Bellonas juridiske gasskraft-betenkning

Hovedpunkter i Bellonas gasskraftbetenkning:

  • Den delen av instruksen som ber Regjeringen om å omgjøre Naturkrafts to utslippstillatelser innenfor forurensningslovens rammer er i praksis innholdsløs, fordi vilkårene for omgjøring i lovens § 18 ikke er oppfylt. På dette punktet går Lovavdelingen lenger enn Bellona i å fastslå at vilkårene i § 18 ikke er oppfylt. Konsekvensen av dette er at instruksen ikke kan gjennomføres.
  • Den delen av instruksen som innebærer at det for fremtiden ikke skal stilles strengere krav for utslipp av klimagasser fra norske gasskraftverk “enn det som i dag er vanlig i andre EØS-land legger i praksis opp til å unnta klimagasser fra realitetsbehandling etter forurensningsloven. Siden utslipp av CO2 og NOx må ha konsesjon etter forurensningsloven, noe også lovavdelingen legger til grunn, kan imidlertid et slikt vedtak bare fattes i lovs form. Dermed kan heller ikke denne delen av instruksen gjennomføres innenfor lovens rammer.

Instruksen er også rettslig problematisk i en rekke andre relasjoner:

  • Instruksens materielle innhold at det “ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som i dag er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land“, er neppe i samsvar med forurensningsloven § 11, 4. ledd som angir hvilke hensyn som kan vektlegges når det gis utslippstillatelser etter loven. Se også formålsbestemmelsen i § 1, grunnloven § 110 b. På dette punktet har lovavdelingen sammenfallende synspunkter.
  • Instruksen vil dersom den gjennomføres også bryte med prinsippet om at det skal settes utslippskrav som er basert på at de til enhver tid beste tilgjengelige teknologier (BAT) tas i bruk. Prinsippet er nedfelt som en retningslinje for praktiseringen av forurensningsloven i § 2 nr. 3, og er utdypet i EUs direktiv 96/61/EC om “integrated pollution prevention and control“. Direktivet er folkerettslig bindende for Norge, og er også et viktig moment ved tolkningen av forurensningsloven. Dette framgår også av lovavdelingens uttalelse.
  • Instruksens punkt om at framtidige krav om utslippsreduksjoner av NOx skal kunne oppfylles ved at en utbygger forplikter seg til å redusere utslippene i andre virksomheter enn sin egen er i strid med forurensningsloven. Også dette synspunktet er tiltrådt av lovavdelingen.

Konklusjon – konsekvenser av et vedtaket ikke er rettslig bindende
 
En kan dermed slå fast at instruksen – dersom den vedtas – ikke vil ha noen rettslig bindende virkninger. Stortinget kan ikke med rettslig bindende virkning pålegge Regjeringen å bryte de lover Stortinget selv har vedtatt. Det ville være overraskende om Stortinget skulle finne på å vedta en instruks som strider med dette helt elementære statsrettslige prinsippet. Skulle det likevel bli fattet et slikt vedtak, kan imidlertid Regjeringen se bort fra det, eller oversende det til forvaltningen som vil måtte konkludere med at Stortingets instruks ikke kan gjennomføres innenfor lovens rammer.