Billigere enn å sponse CO2-utslipp

48cb6edc214d707fdeb04b19580b2f2c.jpeg Photo: Maria Jorem, Bellona

På et miniseminar på Stortinget i dag la Bellona fram en startpakke for CO2-fri gasskraft. – Med disse vilkårene mener vi at forurensningsfrie gasskraftverk vil bli raskere realisert, sier Erik Sauar. Det finnes betydelige muligheter for å endre rammevilkårne og dermed framskynde bygging av CO2-fri gasskraft i Norge slik både Regjeringen og Stortingsflertallet hevder at de ønsker, skriver Sauar i Bellonas forslag til startpakke.

Den konkurranseutsatte delen av kraftprisen utgjør omlag en tredjedel av den prisen sluttbrukerne betaler for elektrisk kraft, mens investeringsavgift, elavgift og merverdiavgift utgjør mer enn halvparten. Det er altså betydelig rom for å forandre på de økonomiske rammevilkårene.

Bellona foreslår å gi forurensningsfri gasskraft omtrent de samme vilkår som vindkraft. Dette betyr blant annet offentlig deltagelse i etablering av CO2-infrastruktur, fritak for investeringsavgift og fritak for halv elavgift.

– Fritaks- og tilskuddsordningene bør vare i 5-10 driftsår for hvert anlegg som blir ferdigstilt før 2008 slik at kraftprodusentene ikke opplever at det
er gratis å slippe ut CO2 i de første viktige driftsårene. Etterhvert som kvoteplikten trer i kraft, vil dermed fritaksordningene bli borte, sier Sauar. Han påpeker at dette blir billigere enn å tillate gratis utslipp av CO2. – Årsaken er at det er dyrere å etterrense enn å starte rent, sier økonomiekspert i Bellona Erik Sauar.

Rettferdig konkurransevilkår
Med rettferdige konkurransevilkår hvor miljøkostnadene betales av forurenser/kunde vil CO2-fri gasskraft være konkurransedyktig med all annen ny produksjonskapasitet. Flere av våre naboland har de senere årene utviklet relativt gode virkemidler for å inkorporere de eksterne miljøkostnadene ved forbruk av ulike former for energi. I Norge har dette arbeidet imidlertid sakket akterut, og det legges heller ingen avgifter på import av kull- og atomkraft. Dermed får ikke CO2-fri gasskraft i Norge den fordelen det burde ha hatt i et effektivt og rettferdig marked.

Andre land har store avgifter på forbruk av elektrisk kraft, som blant annet finansierer produksjon av ren energi. I prinsippet er prisen i disse markedene økt for at strømprisen skal kunne reflektere miljøkostnadene noe bedre. Men når Norge importerer kullkraft fra Danmark og selger den videre til norske forbrukere uten å betale en brøkdel av den avgift som danskene betaler for bruk av kullkraft, får vi en kortslutning i den nordiske energipolitikken. Dermed blir det den dårligste miljøløsningen som favoriseres sterkest av vårt økonomiske system.

Omlag en tredjedel av merkostnadene for CO2-fri gasskraft er knyttet til transport og deponering av CO2 i reservoarene. Kostnadene vil derfor reduseres betraktelig dersom man gjør dette koordinert i større skala og dersom det offentlige kan tavære med å ta ansvar for denne infrastrukturen.

Det finnes en rekke ulike tiltak for å støtte CO2-fri gasskraft. Det helt avgjørende suksesskriteriet for valg av “startpakke” er imidlertid at den må stimulere de kommersielle interessene til å investere i bygging og drift av slike anlegg, slik at de på eget initiativ setter igang prioritert forskning og teknologiutvikling på nøkkelproblemene slik kraftprodusentene selv ser dem.