Nyheter

Foss-ror fra ESA

Publiseringsdato: 19. april, 2002

Skrevet av: Jon Gauslaa

Kommentar:

Regjeringens svar til EFTAs overvåkingsorgan ESA, vitner om at en har lagt seg langt mer i selen enn tidligere for å overbevise ESA om at skatteregimet for Snøhvit-utbyggingen ikke er ulovlig statsstøtte i EØS-avtalens forstand. Det er ikke overraskende, siden ESA i sitt brev 18. mars 2002 slår fast at skatteregimet kan anses som ulovlig statsstøtte, og understreker at en ved tvil om et tiltak faller inn under statstøttereglene, er forpliktet til å reise sak for EFTA-domstolen

Bør vente med champagnen
Svarbrevet beveger seg innenfor en komplisert juridisk materie, og de anførte argumentene er til dels vanskelig å trenge inn i. Før brevet er undergitt en nærmere analyse er det derfor vanskelig å trekke bombastiske slutninger om hvordan ESA vil vurdere svaret. Skal Norge unngå at sak reises må en imidlertid rydde av veien den tvilen ESA for øyeblikket er i.

Det er ingen lett oppgave. Og en kjapp gjennomgang av Regjeringens svar, som formelt er oversendt av Næringsdepartementet, men hvor Finansdepartementet synes å ha hatt minst en hånd på rattet, viser at man både i Hammerfest og i Statoils kontorer nok bør vente en stund til før man eventuelt spretter champagnekorkene på nytt.

Innrømmer skattelette
Ikke overraskende holder Regjeringen fast ved at skattebetingelsene for Snøhvit-prosjektet ikke innebærer ulovlig statsstøtte. Det hevdes at ESA tar feil når en legger til grunn at endringene i petrolumsskatteloven inneholder et element av skattelette for partene i Snøhvit-lisensen.

Av den mer konkrete redegjørelsen for de økonomiske konsekvensene av hurtigere avskriving for Snøhvit-prosjektet framgår det imidlertid at reglene inneholder et slikt element. Dette er riktignok estimert til beskjedne 250 millioner kroner, men like fullt viktige millioner; "akkurat tilstrekkelig til å trigge av de innledende investeringene".

Dette er første gang det erkjennes at skattereglene for Snøhvit har et element av skattelette i seg. Og en annen sak er at det opplagt kan stilles spørsmål ved holdbarheten av estimatet. Det har fra flere hold vært hevdet at den reelle verdien av skattelettelsen er langt høyere, og det virker heller ikke troverdig at en skattelette på 250 millioner kroner skal være helt avgjørende for å trigge av et prosjekt som ifølge de største optimistene vil gi inntekter på 200 milliarder kroner.

Skulle vært notifisert
Det er ellers verdt å merke seg at svarbrevet til ESA inneholder en relativt bred subsidiær argumentasjon for at skatteregimet er omfattet av unntaket i EØS-avtalens artikkel 61 (3) c. Denne bestemmelsen åpner for at "støtte som har til formål å lette utviklingen av enkelte næringsgrener eller på enkelte økonomiske områder" kan være akseptabel.

Argumentasjonen for at Snøhvit faller inn under unntaket inneholder en rekke argumenter om at Snøhvit vil bedre arbeidsmarkedet i Finnmark og motvirke fraflytting både i Hammerfest og de omkringliggende kommunene. Det er følgelig ikke riktig slik Stavanger Aftenblad meldte tidligere i dag, øyensynlig med Olje- og energiminister Einar Steensnæs som kilde, at distriktspolitiske hensyn "overhodet ikke [blir] vektlagt" i svarbrevet til ESA. Slike hensyn er tvert i mot tillagt stor vekt.

Det faktum at det nå tas høyde for at skatteregimet kan være statsstøtte, og anføres en subsidiær argumentasjon der det prosederes på at regimet er omfattet av unntaket i artikkel 61 (3) c, må også anses som en (indirekte) innrømmelse av at man på forhånd skulle notifisert ESA om lovendringen før den ble vedtatt.

Slik saken står pr. i dag er det liten tvil om at denne unnlatelsen fortsatt representerer et betydelig problem for Regjeringen, for så vidt som ESA i sitt brev understreker at statsstøtte som er gjennomført uten "notifikasjon er ulovlig i henhold til prosedyrereglene."

Selvmotsigende argumentasjon
Svarbrevets forfattere gjør også et poeng ut av at det dreier seg om en generell lovendring, som ikke bare skal gjelde for Snøhvit, men for alle aktører som oppfyller vilkårene for å være omfattet av de nye reglene. Det framgår imidlertid også at skattereglene er motivert ut fra at Snøhvit må gis like vilkår som konkurrerende aktører. Snøhvit ligger langt unna markedet, og må derfor gis støtte i form av særlig gunstige skattevilkår.

Det spørsmålet som da stå oppstår er imidlertid hvorfor man har valgt å gi støtten i form av en generell skattelette. Den vil jo ikke bare komme Snøhvit til gode, men også alle andre aktører som omfattes av skattereglene, og dermed vil man være like langt.

Svarbrevet framtrer som et godt eksempel på at det ikke nødvendigvis lønner seg å ri to hester. Først inneholder det en voluminøs argumentasjon for at skatteregimet ikke er statsstøtte, og dernest følger en bred argumentasjon for at regimet uansett er omfattet av unntaksreglene i artikkel 61 (3) c. For å underbygge det siste har man imidlertid måttet bringe til torgs en rekke faktiske argumenter som klart indikerer at det likevel dreier seg om statsstøtte.

Dette gir et selvmotsigende inntrykk som opplagt kan gi Regjeringen ytterligere problemer på veien mot EFTA-domstolen…