Hva kan vi gjøre?

Tidligere har vi kommet langt i å løse både problemet med sur nedbør og hull i ozonlaget. Nå står vi overfor vår største utfordring noensinne: å løse klimaproblemene.

Klimaproblemene skyldes i stor grad forbrenning av kull, olje og gass, noe som fører til at CO₂-utslippene øker. I verden i dag er det en økende energietterspørsel både fra vestlige land og fra land som gjennomgår omfattende industrialisering. Denne utviklingen er ikke bærekraftig, verken med tanke på økt energibehov eller utslipp av klimagasser. Det er derfor behov for å redusere det totale energiforbruket, samtidig som man trenger en internasjonal satsing på å redusere utslipp av klimagasser. Ifølge FNs klimapanel må vi redusere utslippene av klimagasser som CO₂ med 50-80 prosent de neste 50 årene for å unngå dramatiske klimaendringer.

Bellona anbefaler følgende tre tiltak for å løse klimaproblemene:

• Økt energieffektivisering ved alle typer energibruk.
• Økt produksjon av fornybar energi som sol-, vind-, vann-, bioenergi og liknende.
• Rensing av CO₂ (CO₂-håndtering) fra store utslippskilder som kull-, gass- eller biokraftverk, og fra store industriutslipp. CO₂-håndtering kan også brukes ved produksjon av renere drivstoff som for eksempel hydrogen.

Fornybar energi

De største CO₂-utslippene kommer i dag fra kraftproduksjon. Fornybare energikilder som vannkraft, bioenergi, vindenergi, fjernvarme og solenergi vil derfor kunne bidra til store utslippsreduksjoner ettersom de er utslippsfrie. Bellona mener fornybare energikilder må tas i bruk umiddelbart. I transportsektoren må man redusere bilenes energiforbruk, og erstatte bensin og diesel med rene energibærerer som biodrivstoff, batterier og hydrogen. Hydrogen er ingen energikilde, men en energibærer. Fordelen med hydrogen er at den ved forbrenning kun slipper ut ren vanndam. Hydrogen kan produseres både fra fornybare energikilder og fra gass som er renset med CO₂-håndtering.

Biodrivstoff er plantebasert og dermed CO₂-nøytralt. Dette er fordi klimagassene som slippes ut ved forbrenning allerede er en del av det naturlige kretsløpet, i motsetning til fossile brennstoffer som ved forbrenning tilfører ny CO₂ til atmosfæren.

Dessverre er det slik at fornybare energikilder per i dag ikke kan dekke hele verdens energibehov. Selv om verdenssamfunnet hadde satset fullt og helt på disse strategiene, så vil det i flere tiår fremover være et stort gap mellom verdens energibehov og den tilgjengelige mengden fornybar energi. Dette skyldes at det tar tid å legge om hele verdens energiproduksjon.

CO₂-håndtering

I en tid fremover vil vi måtte fortsette med å bruke fossile brennstoffer som olje, kull og gass, for å klare å møte verdens energibehov. For å unngå klimagassutslipp er det imidlertid avgjørende at man tar i bruk CO₂-håndtering. Dette innebærer at man skiller ut og renser CO₂ ved forbrenning av fossil energi. Rensingen kan foretas med forskjellige metoder, og etterfølges av permanent deponering og lagring av CO₂ i geologiske formasjoner på havbunnen. CO₂-håndteringsteknologien er allerede tilgjengelig til å tas i bruk i stor skala. Norge ligger langt fremme i dette arbeidet, og de planlagte gasskraftverkene på Kårstø, Mongstad og Tjeldbergodden vil bli pionйranlegg både nasjonalt og internasjonalt. CO₂-håndtering er en god, midlertidig løsning som raskt vil kunne gi store kutt i verdens klimautslipp. I tillegg vil CO₂-håndteringsteknolgien kunne bli en viktig eksportartikkel for Norge.

Energieffektivisering

All energiproduksjon har konsekvenser for miljøet i større eller mindre grad. Dagens vekst i energiforbruket er ikke bærekraftig, men det ligger et enormt potensial for energireduksjon gjennom energieffektivisering. Kostnadene er lavere for én kilowattime (kWh) spart enn for én kilowattime ny produksjon. Den mest miljøvennlige og billigste energien er derfor den vi ikke bruker! Energieffektivisering må igangsettes industrien, næringslivet, transportsektoren og i hjemmene. Det er mye energi å spare både ved riktigere bruk og ved mer energieffektive produkter. Europakommisjonen har som målsetting å øke energieffektiviseringen med 20 prosent innen 2020, og dermed redusere energiforbruket med 13 prosent innen 2020. I Norge regner Bellona med at det er mulig å kutte strømforbruket med 10-15 prosent innen 2020.

Konkrete tiltak

Som du har sett av teksten over er det mange ting som kan gjøres for å redusere klimagassutslippene våre, og dermed begrense den globale oppvarmingen. Under vil du finne konkrete ting du som privatperson kan gjøre for å bidra til et bedre miljø. Du vil også finne hva Bellona skal gjøre i årene som kommer, i tillegg til hva vi mener næringslivet og norske myndigheter bør gjøre i kampen mot klimaendringene.

Hva skal Bellona gjøre:

1)Bidra til økt produksjon av fornybar energi (som for eksempel sol-, vind- og bioenergi), som kan erstatte bruken av olje, kull og gass.
2)Jobbe for mer effektiv bruk av energi innen transport, bygg og industri.
3)Delta i utviklingen av fangst og lagring av CO2 i Norge. Bidra til at rense-, transport- og lagringsløsninger for CO2 etter hvert kan brukes over hele verden.
4)Påvirke EUs klimapolitikk gjennom vår rolle som rådgiver i EUs teknologiplattform for kraftproduksjon med CO2-håndtering (The European Technology Platform on Zero Emission Fossil Fuel Power Plants).
5)Bidra til at biodrivstoff-biler, elbiler og hydrogenbiler erstatter bensin- og dieselbiler. Bellona jobber også med løsninger for mer miljøvennlig drivstoff til skip.

Hva kan du gjøre:

1)Still krav til politikerne, og stem på et parti med god klimapolitikk. Du kan for eksempel kreve at politikerne der du bor skal sørge for at kommunale bygninger bruker fornybar varme og strøm, og at de legger bedre til rette for kollektiv transport og miljøbiler.
2)Velg kollektiv transport eller en miljøvennlig bil. Skal du kjøpe ny bil, så bidra til at flere lavutslippsbiler kommer inn i bilparken vår. Elbiler slipper ikke ut CO2, og biler som går på biodrivstoff slipper ut langt mindre enn bensin- og dieselbiler. Velg uansett en bil som har lavest mulig CO2-utslipp.
3)Tenk energiøkonomisering til daglig både hjemme og på jobb. Spar strøm med enkle grep. Skru ned temperaturen inne. Bruk tidsstyring av panelovner og motorvarmer. Slukk lyset i et rom du går ut av og bruk sparedusj og sparepærer. Det er mange ting du kan gjøre i boligen din. Etterisoler vegger og vinduer, bruk andre oppvarmingskilder enn olje og gass. Utfordre din bedrift til å bli bedre på energieffektivisering.
4)Velg miljøvennlig oppvarming. Bytt ut panelovner og olje med mer miljøvennlige alternativer som varmepumpe, pelletsovner eller rentbrennende vedovner. Hvis du skal bygge hus kan du gjøre mye mer, som for eksempel å isolere ekstra, installere solfangeranlegg, vannbåren varme og geovarme.
5)Unngå unødvendige reiser med fly. Det er viktig å oppleve verden, men begrens flyingen så mye du kan.
6)Spis middag uten kjøtt minst en gang i uken. Kjøttproduksjon er svært ressurskrevende, og kutter du ut kjøtt på en av ukedagene, minsker CO2 – utslippet ditt med 170 kilo i året.

Hva bør næringslivet gjøre:

1)Redusere utslippene fra egen kjernevirksomhet.
2)Redusere strømforbruket og bruke miljøvennlig oppvarming. Kjøpe strøm fra fornybare energikilder. Installere styringssystem for varme, lys og ventilasjon.
3)Bruke miljøvennlige biler. Velge elbiler eller biler som går på biodrivstoff i stedet for vanlige bensin- og dieselbiler.
4)Unngå unødvendige flyreiser. Bruk i stedet videokonferanser når det er mulig.
5)Invitere de ansatte til dialog om klimaspørsmål og forbedringsmuligheter. Motivasjon og kunnskap er viktig for å få en forandring. Støtt en miljøorganisasjon eller et godt miljøprosjekt.

Hva bør norske myndigheter gjøre:

1) Legge til rette for økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering gjennom effektive støtteordninger.
2) Investere i CO2-håndtering for å utvikle teknologi som kan redusere utslipp fra norsk kraftproduksjon og prosessindustri.
3)Erstatte forurensende gassturbiner på oljeplattformer med ren energi.
4)Innføre biodrivstoff i transportsektoren og bioenergi til oppvarming.
5)Ha en gjennomtenkt miljøstrategi for alle offentlige innkjøp. Staten bør benytte elbiler, biodrivstoffbiler og andre miljøeffektive biler som tjenestebiler, og offentlige bygg bør erstatte fyringsolje og el-oppvarming med biovarme, varmepumper eller fjernvarme.