Det var en fornøyd statsministerkandidat som tok ordet på de tre partienes pressekonferanse på Sem Gjestegård 8. oktober. Kjell Magne Bondevik innledet med å forkynne at regjeringsforhandlingene hadde blitt ført i samarbeidets ånd, og at en hadde oppnådd mye også når det gjelder miljøpolitikk.

Ny gasskraftkurs

Høyre-leder Jan Petersen framholdt at Høyre hadde fått gjennomslag for hjertesaker som skatt, skole og modernisering av offentlig sektor, men innrømmet at partiet hadde måttet gi en del på gasskraft. — Vi har imidlertid fått til et felles opplegg som alle partiene kan leve med, sa Petersen, og framholdt at det her ligger klare incitamenter for en ny kurs.

Blant de incitamentene Petersen siktet til, er at det for å framskynde ‘CO2-frie’ gasskraftverk skal innføres en støtteordning for produksjon av slik kraft som tilsvarer refusjon av hel el-avgift på 2002-nivå. For et gasskraftverk på Industrikraft-nivå vil dette utgjøre vel 60 millioner kroner pr. år. Det skal også etableres et samarbeidsprogram med industrien for å realisere CO2 frie gasskraftverk, og bevilges mer til forsking på renseteknologi, energieffektivitet og kommersiell anvendelse av CO2.

Videre skal det inntil et system for omsettelige utslippskvoter er etablert, kun gis nye utslippstillatelser til CO2-frie gasskraftprosjekter. Og det skal – i takt med teknologiutviklingen – foretas en løpende revisjon av Naturkrafts og Industrikrafts utslippstillatelser i samsvar med forurensningsloven § 18 nr. 3. Det siste er ikke oppsiktsvekkende, men det er likevel nytt at Høyre signaliserer vilje til å benytte de muligheter dagens lovverk gir på dette punktet.

Et miljøpolitisk linjeskifte

Venstres Lars Sponheim slo med sedvanlig bred penn fast at det nå ligger an til et linjeskifte i miljøpolitikken. — De forurensningsfrie gasskraftverkene er rykket nærmere, mens de konvensjonelle ligger fjernere, sa han. De grepene vi har gjort for å støtte forurensningsfrie prosjekter gjør at det blir mer attraktivt å satse forurensningsfritt, fortsatte Venstre-lederen, men lot spørsmålet om det blir attraktivt nok, henge i lufta.

Kjell Magne Bondevik var mer nøktern, men slo fast at en hadde flyttet flertallet i miljøpolitikken nærmere det sentrumspartiene står for, ved at Høyre hadde bevegd seg klart i deres retning. Han slo også fast at tilliten mellom de tre partiene var bunnsolid.

På spørsmål om det er noe i erklæringen fra de tre som vil hindre Naturkraft og Industrikraft fra å treffe investeringsbeslutninger, framholdt Petersen at erklæringen ikke har noen snubletråder for utbyggerne, men at den likevel gir klare incitamenter for disse til å satse på miljømessig teknologi. Sponheim viste til at det skal foretas en løpende vurdering av utslippstillatelsene. — Selskapene kan derfor når som helst risikere tilstramminger, sa han, og la til at også dette kan stimulere dem til å satse på CO2-frie løsninger.

På vei mot eliteserien?

KrF-leder, Valgerd Svarstad Haugland, understreket at det legges opp til en meget offensiv satsing på utvikling av CO2-fri gasskraft. — Jeg har derfor tro på at de forurensende kraftverkene som Ap-regjeringen har gitt konsesjon til ikke blir bygd. Hun framholdt ellers at hun var svært fornøyd med mange av formuleringene i erklæringen, men uten å bli konfrontert med at det tross alt er den praktiske politikken som teller.

Det var likevel – om ikke hallelujastemning – så i alle fall god stemning blant de representantene fra miljøbevegelsen som hadde tatt seg tid til å overvære seansen. Einar Håndlykken fra Bellona, sa det slik: — Mens den sittende regjeringen knapt nok spiller i miljøpolitikkens bedriftsserie, vil samarbeidsregjeringen hvis den blir realisert, i alle fall spille i 1. divisjon. — Greier de å få til det de sier de skal gjøre, rykker de opp i eliteserien, supplerte Lars Haltbrekken fra Fellesaksjonen mot gasskraftverk.



Snøhvit ikke like bra

En annen stor miljøsak som fikk adskillig oppmerksomhet på pressekonferansen var Snøhvit-prosjektet utenfor Finnmark. Om dette heter det i samarbeidserklæringen at det skal «legges opp til tidsmessig forskyvning av behandlingen» av prosjektet.

Konkret innebærer dette at saken skal behandles i Stortinget før 1. mars 2002. De tre partiene ønsker en bredere og grundigere gjennomgang av saken enn hva Ap-regjeringen har lagt opp til, og det skal i større grad tas miljøhensyn. — Prosjektet må også ses i lys av at det skal utarbeides en samlet plan for petroleumsvirksomheten i Barentshavet, sa Bondevik, som også understreket at det ikke er aktuelt å utvinne oljen fra Snøhvit.

Miljøbevegelsens representanter var ikke like heftige og begeistrede for denne delen av erklæringen. –Vi hadde håpet at de hadde gått en del lenger, sa leder i Natur og Ungdom, Elin Lerum Boasson, men også her vil en samarbeidsregjering være mye bedre enn den sittende ‘forurensningsregjeringen’.