Nyheter

Forslag til startpakke for «CO2-fri» gasskraft

Publiseringsdato: 21. februar, 2000

Skrevet av: Erik Sauar

Bellona har tidligere argumentert for en satsing på "CO2-fri" gasskraft i Norge. Vi vil her gi en kort oppsummering av grunnlaget for og innholdet i en startpakke for "CO2-fri" gasskraft.
22/02-2000

Forslag til startpakke for «CO 2 -fri» gasskraft

Bellona har tidligere argumentert for en satsing på «CO 2 -fri» gasskraft i Norge. Vi vil her gi en kort oppsummering av grunnlaget for og innholdet i en startpakke for «CO 2 -fri» gasskraft.

1. Mer rettferdige konkurransevilkår

Med rettferdige konkurransevilkår hvor miljøkostnadene betales av forurenser/kunde vil «CO2-fri» gasskraft være konkurransedyktig med all annen ny produksjonskapasitet. Flere av våre naboland har de senere årene utviklet relativt gode virkemidler for å inkorporere de eksterne miljøkostnadene ved forbruk av ulike former for energi. I Norge har dette arbeidet imidlertid sakket akterut og det legges heller ingen avgifter på import av kull- og atomkraft. Dermed får ikke «CO2-fri» gasskraft i Norge den fordelen det burde ha hatt i et effektivt og rettferdig marked.

Andre land har store avgifter på forbruk av elektrisk kraft, som blant annet finansierer produksjon av ren energi. I prinsippet er prisen i disse markedene økt for at strømprisen skal kunne reflektere miljøkostnadene noe bedre. Men når Norge importerer kullkraft fra Danmark og selger den videre til norske forbrukere uten å betale en brøkdel av den avgift som danskene betaler for bruk av kullkraft, får vi en kortslutning i den nordiske energipolitikken. Dermed blir det den dårligste miljøløsningen som favoriseres sterkest av vårt økonomiske system.

Ut over de rent miljøpolitiske grunner til å satse på «CO2-fri» gasskraft, bør det også legges til at hensyn til arbeidsplasser i Norge og langsiktig økonomisk og teknologisk utvikling av landet taler for en CO2-fri løsning.

Konklusjon:

Dagens misforhold i de økonomiske rammevilkårene må endres dersom man ønsker å framskynde byggingen av «CO2-fri» gasskraft i Norge.

2. Rammevilkår – rom for forandring

Den konkurranseutsatte delen av kraftprisen utgjør omlag en tredjedel av den prisen sluttbrukerne betaler for elektrisk kraft, mens investeringsavgift, elavgift og merverdiavgift utgjør mer enn halvparten. Det er altså betydelig rom for å forandre på de økonomiske rammevilkårene.

Kostnadene for «CO2-fri» gasskraft reduseres også betraktelig dersom CO2 får en verdi, f. eks. til å «presse ut» mer olje av reservoarene. I dag benytter man naturgass til dette formålet og nærmere 10 milliarder Sm3 årlig – tilsvarende 20 gasskraftverk – vil ikke kunne tas opp igjen senere. I tillegg kommer all gassen man av praktiske og økonomiske årsaker heller ikke vil ta opp igjen. Man kan derfor utifra et ressursforvaltningshensyn fatte en politisk beslutning om at andre injeksjonsgasser som CO2 og N2 skal foretrekkes fremfor naturgass der det er mulig.

Omlag en tredjedel av merkostnadene for «CO2-fri» gasskraft er knyttet til transport og deponering av CO2 i reservoarene. Kostnadene vil derfor reduseres betraktelig dersom man gjør dette koordinert i større skala og dersom det offentlige kan ta ett ansvar for denne infrastrukturen.

Konklusjon:

Det finnes betydelige muligheter for å endre rammevilkårne og dermed framskynde bygging av «CO2-fri» gasskraft i Norge slik både Regjeringen og Stortingsflertallet hevder at de ønsker.

3. Mulige tiltak

Det finnes en rekke ulike tiltak for å støtte «CO2-fri» gasskraft. Det helt avgjørende suksesskriteriet for valg av «startpakke» er imidlertid at den må stimulere de kommersielle interessene til å investere i bygging og drift av slike anlegg, slik at de på eget initiativ setter igang prioritert forskning og teknologiutvikling på nøkkelproblemene slik kraftprodusentene selv ser dem.

  • Fullskala anlegg

    Reduserte skatter (skattefri renter/avkastning)
    Støtte til fullskala anlegg (tilskudd)
    Fritak for avgifter (inv.-, el.- mv. avgift)
  • Produkt

    Stimulert etterspørsel etter «grønn el». (sertifisering)
    Stimulert etterspørsel etter CO2/N2 (ressursforvaltning)
  • Deponering

    Offentlig deltagelse i infrastruktur («SDØE»)
  • Forskning og Pilotanlegg

    Støtte til pilotanlegg (tilskudd) Delfinansiering av forskning (tilskudd)

    4. Startpakke

    Målet med satsingen er å stimulere bygging av «CO2-frie» gasskraftverk med:

      – en optimal produksjon
      – som kan fungere i ett kommersielt marked
      – såsnart det er lønnsomt

    Dette tilsier at støtten bør gis til:

      – fullskala anlegg
      – semikomersielle vilkår

    De mest hensiktsmessige virkemidlene for å få til dette er en «startpakke», der noen elementer gis varig gyldighet mens andre tidsbegrenses i 5-10 driftsår slik at Kyoto-mekanismene gradvis overtar som hovedvirkemiddel. Følgende virkemidler anbefales som elementer i en slik startpakke:

    (A) Ressursforvaltning og infrastruktur

    • Ut ifra ressurshensyn skal man benytte injeksjonsgasser som CO2 og N2 istedenfor naturgass der det er mulig. Avhengig av økonomien i oljefeltet og avstand til land kan dette vedtaket alene være tilstrekkelig til å utløse bygging av utslippsfri gasskraft.
    • Staten blir med og finansierer en koordinert infrastruktur for CO2-rør for utbygginger før 2008. (Det er lang tradisjon for offentlig deltagelse i etablering av infrastruktur: Vannforsyning, elektrisitet, kommunikasjon – veier, telefon, informasjonsteknologi etc. – kloakk og resirkulering.)

    (B)Skatte- og Avgiftslettelser

    • Fritak for investeringsavgift (ca. 0.7 øre/kWh)
    • Fritak for halv elavgift (ca. 4.3 øre/kWh)
    • Fritak for merverdiavgift i 5-10 driftsår (ca. 4 ø re/kWh)
    • Fritak for skatt på overskudd /renter i 5-10 driftsår (ca. 4 øre/kWh)
    • «Pilottilskudd»: Direkte støtte til full-skala demontrasjonsanlegg etter antall installert kW

    Det er selvfølgelig opptil Storting og regjering å lage den rette kombinasjonen, men dersom avgiftsfritak skal være hovedvirkemiddel, er man avhengig av et totalt fritak på over 10 øre. Det bør også presiseres at avgiftsfritak i hovedsak stimulerer gasskraft til alminnelig forbruk, der disse avgiftene i dag betales. Større industrikunder betaler i dag ikke disse avgiftene, og gasskraftverk med disse som kunde får dermed mindre nytte av avgiftsfritakene.