Kommentar:

Henvendelsen fra ESA slo ned, om ikke som en bombe, så i alle fall som en middels håndgranat i vår hjemlige andedam da den ble kjent sist fredag. Bellonas klage til ESA hadde inntil da blitt møtt med kommentarer av typen at dette var "et desperat forsøk" på å stanse Snøhvit-utbyggingen, og at klagen var "bare søkt" som det het på lederplass i Nordlys. ESAs brev viser imidlertid at mange her har gjort opp regning uten vert.

Tre av fire vilkår oppfylt
Selv om brevet ikke trekker noen endelige konklusjoner, viser det at ESAs foreløpige vurdering er at det særskilte skatteregimet for Snøhvit, som ble vedtatt gjennom endringer av petroleumsskatteloven sist høst, kan være ulovlig statsstøtte.

ESA slår fast at tre av de fire vilkårene for at noe skal anses som ulovlig statsstøtte i EØS-avtalen artikkel 61’s forstand er oppfylt. Det levnes ingen tvil om at skatteregimet for Snøhvit er (indirekte) statsstøtte; at støtten er eller truer med å være konkurransevridende; og at den vil kunne påvirke samhandelen mellom partene i EØS-avtalen.

Overvåkingsorganet holder dessuten muligheten åpen for at også det fjerde vilkåret, at statsstøtten må være spesifikk, er oppfylt. For å kunne ta stilling til dette trenger man imidlertid flere opplysninger. I henhold til vanlig prosedyre har norske myndigheter fått 20 virkedager (fram til 19. april) på å framskaffe opplysninger som eventuelt kan rokke ved ESAs foreløpige vurderinger. Dersom ESA ikke får noe svar innen fristen, vil en åpne sak for EFTA-domstolen med påstand om at statsstøtten er ulovlig, uten nærmere varsel.

Et forklaringsproblem
ESAs brev viser at en ikke har latt seg berolige av Finansdepartementets forsikringer i brev 8. februar 2002 om at skatteregimet ikke er ulovlig statsstøtte. Tvert i mot finner ESA det vanskelig å se at den økte avskrivningssatsen for Snøhvit (fra 16 2/3 % til 33 1/3 pr. år) kan forsvares "by the nature or general scheme of the system" slik departementet hevder.

ESA etterlyser derfor nærmere beregninger av nettoeffekten av skatteregimet for Snøhvit. Videre ber man om en redegjørelse for den underliggende motivasjonen bak å legge LNG-anlegget på Snøhvit under petroleumsskatteloven, og om informasjon som eventuelt kan åpne for at statsstøtten kan omfattes av unntakene i artikkel 61 (2) eller (3).

Det kan dermed slås fast at regjeringen har et forklaringsproblem. Ikke minst skal det bli interessant å se hvordan den besvarer spørsmålet om motivasjonen for endringene i petroleumsskatteloven. Så sent som sommeren 2001 konkluderte partnerne i Snøhvit-lisensen med at utbyggingen neppe ville bli lønnsom, men så fikk pipen en annen lyd etter at daværende finansminister Karl Eirik Schøtt-Pedersen kom på banen med den "Snøhvit-løsningen" man håpet skulle gi Arbeiderpartiet et løft i innspurten av valgkampen.

Norge har bevisbyrden
ESA framholder også at dersom norske myndigheter ikke er i stand til å rydde av veien den tvilen som nå hersker om skatteregimets lovlighet, vil overvåklingsorganet være forpliktet til å reise sak for EFTA-domstolen. Slik saken står pr. i dag er ESA i slik tvil, og en nærmere gjennomgang av brevet indikerer også at man ut fra dagens faktagrunnlag heller mot å anse støtten som ulovlig, noe som bl.a. framkommer gjennom følgende spark til norske myndigheter:

"The Authority also reminds the Norwegian authorities that state aid implemented without notification is unlawful on procedural grounds, and that in negative decisions on cases of unlawful aid the Authority orders, as a rule, the EFTA State to reclaim the aid from the recipient."

Det er under enhver omstendighet norske myndigheter som har bevisbyrden for at statsstøtten ikke er ulovlig. Og greier en ikke å rydde tvilen om lovligheten av veien, vil saken havne i EFTA-domstolen.

Langvarig prosess
I så fall vil det bli en langvarig prosess. Statoils uttalte ønske om å få en avklaring av de skattemessige forholdene innen 15. april er helt urealistisk. Selv om byråkratene i Finansdepartementet jobber overtid hele påsken vil en innen denne datoen knapt ha rukket å oversende svaret til ESA, og ESA vil for sin del trenge tid på å vurdere det som kommer.

Noen konklusjon vil neppe foreligge herfra før nærmere sommeren, og det er liten grunn til å tro at uttalelsene fra Per Kristian Foss om at den norske regjeringen selv ikke anser skatteregimet for Snøhvit-prosjektet som ulovlig statsstøtte vil bli tillagt særlig vekt.

Det ville strengt tatt vært temmelig oppsiktsvekkende om Foss hadde sagt noe annet, og dermed alt nå innrømmet at Stortinget sist høst fattet et vedtak om ulovlig statsstøtte. ESA er uansett ikke bundet av hva den norske finansministeren måtte mene, men vil måtte se hen til helt andre forhold, ikke minst tidligere praksis i EU-domstolen.

Denne praksisen viser at både norske myndigheter og partnerne i Snøhvit-lisensen gjør klokt i å holde muligheten åpen for at saken vil havne i EFTA-domstolen. Dette bl.a. fordi ESA pr. i dag er i den tvil som gjør at en er forpliktet til å reise sak, og fordi en slik sak vil ha betydelig egenverdi for EØS-organene ved at den vil åpne for ytterligere presisering av EØS-avtalens fortsatt nokså uklare statsstøttebegrep.

Havner saken i domstolen vil det neppe foreligge noen endelig avgjørelse før i 2004/2005.