Miljøpatruljen:

Representanter fra kommunene Re, Holmestrand, Sande og Svelvik deltok på møtet, og presentasjonene og diskusjonene i etterkant fokuserte på tre viktige områder: 1) Rehabiliteringen av Langøya, 2) diskusjon knyttet til sydbruddet og dobbel bunntetting, samt 3) NOAHs muligheter for å motta forurensede sedimenter bl.a. massene som planlegges dumpet i Dramstadbukta.

Rehabilitering av Langøya
Mange års drift har satt sitt preg på Langøya, og NOAH er pålagt å tilbakeføre øya til sin opprinnelige form. Uttak av kalkstein over lang tid har resultert i to store dagbrudd, nordbruddet og sydbruddet. Nordbruddet har blitt benyttet til å behandle ulike avfallsfraksjoner. Bl.a. blir store mengder syreavfall fra Kronos Titan i Fredrikstad og basisk flyveaske fra våre skandinaviske naboer nøytralisert og lagret som gispformasjoner. I tillegg har anlegget tatt i mot forurenset grunn og forurensede sjøsedimenter. De to bruddene har til sammen en kapasitet på omlag 10 millioner m³.

Photo: Foto: Bellona/Marius Dalen

Når de to bruddene er fylt opp med behandlet avfall trengs det store mengder masse for å dekke til deponiene, til sammen 1,2 millioner m³ kalkstein. Dette må lagres på øya og høyeste lagringsplass vil rage 20 meter over terrenget. Alternativt kan man ta i mot steinmasser utenfra, men da reduseres kontrollen NOAH har både på riktig steintype og tilstrekkelig tildekkingsmateriale. Tildekkingsoperasjonene starter i 2020-2025, avhengig av oppfyllingsgrad i deponiene.

Er sydbruddet tett?
Nordbruddet er nå nesten fullt og mottak av avfallsmasser vil i fremtiden behandles og deponeres i sydbruddet. Det har vært mye diskusjon rundt sydbruddets egnethet som deponi, bl.a. har sprekkdannelser i kalkfjellet reist spørsmål om deponiet vil være tett.

Fordi vannivået i deponiet hele tiden vil ligge under vannivået utenfor skapes et undertrykk i sydbruddet, og en eventuell vannstrøm vil følgelig bevege seg utenfra og inn. Det vil derfor ikke oppstå noen lekkasje av forurensning ut fra deponiet. Overskuddsvann i deponiet pumpes gjennom renseanlegget på øya før det pumpes ut i sjøen igjen. Med kontroll både på renseprosessen og overvåkning av det marine miljø utenfor Langøya er Bellona trygge på den virksomheten NOAH bedriver. Men det er viktig at både vi som en miljøorganisasjon og de omkringliggende kommuner følger opp driften på anlegget og peker på mulige utbedringer og utfordringer ved driften på øya.

Photo: Foto: Bellona/Marius Dalen

Mottak av forurensede sedimenter
Et 30-talls havne- og fjordområder i Norge er såpass forurenset av ulike miljøgifter at Mattilsynet fraråder konsum av enkelte typer fisk og skalldyr fra disse områdene. Det er imidlertid satt i verk en rekke planarbeider for å rydde opp etter disse gamle miljøsyndene. Og det er gjennomført enkelte pilotprosjekter i flere forurensede områder, men med varierende resultat.

I disse dager pågår det en kamp mot dumping av forurensede sedimenter i Dramstadbukta i Drammensfjorden. Massene det er snakk om er klassifisert som “meget sterkt forurenset” av miljøgiften TBT, og er foreslått dumpet med slipplekter, noe som utvilsomt vil medføre en spredning av miljøgifter i området. Som en alternativ løsning kan massene leveres til deponiet på Langøya og sikres forsvarlig håndtering uten spredning av forurensning til miljøet. Gjøres det tar NOAH på seg ansvaret for de forurensede massene. En ren dumpingoperasjon, som foreslått i Dramstadbukta, pulveriserer ansvarsforholdet, og det er lite sannsynlig at noen vil bekoste en oppryddingsaksjon om spredningen av miljøgifter blir for stor.