Norsk Hydro vil letebore på Snøhvitfeltet august neste år. Bellona har siden 1992 kjempet mot olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. I 1993 aksjonerte Bellona og Natur & Ungdom mot Shells boring. Statoil måtte møte i retten for å forsvare lovligheten av sin boring. Namsretten bekreftet da Bellonas påstander om at oljevernberedskapen i Barentshavet ikke er god nok i forhold til miljøkonsekvensene og de spesielle værforholdene.

Forrige gang Hydro ville lete etter olje på Snøhvitfeltet var høsten 1998. Da stoppet oljedirektoratet planene med den begrunnelse at riggen Hydro ville bruke ikke egnet seg for boring i Barentshavet. Kombinasjoner av mørketid, tåke, kulde, is og faren for ising er faktorer som gjør at oljevernberedskapen har betydelige begrensninger. Barentshavet er derfor et høyrisikoområde hvor myndighetene krever spesialiserte rigger.

Barentshavet er et av verdens viktigste sjøfuglområder, og ingen leteboring her kan forsvares dersom det skal tas hensyn til naturverdiene. Snøhvitfeltet ligger utenfor Sørøya i Finnmark, hvor det finnes 26 arter med bestander av internasjonal verdi, og ytterligere 8 arter med bestander av nasjonal verdi. Nord-vestsida av Sørøya er et meget rikt sjøfuglområde med flere fuglefjell med mellom 10.000 og 100.000 hekkende individer. Et oljeutslipp fra Snøhvitfeltet kan derfor få dramatiske konsekvenser. Nå må oljeselskapene og myndighetene sette fokus på hva som kan gjøres i Nordsjøen, i stedet for å lete etter olje i sårbare områder.

De tre oljeselskapene som har lisenser i området ved Snøhvitfeltet, er i disse dager i sluttforhandlinger om bruk av en felles rigg i området. Beslutningen tas i løpet av desember, sier seksjonssjef i Norsk Hydro, Dag Ofstad til NRK Finnmark i dag.