Bellonas leder, Frederic Hauge, er opprørt over at en finansinstitusjon, som selv skryter av å være i toppskiktet når det gjelder å ta samfunns- og miljøansvar, vil bidra til å etablere en destruktiv cellulosefabrikk på tross av store protester fra både lokalbefolkning, miljøvernere og argentinske myndigheter. ”Dette må Nordea snarest trekke seg ut av. Hvis ikke, vil Bellona oppfordre til massiv boikott av banken inntil den i det minste begynner å følge sine egne etiske retningslinjer!”

Nordea er långiver til Orion-prosjektet til det finske treforedlingsselskapet Metsä-Botnia (Botnia), som er eid av tre andre finske selskaper, bl.a. UPM-Kymmene, der den norske Statens Pensjonsfond – Utland (”Oljefondet”) ved siste årsskifte hadde investert nesten 400 millioner kroner. Fabrikken har vært under bygging siden midten av 2005 og er planlagt å få en kapasitet på 1 million tonn papirmasse. Den totale investeringen beregnes å komme opp i én milliard am. dollar. Det spanske selskapet ENCE har et tilsvarende prosjekt like i nærheten, også den ved Uruguay-elven, som er livsnerven til flere hundre tusen mennesker i grenseområdet mellom Uruguay og Argentina.

Økt utslipp av farlige miljøgifter
Fabrikkene skal bygges med en gammel teknologi, som iflg. CEDHA vil bli utfaset i EU i løpet av 2007 på grunn av strengere miljøkrav. Disse prosjektene som vil bruke en klorbasert blekemetode forventes å bidra til en betydelig økning i utslippene av de farlige miljøgiftene dioksiner og furaner. Den generelle luftkvaliteten vil også bli betydelig forverret på grunn av stinkende og helseskadelige hydrogensulfidutslipp. Fra før av sliter innbyggerne i området med at de enorme eukalyptusplantasjene, som produserer råstoffet, legger beslag på store ferskvannsressurser. Dette gjør det stadig vanskeligere for fattige småbønder å skaffe det nødvendige vannet. Eukalyptusplantasjene, som dekker mange tusen kvadratkilometer i området rundt, har også forårsaket storstilt rasering av verdifullt biologisk mangfold.

I april deltok 80.000 mennesker i en demonstrasjon som blokkerte grensebroene mellom Argentina og Uruguay. Forholdet mellom de to landene blir stadig mer spent, og Argentina har til og med trukket Uruguay inn for den internasjonale domstolen i Haag. Det er dessuten mistanker om grov korrupsjon, og Eva Joly, spesialrådgiver for NORAD prøver nå å brakt klarhet i dette.

I april trakk den en nederlandske storbanken ING tilbake et lånetilsagn til Botnia på 480 millioner amerikanske dollar etter massivt påtrykk utenfra. Nordea henviser selv til taushetsplikten overfor sine kunder og vil hverken avkrefte eller bekrefte at de er involvert i finansieringen. På generell basis hevder de imidlertid at de ikke har gjort noe galt og mener at de alvorlige anklagene må tas opp direkte med Botnia og uruguayiske myndigheter. Det betyr åpenbart ingenting at en annen bank allerede har trukket seg ut og at International Finance Corporation (IFC), en del av Verdensbanken, som også vurderer å yte lån til selskapet, er langt mer åpne om sin rolle (se link lenger nede).

CEDHAS hovedanklager mot prosjektet:

· Brudd på menneskerettigheter og internasjonal miljølovgivning

· Brudd på FNs Global Compact (retningslinjer for god forretningsførsel)

· Brudd på United Nations Statement by Financial Institutions on the Environment & Sustainable Development

· Brudd på UN Human Rights Norms for Transnational Corporations

· Brudd på ILO-konvensjoner

· Brudd på Uruguays lover

· Brudd på internasjonal bilateral lov under Uruguay-elvetraktaten

Bellona vil følge saken videre, men anbefaler sine lesere å gjøre seg bedre kjent med denne alvorlige saken på nettsidene i feltet for eksterne linker til høyre på denne siden. Vi vil også be våre lesere om å ta kontakt med Nordea for å uttrykke sin bekymring for dette prosjektet som på så mange måter bryter med viktige prinsipper for menneskerettigheter og bærekraftig utvikling.