Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 OSLO

Høringsuttalelse fra Bellona
Industrikraft Midt-Norges utslippssøknad for det planlagte kraftvarmeverket på Skogn

Nedenfor følger Miljøstiftelsen Bellonas høringsuttalelse til det planlagte kraftvarmeverket på Skogn. For mer utfyllende informasjon viser vi til våre kommentarer til konsekvensutredningen av 15. oktober 1999.

Innledning
Industrikraft Midt-Norge (IMN) søker om å få tillatelse til å slippe ut 1100 tonn NO_x, fra 0,45 til 2,36 mill. tonn CO2, ubetydelige mengder tungmetaller samt å få slippe ut oppvarmet sjøvann og ulike former for avløpsvann. Miljøstiftelsen Bellona kan ikke akseptere de omsøkte utslippsnivåene, og kan heller ikke se at de er basert på best tilgjengelig teknologi (BAT), noe som utdypes nedenfor. Vi stiller oss også undrende til at tungmetallmengdene ikke er estimert, tatt i betraktning at Norge har som mål å fase ut utslipp av tungmetaller.

Kommentarer til utslippsnivået av NOx
Industrikraft Midt-Norge søker om å slippe ut i gjennomsnitt 1100 tonn NO_x per år, og forsvarer dette nivået med at "Industrikraft Midt-Norge vil iverksette tiltak som holder de årlige NO_x-utslippene fra kraftvarmeverket på et lavt nivå. Dette vil baseres på naturens tålegrense, Norges forpliktelser mht. NO_x-reduksjoner, EU-krav (EØS) og best tilgjengelig teknologi (BAT)." (utslippssøknaden, s. 17).

Miljøvirkninger av NOx rundt Trondheimsfjorden
I utslippssøknaden er det lagt stor vekt på at en økning av NO_x i det planlagt område ikke vil få noen konsekvenser for menneskers helse eller naturmiljøet generelt. Etter Bellonas mening er dette en meget teoretisk tilnærming til de miljøproblemene som kan oppstå som følge av økte utslipp av NO_x. Bellona er her helt på linje med Fylkesmannen i Trøndelag, som i sitt brev til SFT viser til at naturen rundt Trondheimsfjorden over lang tid er tilpasset et lavt nitrogeninnhold. Med en relativt sterk økning av nitrogennedfallet er det mulig at uforutsette endringer kan skje, fordi en vet lite om hvordan enkeltorganismer reagerer på økt nitrogentilførsel. En må også ta forbehold om usikre bakkenivåer. Også SFT har flere ganger påpekt at ”svært få enkeltkilder gir målbar effekt på langtransporterte forurensningsproblemer i Norge. Det er summen av de mange små og store kildene som skaper problemene. Det blir derfor viktig å vurdere den relative betydningen for de enkelte kildene."

Forholdet til internasjonale forpliktelser
Norge har ratifisert konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger, og de konkrete protokollene under denne konvensjonen. De siste forhandlingene for reduksjon av NO_x og relaterte stoffer ble avsluttet i september og undertegnet på et ministermøte i Gøteborg i månedsskiftet november/desember (den såkalte Gøteborgprotokollen).

Norge har etter den nye protokollen følgende utslippsforpliktelser som skal nås innen 2010: 22.000 tonn SO₂, 156.000 tonn NO_x, 23.000 tonn NH₃ og 195.000 tonn MNVOC. Dette betyr en reduksjon i de nevnte gasser i forhold til 1990-nivået på henholdsvis 58%, 28%, 0% og 37%. Tiltaksanalyser utført av SFT viser at det er en stor utfordring for Norge å kunne møte disse forpliktelsene, selv uten nye utslipp. Ved å øke NO_x utslippene med 1.100 tonn pga. gasskraftverket på Skogn, vil ikke dette bli lettere, flere sektorer må ta en større andel enn det de i utgangspunktet måtte regne med å ta.

Forholdet til best tilgjengelig teknologi
Etter det Bellona kjenner til, er dagens beste tilgjengelig teknologi SCONOx. SCONOx er katalytisk rensing av CO og NO_x i avgassen uten tilsetting av ammoniakk. Teknologien reduserer NO_x-konsentrasjonen i avgassen til under 5 ppm. Renseenheten kan plasseres på samme sted som det er normalt å plassere en selektiv katalytisk renseenhet (SCR). SCONOx er bl.a. testet ut i fullskala med General Electrics gassturbin i 25 MW-klassen (GE LM2500) med godt resultat (Goal Line Environmental Technologies 1997, Catalysts for Power Generation). Ifølge Goal Line (feb. 1999) er teknologien kommersielt tilgjengelig for gasskraftverk med gassturbiner større enn 100 MW. ABB vil testet ut teknologien på gassturbiner som er på 240 MW-klassen om et par år. Kostnadene for SCONOx-systemet er ifølge Goal Line sammenlignbart med kostnadene for SCR-systemet.

Denne teknologien ble vist til av Statens forurensningstilsyn (SFT) selv, ved opprettholdelse av vedtaket for utslippstillatelsen til Naturkraft: "SFTs NOx-krav på 10 ppm er fremtidsrettet og forutsetter ytterligere forbedringer av dagens lav NO_x–forbrenningsteknologi alternativt renseteknologi. Det pågår teknologiutvikling og –uttesting som kan bringe NO_x–konsentrasjonen i avgassen under 5 ppm, eksempler er katalytisk forbrenning og renseteknologien SCONOx (se nedenfor). SFTs erfaring er at ambisiøse miljøkrav bidrar til økt satsing på miljøteknologi, og at etterspørselen dermed bidrar til at teknologien også blir kommersielt tilgjengelig." Dette utdypes videre av SFT i brev til miljøverndepartementet den 07. mars 2000: ”SFTs krav til NO_x -utslipp fra år 2005 (5 ppm) kan møtes med renseteknologien SCONOx. Fra oktober 1999 har denne teknologien vært kommersielt tilgjengelig for gassturbiner av samme størrelse som det Naturkraft planlegger å bruke. Det er derfor hevet over all tvil at det finnes tilgjengelig teknologi i dag som klarer SFTs strenge utslippskrav for NO_x.”

På side 30 i utslippssøknaden, under kapittel 5.1 som omhandler utslipp av NO_x, skriver IMN følgende om valg av utstyr:Ved valg av utstyr og utslippsnivå vil det bli lagt vekt på hensynet til best tilgjengelig teknologi (BAT). Under den tekniske beskrivelsen av anlegget (kapittel 3.1, side 12) heter det seg imidlertid: Kraftvarmeverket vil bli utstyrt med lav-NO_x-brennere med et garantert maksimalt utslippsnivå på 25 ppm. Industrikraft Midt-Norge vil tilstrebe optimal drift med et uttslippsnivå på 15 ppm. Dette er ikke i overensstemmelse med dagens beste tilgjengelige teknologi, SCONOx. Bellona finner ingen argumenter for at Industrikraft Midt-Norge ikke skal få krav om å bruke best tilgjengelig teknologi, tilsvarende de krav som ble stilt for Naturkraft sine anlegg på Kårstø og Kolsnes.

Muligheten for utligning av de omsøkte utslippene
En eventuell gassrørledning fra Tjeldbergodden til Skogn vil passere omkring 70% av befolkningen og næringslivet i Trøndelag. SINTEF Energiforskning, Ernst & Young og ICG Gjettum har gjennomført studier av mulige ringvirkninger og miljøeffekter av økt naturgassbruk i Trøndelag (kapittel 5.1, side 27). I følge studiene er det økonomisk grunnlag for en rekke grenrør fra hovedrørledningen slik at det legges til rette for økt bruk av naturgass i hele regionen. Gassen kan blant annet erstatte fyringsolje og diesel, og dermed redusere de eksisterende utslippene av NO_x og SO₂ i området. I følge undersøkelsene kan slike reduksjoner nesten utlikne de nye utslippene i området som følge av det eventuelle kraftvarmeverket. På side 29 i utslippssøknaden skriver Industrikraft Midt-Norge følgende: Kraftvarmeverket vil som vist ovenfor gi et svakt ekstrabidrag i regionen på 52 tonn pr. år for NO_x, men en klar reduksjon for SO₂ (-357 tonn) samt partikler (-39 tonn).

Bellona kan imidlertid ikke se at det foreligger konkrete planer om økt bruk av naturgass i området. Eventuelle utslippsreduksjoner langs røret kan derfor ikke brukes som et argument for regional økning i utslippene av NO_x.

Kommentarer til utslippsnivået for CO2
Industrikraft Midt-Norge søker om å få slippe ut inntil 0,45 millioner tonn i 2003, inntil 1,18 millioner tonn i 2004, inntil 1,55 millioner tonn i 2005 og inntil 2,36 millioner tonn fra 2006 – 2008, der 2008 baseres på Kyoto-protokollens forpliktelsesperiode, 2008 – 2012. Det planlegges å iverksette tiltak i henhold til Kyoto-protokoll og kommende nasjonalt og internasjonalt regelverk i god tid før denne perioden.

På side 40 under kapittel 6.3 presenterer Industrikraft Midt-Norge sine 2 punkter som representerer deres hovedmålsetting for CO₂: ”Prosjektet skal bidra til å redusere globale utslipp av CO₂, og prosjektet skal gjennomføres innenfor Norges forpliktelser i Kyotoavtalen.”

Miljøvirkninger og utslippsnivåer av CO2
I motsetning til problematikken knyttet til utslipp av NO_x, er utslipp av klimagasser av global karakter, og forholdet mellom menneskeskapte påvirkninger og naturlige svingninger vanskelige. Det hersker likevel liten tvil om at den økte mengden klimagasser som slippes ut særlig grunnet forbrenning av fossilt brensel, gir effekter. For å unngå irreversible klimaendringer har FNs klimapanel (ICCP) anslått at de globale utslippene av CO₂ må reduseres med i størrelsesorden 50 til 60 prosent (og dette regnes som et forsiktig anslag). Dersom utviklingslandene skal tillates en viss økning, vil dette innebærer meget drastiske reduksjoner i industrilandenes, og det er mye som tyder på at for å kunne oppnå slike reduksjoner kreves en full omlegging av verdens energisystemer. Fortsetter bruken av fossil energi på samme måte som i dag, vil verdens CO₂-utslipp kunne firedobles i løpet av de neste 125 årene som følge av økt energiforbruk og befolkningsvekst.

Til tross for Norges betydelige innslag av vannkraft som energikilde, ligger de norske CO₂-utslippene per innbygger på samme nivå som landene i Vest-Europa, hvor enkelte kullkraftland drar kraftig opp. Dersom vi antar en verdensbefolkning på rundt 10 milliarder i neste århundre, samtidig som CO₂-utslippene skal hindres fra å øke, må nordmenn redusere sine utslipp med mer enn 75%.

Forholdet til internasjonale forpliktelser
Norge har ratifisert Klimakonvensjonen, og undertegnet den konkrete klimaprotokollen, den såkalte Kyotoprotokollen, under denne. Gjennom Kyotoprotokollen forplikter Norge seg til å stabilisere sine utslipp av klimagasser på +1% i forhold til 1990-nivå, noe som i følge SFTs egne beregninger i dag utgjør en reduksjon på 8% av 1998-nivået innen 2008-2012. Vi forplikter oss også til å vise til en klar framgang innen 2005, dvs om 5 år. Protokollen åpner for at landene, som et supplement til egne tiltak, kan overholde reduksjonsforpliktelsene ved såkalte felles gjennomføringstiltak.

SINTEF Energiforskning har foretatt en beregning som viser at CO₂-utslippene i Norden og Tyskland avtar dersom et eventuelt norsk kraftunderskudd dekkes av et nytt nasjonalt gasskraftverk i steden for ved import av kullkraft. Hvordan det kan være tilfelle så lenge prosjektet gjennomføres innenfor rammene som er gitt gjennom Kyotoprotokolen, stiller Bellona seg uforstående til. Dersom samtlige av landene som berøres i undersøkelsen holder sine forpliktelser vil utslippene fra det eventuelle gasskraftverket ikke påvirke størrelsen av de globale utslippene. Det vil imidlertid bli langt vanskeligere ( og ikke minst dyrere) for Norge å nå målene vi forplikter oss til gjennom Kyotoprotokollen.

Forholdet til best tilgjengelig teknologi
Industrikraft Midt-Norge har i sin utslippssøknad foretatt en vurdering av de ulike alternativene for CO₂-fri gasskraft. Det vil si hydrogenkraftverk med autotermisk reformering (Norsk Hydro), hydrogenkraftverk med produksjon av Carbon Black, avgassrensing (Kværner) og oksygenfyrt kraftverk (Aker Maritime). Mandag 3. april hørte vi dessuten om planene til Shell og Siemens-Westinghouse, som utvikler brenselcelleteknologi med tanke på kraftproduksjon. På side 41 under kapittel 6.3 trekker selskapet følgende konklusjon om den CO₂– frie teknologien:

”Konklusjonen av undersøkelsene er at ingen av de teknologiene som foreligger i dag foreløpig er mulig å ta i bruk i et kommersielt anlegg i Skogn. Verken kostnader eller energieffektivitet tilfredsstiller de krav som stilles, samtidig som deponiproblematikken ikke er løst.”

Etter at Industrikraft Midt-Norge sendte utslippssøknaden har blant annet Norsk Hydro vist at deres Hydrogenkraftverk er fullt ut teknologisk realiserbart. Økonomisk sett kan det i utgangspunktet ikke konkurrere med et konvensjonelt anlegg som ikke betaler for å slippe ut CO₂. Utgiftene i forbindelse med rensingen kan imidlertid reduseres ved salg av CO₂ til trykkstøtte og merolje-produksjon på den norske sokkelen. Under gasskraftdebatten tidligere i år kom det dessuten frem at CO₂-frie gasskraftverk som deponerer/injiserer fraskilt CO₂ kan gjøres konkurransedyktige gjennom fritak fra avgifter som investeringsavgift og el-avgift. Slike tiltak er kun nødvendige i tiden frem til eventuelle konvensjonelle anlegg må bruke penger på å innhente CO₂-kvoter. Det er også verdt å bemerke at dersom et konvensjonelt gasskraftverk skulle betale en CO₂-avgift tilsvarende det transportnæringen betaler (gjennom en avgift på ca. 400 kr per tonn CO₂ fra drivstoffet) ville det ikke være vanskelig å lage økonomisk konkurransedyktige CO₂-frie gasskraftverk.

Angående deponiproblematikken viste en EU-undersøkelse fra 1996 at det på norsk sokkel er kapasitet til å deponere CO₂-utslippene fra samtlige gasskraftverk i Europa i flere hundre år fremover. Dersom det ikke er mulig å finne en økonomisk realiserbar løsning for deponering av CO₂ fra et eventuelt gasskraftverk på Skogn, mener Bellona at dette prosjektet ikke bør realiseres.

Industrikraft Midt-Norge avfeier riktignok ikke CO₂-frie gasskraft helt, og hevder de eventuelt vil ettermontere renseteknologien (side 41): ”Det er imidlertid mulig å bygge kraftverk med den beste teknologien som i dag finnes, og tilpasse løsningene slik at ny teknologi for utskilling av CO₂ kan tas i bruk på et senere stadium.”

Dette mener Bellona er en dårlig løsning. For det første binder selskapet seg til teknologi for avgassrensing. Det er derfor ikke mulig å gjøre bruk av den til enhver tid best utviklede løsningen. Dessuten krever utskillelse av CO₂ fra avgass varme. I følge beskrivelsen av anlegget skal imidlertid overskuddsvarmen fra gasskraftverket utnyttes i den ny papirmaskinen som etter planen skal etableres samtidig med gasskraftverket. Det er også klart at nedbetalingstiden til renseteknologien, som følger den gjenværende levetiden til gasskraftverket, blir kraftig forkortet dersom teknologien skal ettermonteres (og dermed uforholdsmessig dyr). Dessuten må anlegget trolig stenges av under prosessen. Dette skaper derfor en unødvendig stor terskel for å foreta en slik oppgradering.

Muligheten for utligning av de omsøkte utslippene
Industrikraft Midt-Norge påpeker i søknaden at de vil iverksette tiltak i henhold til Kyoto-protokollen i god tid før 2008. De sier også at deres mål er å bidra til reduserte utslipp av klimagasser globalt. Bellona tillater seg å minne om at de såkalte Kyotomekanismene ikke er på plass, verken nasjonalt, i EU eller globalt. En økning av de norske utslippene vil gjøre tiltakskostnadene for å nå Norges forpliktelser høyere, og vil samtidig gjøre det vanskeligere å forhandler fram nye avtaler etter Kyotoprotokollen.

Etter Bellonas mening er det også viktig å se på de totale utslippene av CO₂ over tid. Som det har vært påpekt av SFTs direktør, viser beregninger foretatt av Dagens Næringsliv at utslippene over tid blir høyere dersom Norge istedenfor å importere kullkraft i noen år bygger konvensjonelle gasskraftverk nå. Beregningen forutsetter at vi fra 2010 kan produsere CO₂-fri gasskraft, og tar utgangspunkt i de 2 planlagte anleggene til Naturkraft. De er til sammen like store som Industrikraft Midt-Norges planlagte gasskraftverk på Skogn.

Utslipp av andre komponenter til luft og vann
På side 17, under kapittel 4.1 i utslippssøknaden skriver Industrikraft Midt-Norge: ”Det er ikke svovel i gassen fra Haltenbanken og innholdet av tungmetaller er svært lavt.” Bellona kan imidlertid ikke finne noen oversikt over hvor mye tungmetaller gassen inneholder, og heller ingen oversikt over hvilke elementer som er representert. Vi finner heller ingen vurdering av om det er nødvendig å iverksette tiltak for å redusere utslippene av dem. Med tanke på at det eventuelle anlegget kommer til å tilføres 1,1 mrd. Sm³ naturgass i året er dette helt uakseptabelt, spesielt sett i lys av at Norge har som mål å på sikt stanse de menneskeskapte utslippene av tungmetaller, og har gjennom flere internasjonale deklarasjoner og avtaler forpliktet seg til dette. For å kunne nå et slikt mål, må SFT få oversikt over hva slags utslipp det er snakk om, for å vurdere om det finnes renseteknologi som kan fjerne disse utslippene.

Utslipp av ulike former for avløpsvann er også svært dårlig utredet, og følgelig vanskelig å forholde seg til. Bellona finner søknaden mangelfull på dette punkt. I forhold til utslipp av oppvarmet sjøvann (kjølevann), har IMN gjort en tilleggsvurdering som gi noe mer informasjon, men som langt fra virker beroligende i forhold til eventuelle konsekvenser for naturmiljøet av utslippene.

Oppsummert
Miljøstiftelsen Bellona finner de omsøkte nivåene for utslipp av NO_x og CO₂ til luft som uakseptable, og krever at det stilles krav om bruk av best tilgjengelig teknologi. Vi tillater oss å minne om at det i følge Kyotoprotokollen skal kunne vises til klar framgang allerede i år 2005. Dette vil vanskeliggjøres dersom Industrikraft Midt-Norge får tillatelse til å slippe ut klimagasser i så store mengder. Også forpliktelsene i Gøteborgprotokollen i forhold til NO_x vil bli vanskelige å nå.

I forhold til de andre utslippene finner vi søknaden mangelfull, og ber om at det legges fram data for dette.

For Miljøstiftelsen Bellona

Thomas Palm
Alvhild Hedstein
Jens B. Smith