Tafatt klimamelding

Kvotesystem og direkte tiltak
I tilleggsmeldingen til St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk foreslår Regjeringen at det etableres et nasjonalt kvotesystem med kvoteplikt fra 2005 for utslippskildene som ikke er omfattet av CO2-avgift. Dette vil dermed være et begrenset system som omfatter ca 30% av klimagassutslippene i Norge. Detaljene rundt innføringen av systemet vil komme i en egen odelstingsproposisjon.

CO2-avgiften opprettholdes for sektorer som nå er underlagt dette. Dermed skal så og si alle CO2 utslipp bli dekket av ett av systemene.

Når det gjelder direkte tiltak for reduksjon av klimagasser i Norge er det generelt lite nytt å lese i tilleggsmeldingen. Det legges bla. frem forslag om noe elektrifisering av offshore installasjoner, reduksjons av oljefyring, økt utnyttelse av bioenergi og avfall som energikilde. De to førstnevnte tiltakene har vesentlig større potensiale enn forslagene innebærer, mens i de to sistnevnte tiltakene finnes det positive lysglimt.

Elektrifisering
I Regjeringens tilleggsmelding er forslag til nye konkrete virkemidler så å si fraværende. — Bruken av avgifter fortsetter, noe som er mer omstillingshemmende enn omstillingsfremmende, sier Hauge og legger til at — Norge gjør seg enda mer oljeavhengig, mer petroholisert. Frem til 2008 vil olje- og gassvirksomheten betale inn rundt 17 mrd i CO2 avgift til staten, gitt dagens utslipps- og CO2 avgiftsnivå. Selv med Regjeringens skisserte reduksjon på 1,5 mill tonn CO2 per år ved noe elektrifisering, vil innbetalingene av CO2 avgift for denne sektoren være på nesten 3 mrd per år. For slike summer kunne mye CO2-fri teknologi vært implementert.

Potensialet for CO2 reduksjon i petroleumssektoren er vesentlig større enn de 1,5 mill tonn CO2 pr år som her er satt som mål. Bare Snøhvit utbyggingen alene vil eventuelt slippe ut drøye halvparten av dette.

Hauge sier han er skuffet over at (deler av) en Regjering som tidligere gikk av på grunn av at den ville ha forurensingsloven som viktig virkemiddel for reduksjon av CO2 utslipp nå overhode ikke nevner forurensningsloven som et virkemiddel. Gjennom reguleringer i lovverket kan mye mer mål- og fremtidsrettede, samt teknologidrivende mekanismene initieres.

Oljefyring
Stortinget vedtok i perioden 1998-1999 (St.meld.nr.29 (1998-1999) Om energipolitikken) at "I løpet av 15 år bør minst 80 % av oljefyringen være fjernet". Ved behandling av St. meld 37 (2000-2001) kritiserte flertallet av miljø- og energikomiteen regjeringen for ikke å ha fulgt opp dette vedtaket. Det vil derfor være naturlig at denne regjeringen følger opp Stortingets vedtak, og forbyr oljefyring i nye bygg, og setter inn tiltak slik at 80% av oljefyringen er fjernet innen 2012.

Regjeringen sier nå at 25% av oljefyringen skal være fjernet innen 2012. Dette er mye lavere enn det Stortinget allerede har vedtatt. I SFTs tiltaksanalyse for redusering av klimagassutslipp viser de at samlet kan utslippene fra stasjonær forbrenning reduseres med ca 3,7 mill tonn CO2-ekvivalenter. Dette er uten tiltak i industrisektoren. Om lag 1,0 mill. tonn CO2-ekvivalenter kan reduseres til en kostnad under 125 NOK/tonn. Regjeringen har dermed kun valgt å fjerne de delene som har en kostnad på under 125 kr per tonn CO2.

Avfall
Bellonas avfallsspesialist Olaf Brastad kommenterer tilleggsmeldingens tiltak innen avfallssektoren slik: Det finnes noen gode anslag når regjeringen i klimameldingen ønsker å benytte tiltak innen avfallspolitikken. Dette er nemlig en forståelse som Bellona har kjempet for i mange år. Metangass fra norske avfallsfyllinger står for 7 % av våre klimautslipp. Regjeringen anslår et teoretisk utslippspotensiale på mellom 2 og 4 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Det tragiske er at dette synliggjør en mangeårig feilslått avfallspolitikk hvor myter og de med skjult agenda har fått sette dagsordenen. Men hvorfor setter ikke regjeringen klare mål ved å foreslå deponiforbud av energirikt avfall i stedet for å benytte den vage formuleringen "vurdere"? Bellona har foreslått et slikt forbud fra 2004 og mener at regjeringen nå bør vise handlekraft. Når regjeringen samtidig fastholder at det norske gjenvinningsmålet skal være 75 % i 2010, er dette passivt og tar hensyn til sinkene i avfallssektoren. Vi oppfordrer regjeringen til å vise mot og heve målet til 85 %. Regjeringen har selv beskrevet hvor viktige tiltak på avfallsområdet vil kunne være.

Satsing på bioenergi
Det er i dag store uutnyttede biologiske ressurser i landbruket som kan benyttes til energiformål innen rammene av langsiktig bærekraftig forvaltning. Landbruket kan levere råstoff til bioenergi, levere energi til strømnettet eller operere som varmeleverandør, eventuelt i allianse med andre aktører i markedet. Samtidig kan landbrukssektoren redusere klimagassutslipp i egen produksjon (transport, oppvarming, osv.) ved å erstatte fossil energi med ny fornybar energi.

– Du skal ikke reise mye i Norge før du ser at vi har enorme mengder energi som står ubrukt. Vi lager nå en strategi for å konvertere fra olje til fornybar energi som varmepumper, fjernvarmeanlegg og bioenergi. Det skal utarbeides en handlingsplan for vannbåren varme, som er en forutsetning for at disse ressursene skal kunne tas i bruk på en god måte, sa landbruksminister Lars Sponheim under fremleggelsen av meldingen.

Regjeringen ønsker at produksjon av bioenergi skal bli en ekstranæring for landbruket. De ønsker også en ytterligere satsing på biodiesel.