Er det bedre å «bruke opp» fossilbilen enn å kjøpe ny elbil?
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Nyheter
Publiseringsdato: 12. september, 2001
Skrevet av: Cato Buch
Nyheter
Det vanlige i prøveboringssaker har vært at det har vært vanskelig å få innsyn i saksdokumentene, at klagefristen på utslippstillatelser har vært latterlig kort, og at eventuelle klager uansett ikke er blitt ferdigbehandlet før leteborigen har vært gjennomført. Det siste har selvsagt medført at klageretten i praksis har vært satt til side – og med den også de alminnelige spillereglene i et demokratisk samfunn.
Når valgflesket harskner
Derfor var det med stor glede miljøbevegelsen mottok beskjed om at klagene på boringene ved Røst og Barentshavet var gitt oppsettende virkning – altså at den opprinnelige tillatelsen ikke var gjeldende før klagene var ferdigbehandlet. Røst-boringen ble stanset på denne måten av Miljøverndepartementet 29. August – knappe to uker før valget. Så, 4. September – nøyaktig en uke før valget, ble boringen i Barentshavet også stanset med samme begrunnelse: Klagene fra blant andre Bellona og Natur og Ungdom inneholdt så vektige argumenter at boringene måtte utsettes mens klagene ble behandlet.
Nå har vi imidlertid fått fasitsvaret på spørsmålet «Hvor lang tid tar det å behandle en prøveboringsklage?» Svaret er «til valget er over».
Foreløpig er det bare Agips boring i Barentshavet som har fått klarsignal, mens Hydro fortsatt venter på resultatet av behandlingen i forhold til Røst. Grunnen til at SFT trenger mindre tid på Barentshavet-saken, gir SFT selv i sin redegjørelse til Miljøverndepartementet – når de forklarer hvorfor de har forenklet saksgangen i forhold til vanlige rutiner i akurat denne saken:
«Fordi saken haster sender SFT en samlet vurdering av klagene i et likelydende brev til MD og OD. På denne måten sikres OD og AAD innsikt i saken samtidig som klagebehandlingen ikke forsinkes.»
Det er et faktum at Agip har kortere tid på seg, på grunn av værforholdene, til å gjennomføre boringen i Barentshavet enn det Hydro har ved Røst.
To-ukers-demokratiet
Det er også et faktum at Oljedirektoratet begrunnet sitt avslag på å gi klager de skulle behandle oppsettende virkning, med at Norsk Agip allerede hadde investert 100-150 millioner kroner i boreprosjektet. Viss boringen ble utsatt, ville de jo tape pengene, argumenterte OD, og konkluderte at «Hensynene til klagerne og argumentene de anfører står ikke i forhold til det tap Agip står overfor…».
Direktoratet nevnte imidlertid ikke at Agip hadde brukt pengene før nødvendige tillatelser var gitt. På dette området er nok ikke risikoanalyse et gangbart begrep.
Behandlingen tok imidlertid såpass med tid at man akkurat rakk å gjennomføre innspurten på valgkampen før resultatet var klart.
Det hører forøvrig også med til denne historien at Agips slep av boreplattformen West Alpha fortsatte mot Barentshavet i dagene etter 4. September; til tross for vedtaket fra SFT om at klagene var gitt oppsettende virkning. Kan Norsk Agip ha fått informasjoner vi andre ikke fikk dele?
–Jeg frykter at dette bare er en utsettelse fra regjeringen og at boringen vil bli satt i gang så snart valget er over, sa Frederic Hauge til NTB 29. August, i forbindelse med utsettelsen av boringen ved Røst. Han fikk rett, omenn foreløpig bare i forhold til Barentshavet.
Fortsatt ligger klagene på samtykke til boring til behandling hos myndighetene. Disse klagene har imidlertid ikke fått oppsettende virkning, så boringen kan gjennomføres uten hensyn til hva det endelige resultatet måtte bli. Resultatet blir jo dermed helt uinteressant, fordi det det klages på allerede vil være gjennomført.
Dermed er vi tilbake til den gamle, velkjente, udemokratiske praksisen innenfor behandling av petroleumssaker.
Et spørsmål om timing
Vi stiller oss svært skeptisk til grundigheten i SFTs behandling av de innkomne klagene. Etaten har nok tatt mer hensyn til at Agip skulle rekke å gjennomføre den kostbare – men farlige – boringen sin.
Men en ørliten uke?
SFTs konklusjoner i en slik klagesak er imidlertid bare en anbefaling. Det er Miljøverndepartementet som er klageinstans og derfor fatter den endelige avgjørelsen.
At Siri Bjerkes departement den 11. og 12. september 2001 har mage til å feie denne saken gjennom konklusjonskverna på mindre enn et døgn, avstår vi fra å kommentere.
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Gruvedrift på havbunnen er redningen fra kinesisk verdensmonopol, sa statsministeren på One Ocean Week. I beste fall har han blitt lurt av selskaper ...
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...