Full gass for gassutvalg

7 av de 8 medlemmene i utvalget sluttet seg til rapporten og dens konklusjoner og anbefalinger. Utvalget var satt til å vurdere “nye miljøvennlige naturgassanvendelser i Norge”, der miljøvennlig ble definert til å være tiltak som er innenfor rammen av våre internasjonale miljøforpliktelser. –Flertallet har ikke anskueliggjort hvordan deres anbefalinger vil virke i forhold til våre klimaforpliktelser. Vi kan ikke subsidiere CO2-utslipp, og må være forsiktige med å ta store investeringer i infrastruktur og produksjon som ikke er i tråd med et fremtidig energisystem, men i stedet reiser nye barrierer, sier utvalgets medlem Siri Engesæth, daglig leder i Bellona. Hun har levert en 35 siders dissens til utvalgets rapport.

Olje- og energiminister Einar Steensnæs åpnet kort med at dette er “et av veldig mange viktige innspill når det gjelder bruk av naturgass i Norge” til det videre arbeidet og gass-meldingen.

Deretter la Bendiksen frem flertallets konklusjoner og anbefalinger som i korthet går ut på å anbefale bygging av konvensjonelt gasskraftverk, gassdistribusjon via rørnett til 3-4 regioner i Norge, samt ilandføring av LNG andre steder i Norge.

Utvalget understreker at Norge er forpliktet gjennom Kyotoprotokollen, at Norge skal bære sitt ansvar, og at bruk av naturgass skal skje innenfor forpliktelsene. Til tross for dette vises det ikke i noen av anbefalingene hvordan de foreslåtte tiltakene skal bidra til å oppnå disse forpliktelsene.

Dissens
Siri Engesæth la så frem sin dissens. Her påpeker hun, med bakgrunn i Norges klimaforpliktelser og den teknologiske situasjonen, at det med fordel kan besluttes gasskraftverk med CO2-håndtering nå. Denne kraften trengs som erstatning for de sterkt forurensende gassturbinene i offshoresektoren. Hun anbefaler å etablere et midt-norsk gassknutepunkt, å etablere et pilotprosjekt for frakt av CO2 på skip for å håndtere dagens utslipp av CO2 ved ammoniakkfrabrikken i Grenland, samt å vurdere brenselceller for kraftproduksjon på lik linje med andre teknologier.

Videre slår hun fast at referatene fra utvalgets møter var mangelfulle og ble sendt ut for sent. Synspunkter som er reflektert i flertallets konklusjoner og anbefalinger ble ikke realitetsbehandlet, og i noen tilfeller ble grunnlaget som skulle til for å begrunne anbefalingene søkt skrevet først etter at anbefalingene ble bestemt.

Utvalget tolker seg flere steder vekk fra mandatet. Det dreier seg i disse tilfellene ikke om forsvarlige tolkninger av mandatet. Det er i denne sammenheng viktig å påpeke at det ikke er utvalget som setter rammene, men regjeringen, skriver Engesæth.

Samlet fører disse forholdene til at Siri Engesæth stiller spørsmålstegn ved utvalgets troverdighet.

Økt gassbruk
Flertallet konkluderer med økt bruk av naturgass, konvensjonelle gasskraftverk, rørledninger til 4-5 regioner og subsidiering av distribusjon av LNG. Dette er høyst uakseptabelt i forhold til klimaforpliktelsene. Under presisering av mandatet står: “Utvalget har ikke søkt å foreta en gjennomgang av samtlige anvendelser av naturgass med tanke på hva som kan sies å være miljøvennlige anvendelser”

Med alle de nye anvendelsesområdene for naturgass utvalget anbefaler uten CO2-håndtering, vil utslippene nødvendigvis føre til en betydelig økning av Norges CO2-utslipp. Flertallets konklusjoner og anbefalinger strider derfor både med utvalgets egen forståelse av hva som er miljøvennlig og med Norges klimaforpliktelser, konkluderer Engesæth.