Olje- og energidepartementet
Postboks 8148 Dep
0033 Oslo

Merknader til forslag til endring i petroleumsloven

Bellona vil med dette komme med noen merknader i forbindelse med det fremlagte forslaget til endring i petroleumsloven.

1. Anvendelse av energiloven parallelt
Vi vil først fremheve at vi ser med tilfredshet på klargjøringen i proposisjonens punkt 2.1.5 der det heter:

«Energiproduksjon på landanlegg knyttet til utnyttelsen av undersjøiske petroleumsforekomster vil, som nevnt under punkt 2.1.3 ovenfor, falle inn under definisjonen av petroleumsvirksomhet. Slike anlegg vil også dekkes av lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. av 29.juni 1990 nr. 50 (energiloven)»

Jf. også uttalelsene i punktene 2.1.1 og 2.1.6. Det uklare utsagnet i st.prp. nr. 35 2001-2002 s. 17 er dermed presisert og konkretisert, noe som er i tråd med Bellonas anbefaling i notat av 05.03.02, «Konsekvenser av endring i petroleumslovens virkeområde». Ved å si uttrykkelig at energiloven i slike tilfeller skal anvendes parallelt med petroleumsloven, opprettholdes det velfunderte systemet med konsesjonsvurdering av Norges vassdrags- og energiverk og klageadgang. Dette er vesentlig når det skal foretas vurderinger av konkurrerende energiformer, og gir også en nødvendig rettssikkerhetsgaranti.

2. Konsekvensene av at det gis utvinningstillatelse, forholdet mellom § § 3-3 og 4-2
Lovendringen foretas hovedsakelig av rettstekniske grunner, og § 4-2 er en av de paragrafene som endres. I den forbindelse tillater vi oss også å peke på et annet forhold som etter vårt syn burde vært ytterligere presisert i lovteksten: Forholdet mellom tildeling av utvinningstillatelse etter § 3-3 og den senere godkjennelsen av plan for utbygging og drift etter § 4-2.

Det heter i punkt 2.3 i proposisjonen (s. 8):

«Lovens § 3-3 om utvinningstillatelser må derfor leses med den begrensning som følger av den nye utformingen av §§ 4-2 og 4-3.»

Spørsmålet er hvilken begrensning § 4-2 for øvrig medfører når det først er gitt utvinningstillatelse.

I § 2-1 er det klargjort at en tildeling av undersøkelsestillatelse ikke binder opp departementet eller pådrar ansvar, se annet ledd annet punktum:

«Det kan tildeles utviningstillatelse til andre, eller gis tillatelse etter § 4-3 i områder som omfattes av undersøkelsestillatelser, uten at ansvar kan gjøres gjeldende eller innbetalt avgift kan kreves refundert.»

En utvinningstillatelse gir enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleumsforekomster på områder som omfattes av tillatelsen (lovens § 3-3 tredje ledd). Også på dette stadiet skjer det altså undersøkelser, men nå med en enerett, og det bedrives leteboring. Dersom rettighetshaveren etter denne fasen beslutter å bygge ut petroleumsforekomsten, skal det utarbeides en plan for utbygging og drift (såkalt PUD) som må godkjennes av departementet. På dette stadiet må det blant annet foreligge en konsekvensanalyse, jf. petroleumslovforskriftens § 22. Bellona er opptatt av at dette stadiet skal ha en realitet, og at tildelingen av utvinningstillatelse ikke legger for sterke føringer på vurderingen etter § 4-2. En eventuell åpning av Barentshavet for petroleumsvirksomhet er et nærliggende eksempel på et tilfelle hvor det vil være av fundamental betydning at utvinningstillatelsen ikke binder opp den senere vurderingen etter § 4-2. En skranke finnes i § 4-2 femte ledd:

«Vesentlige kontraktsmessige forpliktelser må ikke inngås eller byggearbeider påbegynnes før plan for utbygging og drift er godkjent, med mindre departementet samtykker i dette.»

Nordtveit skriver følgende om bestemmelsen i Karnov (3. utg. 1999) bind 3 s. 2570, note 54:

«Føresetnaden er at dei kontraktane som vert inngått ikkje skal setja styresmaktene i ein tvangssituasjon ved den endelige godkjenninga av planen. Det er løyvehaveren som har risikoen for at styresmaktene seinere likevel kjem til at planen ikkje kan godkjennast, sjå prp. s. 11-12 og 43.»

Bellona er av den oppfatning at det kreves en klargjøring av hva som rettmessig kan gjøres av rettighetshaveren til en utvinningstillatelse. Uten å ha kunnet gå inn på spørsmålet i full bredde, blant annet det sammensatte komplekset knyttet til det offentliges erstatningsansvar, ville det etter vårt syn være ønskelig med en lovutforming tilsvarende § 2-1 også mht. konsekvensene av at det gis utvinningstillatelse. Skranken i § 4-2 femte ledd gir etter vårt skjønn ikke tilstrekkelig klarhet og forutberegnelighet.

Det kan i denne forbindelse også reises spørsmål om terminologien er heldig. Er det hensiktsmessig at det tales om «utvinningstillatelse» når man i stor grad fortsatt er på undersøkelsesstadiet, og man ikke får rett til noen form for drift og utvinning før godkjenelsen etter § 4-2 foreligger? Et begrep som «letetillatelse» kunne i denne sammenheng synes mer treffende, noe som i så fall også må samkjøres med lovens kapittel 2

Bellona anmoder på dette grunnlaget om en klargjøring av loven på dette punktet.

3. Endring av tariffer og andre vilkår
Bellona registrerer forslaget om å lovfeste en hjemmel for endring av vilkår i lovens § 4-8 annet ledd. Vi forutsetter at denne adgangen brukes med like stor varsomhet som det som antas å følge av de ulovfestede forvaltningsprinsippene om omgjøring. Meningen synes først og fremst å være at dette usikre, generelle grunnlaget gis en konkretisering i petroleumsloven, forslaget er ikke ment å innebære en utvidelse av retten til å senke tariffene. Ordlyden i lovforslaget gir etter vår mening ikke godt nok uttrykk for dette forholdet. I denne sammenheng er det likevel positivt at det presiseres at hjemmelen også innebærer at en urimelig lav tariff kan søkes forhøyet (se punkt 2.4.2, s. 10).