–En god begynnelse
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Nyheter
Publiseringsdato: 5. april, 2000
Skrevet av: Jens B. Smith
Nyheter
Oljeselskapet Shell og teknologiselskapet Siemens-Westinghouse har store planer i Norge. De ønsker å bygge et CO2-fritt gasskraftverk på Vestlandet allerede til høsten. I motsetning til andre kjente løsninger for CO2-fjerning baserer denne seg på brenselcelleteknologi, nærmere bestemt en fastoksid brenselcelle. Prinsippet har vært kjent lenge, men flere store teknologiske utfordringer har ikke latt seg løse før i den siste tiden.
Det var avisen Dagens Næringsliv som mandag 3. april kunne fortelle om de ambisiøse planene. Direktør Per-Olaf Hustad i Norske Shell er prosjektleder. I følge Hustad vil anlegget bli bygget enten på Kolsnes i Hordaland eller på Sola i Rogaland.
Det nye kraftverket er foreløpig ikke annet enn et lite testverk. Effekten er ikke høyere enn 250 kW, knapt nok til å dekke behovet til 15 norske boliger. Så vidt Bellona kjenner til er dette imidlertid det største kraftverket i sitt slag som noen gang er bygget. Siemens-Westinghouse har tidligere drevet et 100 kW anlegg av samme type i Nederland.
Eksosen fra anlegget består av vanndamp og CO2, og det er derfor enkelt å separere dem fra hverandre. Den fraskilte CO2-gassen kan enten deponeres i geologiske formasjoner som tomme oljefelt og underjordiske vannårer, eller den kan erstatte dagen injisering av vann og naturgass i operative felt på sokkelen. Det planlagte kraftverket kommer også til å avgi noe NOx, men fordi temperaturen i anlegget ikke overstiger 1000°C begrenses utslippene.
I første rekke er de nye CO2-frie gasskraftverkene tiltenkt for olje- og gassinstallasjoner offshore. På norsk sokkel er det omlag 100 gasskraftverk. De fleste av dem har svært lav virkningsgrad, og avgir i overkant av 20 % av Norges totale CO2-utslipp. De nye CO2-frie gasskraftverkene er imidlertid i stand til å utnytte opp til 70 % av energien i brenselet. Dersom spillvarmen også dras nytte av, til for eksempel oppvarming, blir virkningsgraden enda høyere.
På sikt ser selskapene for seg at teknologien også utnyttes til kraft og varmeproduksjon på land. Bellona har tidligere omtalt kraftverk basert på brenselcelleteknologi i rapporten Grønn Kraft & Varme. Vi har dessuten også et faktaark om fastoksid brenselceller som beskriver teknologien nærmere.
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Bellona-stifter Frederic Hauge jubler over at Morrow Batteries får 1,5 milliarder kroner i statlige lån, slik de har bedt om. – Jeg er lettet og stol...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...