Villedende fra Bjerke om gasskraft

Stortinget ba regjeringen 9. mars om å treffe tiltak for omgjøring av utslippstillatelsene slik at det var mulig å bygge gasskraftverk uten Statens Forurensningstilsyns (SFT) krav til rensing av CO2 og NOx. Fordi både Justisdepartementet og Bellona hadde sterke faglig/juridiske innvendinger mot at dette kunne gjennomføres uten videre, ba Stortingets også Regjeringen om å komme med forslag til endringer i forurensningsloven dersom det skulle vise seg å være nødvendig.

I pressemeldingen fra Miljøverndepartementet (MD) heter det kun at "Regjeringen legger til grunn at CO2-kravet i utslippstillatelsen kan omgjøres uten lovending". I møte med miljøvernminister Siri Bjerke etterlyste Bellona en begrunnelse for dette i og med at både stiftelsen og Justisdepartementet har påpekt at en hel rekke tungtveiende vilkår i loven må være oppfylt før man kan endre tillatelsene, samt at en rekke andre legitime vilkår må oppfylles i en eventuell ny tillatelse.

Det sentrale vil være hvor vidt det foreligger en rettslig sikkerhet for at gasskraftverkene reduserer utslippene andre steder. Selv om det skulle vise seg på kort sikt, vil det ikke gi grunnlag for omgjøring dersom miljøvirkningene på lang sikt vil være negative. I henhold til grunnloven kan man heller ikke via omgjøringsreglene tillate oppstarting av helt ny virksomhet som vil bidra vesentlig til alvorlige forurensningsproblemer. Man må også vurdere alternative tiltak for å dekke eller begrense behovene. I tillegg må tiltaket være forenlig med Kyoto-forpliktelsen og man må uansett stille krav om BAT (Best Anvendbar Teknologi).

Miljøvernminister Siri Bjerke hadde ingen slike begrunnelser og ville heller ikke ha det all den tid hun "ikke ville forgripe den prosessen som nå er startet eller forskuttere resultatet av omgjøringssaken". AP-ministeren stod videre i det dilemma at gasskraftutbyggerne ikke har begjært noen omgjøring slik man skal i henhold til loven, men isteden gikk på lobbytur hos pressede partitopper som på strak arm følte seg kompetente til både "saksbehandling" og "vedtak om omgjøring". Minister Bjerke var imidlertid "kjent med at det nå ville komme en begjæring om omgjøring fra Naturkraft". Hun understreket at det vil bli lagt stor vekt på åpenhet i saken, som vil bli sendt på høring over sommeren og vil kunne være ferdigbehandlet i departementet til høsten.

Til tross for at Bjerke insisterte på at sakens realiteter ikke skal avgjøres før alle er hørt etter sommeren og ministeren har fått tenkt seg om på høsten, arbeider departementet likevell med retningslinjer til SFT for behandling av de andre nye utslippssøknadene, og disse skal være ferdig før sommeren!

Ministeren brukte for øvrig mest energi på å gi inntrykk av at Justisdepartementet ikke lenger mener man må endre loven for å gjennomføre Stortingets vedtak med hensyn til "fleksible NOx-tiltak". SFT satte som krav at NOx-utslippene ikke skulle være over 5 ppm fra år 2005, noe som kan møtes med renseteknologien SCONOx. Stortingsflertallet mente feilaktig at dette er teknologi som ikke er fullt utviklet og dessuten at den er for dyr. De mente isteden at: "Krav til NOx-reduksjoner kan søkes imøtekommet ved at søkeren påtar seg forpliktelser som innebærer NOx-reduserende tiltak i andre virksomheter". Dersom dette var i strid med loven måtte departementet komme tilbake med forslag til lovendringer.

Justisdepartementet mente altså at det var ulovlig – det fantes en rekke gode grunner til at konsesjonshaver ikke kan få godskrevet utslippsreduksjoner som oppnås andre steder, som erstatning for egne pålegg. SFT påpekte på sin side at teknologien er kommersielt tilgjengelig og til en fullt ut akseptabel kostnad sammenlignet med andre tiltak. Miljøverndepartementet sender da et brev til Justisdepartementet hvor de mener at Stortingets vedtak kan aksepteres fordi løsningen om oppfyllelse via tredjemann bare er aktuell i den grad det stilles strengere krav enn BAT. Man skal heller ikke kunne godtgjøre seg reduksjonen hvis utslippene er regulert gjennom andre virkemidler.

Justisdepartementet påpeker at det ikke var dette Stortinget foreslo og at det derfor ikke er noen motsetning mellom dette forslaget og det de tidligere har uttalt. Bjerke på sin side fremstiller dette som om Stortingets vedtak kan gjennomføres. Da må man summa sumarum spørre seg:

a) SFT satte krav om bruk av BAT slik at utslippene ikke skulle være over 5 ppm. b) Dette ble stadfestet av MD ved ankebehandlingen i fjor. c) Stortinget ville fjerne BAT-kravet. d) Det kan de ikke gjennom forurensningsloven og fordi vi også er bundet av dette gjennom IPPC-direktivet. ergo) Det Bjerke egentlig påstår er at Stortingets vedtak var å opprettholde SFTs rensekrav, men å senke utslippsgrensen med ytterlige ett par ppm under 5. Var det du mente Olav Akselsen? – hvorfor sa du ikke bare det?