bellona gjennom disse første hydrogenbilene lokke fram interesse og investeringsvilje i denne “nye” teknologien. Sammen med AGA AS har vi satt opp en enkel fyllestasjon. Bellona oppfordrer Oslo Kommune til å bidra til å legge til rette for bruk av hydrogen i transportsektoren. Oslo kommune bør være en pådriver for å få igangsatt prosjekter med sikte på oppbygging av fyllepunkter for hydrogen og anskaffelse av hydrogenkjøretøy. Dette kan gjøres ved at det bevilges midler til demonstrasjonsprosjekter, hvor formålet er oppbygning av infrastruktur for hydrogenproduksjon og -distribusjon, eller anskaffelse av hydrogenkjøretøy. Oslo kommune bør også bruke loven om offentlig anskaffelse av produkter og tjenester aktivt i anbudsrunder. Anskaffelse av hydrogenkjøretøy i bilparker er et miljøkriterium som bør benyttes i større grad.

2. Produksjon av biogass fra nedbrytbart avfall
Norge skal etter planen forby deponering av nedbrytbart avfall før 2009 (Statens Forurensingstilsyn, 2003). Per i dag havner store ressurser på deponi og fortsatt brennes ressursrikt våtorganisk avfall. Bellona mener at det ikke finnes noen grunn til å vente helt til 2009 med å innføre et deponiforbud for nedbrytbart avfall. Et regionalt deponiforbud fra 2006 vil gi incentiv til å ta i bruk det nedbrytbart avfallet som den ressursen det er. Dette kan ha store effekter når det gjelder å bedre luftkvaliteten i Oslo samt å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren og bygningsmassen.

Råtning av lett nedbrytbare fraksjoner, våtorganisk avfall og avløpsslam for å lage biogass for så å lage hydrogen utpeker seg derfor som et godt alternativ. En kan da trekke ut energien i avfallet samtidig som man oppnår en etterbruk som for eksempel jordforbedringsmiddel. Biodrivstoffdirektivet setter klare målsetninger til andelen biobasertdrivstoff i transportsektoren. Ifølge artikkel 2 i direktivet regnes hydrogen fra biomasse eller avfall som biodrivstoff, eller biohydrogen (EU-direktiv Promotion of biofuels and other renewable fuels for transport, 2003). Bellona mener at en satsning på biohydrogen fra våtorganisk avfall og avløpsslam bør prioriteres da dette vil gi reduserte eksosutslipp og gi bedre luftkvalitet.

Biogass kan også tas i bruk i fjernvarmeanlegg som produserer varme til oppvarming av bygningsmassen. Fjernvarme er ikke mere miljøvennlig enn ressursene den produseres fra. Per i dag benytter fjernvarmeanlegg både elektrisitet, mineralolje og CCA-impregnert trevirke som brensel til varmeproduksjon. Dette er ikke miljøvennlig og gir miljøskadlige utslipp, blant annet av PM10 og NOx. Biogass produsert fra forråtning av lett nedbrytbart avfall vil kunne erstatte bruk av mineralolje til fyring, både lokal og i sentrale fjernvarmeanlegg, og gi mindre lokal luftforurensing. Ved å ta i bruk biogass som oppvarmingskilde og drivstoff løser man et avfallsproblem, samtidig som man bidrar til lavere klimagassutslipp og mindre lokal luftforurensing i regionen.

3. Sammenhengen mellom miljøutfordringene i Oslo
Oslo kommune har den senere tiden produsert tre svært gode handlingsplaner for miljøtiltak, klima- og energihandlingspakken, avfallshandlingspakken for Oslo kommune 2005-2008, og tiltaksutredningen for luftkvalitet i Oslo. Bellona etterlyser en forståelse for sammenhengen mellom de ulike miljøutfordringene. Miljøproblemer er sammensatt, og nå må Oslo kommune snart utnytte de mulighetene som ligger i å løse flere miljøproblemer med god samordning av planene. Et eksempel er som vist ovenfor hydrogen- og biogassproduksjon fra forråtning av nedbrytbart avfall til bruk i transportsektoren og byggemassen. Miljøtiltak som monner krever at man ser sammenhengen mellom ulike sektorer i samfunnet. Oslo kommune har nå opparbeidet seg et godt faktagrunnlag for nettopp det. Nå må dette brukes kreativt slik at miljøtiltak på et område også får positive effekter på andre områder. Bellona står til disposisjon for ytterligere diskusjon vedrørende foreslåtte tiltak og gjennomføring av planene for miljøtiltak i kommunen dersom det ønskes.

Bibliografi

  • Chourdry. R et al: GM Well-to-wheel analysis of energy use and greenhouse gas emissions of advanced fuel/veichle systems – A European study, 2002
  • EU-direktiv: Promotion of biofuels and other renewable fuels for transport, Official Journal of the European Communities, 2003
  • EU kommisjonen, Towards a European strategy for the security of energy supply, 2002
  • Jordanger. E et al: Hydrogen som energibærer, energi og kostandsregnskap for utvalgte energikjeder, SFT, 2002
  • Statens Forurensingstilsyn: Høringsforslag for nedbrytbart avfall, 2004

Med vennlig hilsen,

____________________
Gunnar Grini
Fagmedarbeider Bellona