Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep.
0032 Oslo

Snøhvit – anleggsarbeider. Klage på vedtak om byggestart

Snøhvit – anleggsarbeider

· Klage på SFTs vedtak av 3. mai 2002

Det vises til SFTs vedtak 3. mai 2002, der tilsynet i medhold av forurensningsloven § 7, jf. § 11 tillater at utbygger kan sette i gang byggearbeider som beskrevet som civil 1 i Statoils redegjørelser før søknad om utslippstillatelse er avgjort. Miljøstiftelsen Bellona vil med dette påklage vedtaket til overordnet forvaltningsmyndighet, og vil nedenfor redegjøre for grunnlaget for klagen.

For ordens skyld nevner vi innledningsvis at vi mottok underretning om vedtaket, som er datert fredag 3. mai, først onsdag 7. mai. Dette innebærer at klagefristen for vår del utløper 29. mai, jf. forvaltningsloven § 29, 1. ledd, samt § 32, 1. ledd bokstav c).

1. SFTs Lovtolkning
Bellona slutter seg fullt ut til SFTs tolkning av forurensningsloven § 7, om at også det å igangsette anleggs- og byggearbeider i forbindelse med virksomhet som (senere) nødvendiggjør utslippstillatelse etter forurensningsloven må anses som å «sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning» i § 7’s forstand, slik at slik virksomhet trenger selvstendig tillatelse etter loven. Vi har også med tilfredshet notert oss at SFTs vedtak i prinsippet viderefører den praksis som i ble etablert i 1998, bl.a. i forbindelse med spørsmålet om start i anleggs- og byggearbeidene for Naturkrafts ennå ikke realiserte gasskraftverk på Vestlandet.

2. SFTs skjønnsmessige vurderinger
Når vi likevel påklager vedtaket, skyldes det at vi stiller oss tvilende til SFT skjønnsmessige vurdering om at tilsynets senere saksbehandling ikke vil bli bundet opp av den tillatelsen man nå har gitt. Vi vil i den forbindelse vise til at det dreier seg om anleggsarbeider av et betydelig omfang, som bl.a. inkluderer sprengning av ca. 2.340.000 fm3 og fyllingsarbeider på og ved Melkøya som utgjør noe over 3.000.000 am3, og hvis kostnader antas å ligge på noe over 700 millioner kroner. Dette er dessuten kun et anslag. Vi har ikke grunnlag for å trekke grunnlaget for de beregninger Statoil har gjort i denne forbindelse i tvil, men det tør være en kjent sak at slike anslag har en tendens til å sprekke – og ofte i ganske betydelig grad.

Vedtaket legger til grunn at de anleggsarbeidene det nå er gitt tillatelse til ikke vil omfatte grøfting, fundamentering mv. Det er videre presisert at «dersom forholdene skulle tilsi at utslippssøknaden burde avslås, anser SFT seg for å stå fritt til å gjøre dette» og at tilsynet ikke har «tatt stilling til spørsmålet om utslippstillatelse for Snøhvit LNG, og at gjennomføring av anleggsarbeider inntil utslippstillatelse eventuelt foreligger fullt ut skjer på utbyggers egen risiko.«

Bellona vil berømme SFT for at disse viktige forbeholdene er kommer klart fram i vedtaket. Vi deler imidlertid ikke tilsynets vurdering av at «[r]isikoen for at gjennomføringen av anleggsarbeidene i en slik situasjon kan legge avgjørende føringer i retning av å innvilge . ikke [er] så stor at det gir grunn til å nekte anleggsarbeidene igangsatt«.

Gitt at vedtakets beskrivelse av anleggsarbeidenes innhold (utsprengning og utfylling) er korrekt, er vi for så vidt enige i tilsynets vurdering at arbeidene neppe vil legge begrensninger ved valget av tekniske løsninger mv. i forbindelse med vilkår i en eventuell i utslippstillatelse. Derimot er vi av den oppfatning at det er forbundet såpass store kostnader med de tillatte anleggsarbeidene at det i alle fall kan være en fare for at SFTs senere vurderinger vil kunne bli bundet opp av dette.

Det framgår av SFTs vedtak at en erkjenner at det kan være en fare for at tilsynets senere vurderinger kan bli bundet opp av at anleggsarbeidene gjennomføres, men denne vurderes ikke som «så stor» at en har funnet grunn til å nekte igangsettelse av arbeidene. Vi vil til dette bemerke at selv om Statoils kostnadsoverslag på vel 700 millioner kroner kan synes beskjedent i forhold til de totale investeringene i prosjektet, er beløpet likevel betydelig. Det er eksempelvis nærmere tre ganger så stort som verdien av den statsstøtten som, ifølge Regjeringens beregninger, er gitt til Snøhvit-prosjektet i form av særkilt gunstige avskrivningsregler i petroleumsskatteloven.

I Regjeringens brev til EFTAs overvåkingsorgan, ESA, 19. april 2002, er den økonomiske fordelen for skatteyteren beregnet til ca. 250 millioner kroner. Se brevets punkt 5.4 der det heter:

» the difference between the net present value of the two depreciation rates is fairly low, estimated to 250 mill NOK, about 1,4 % of the companies’ investment, but just sufficient to trigger off the initial investment.»

En antatt skattefordel på vel 250 millioner anses altså som nødvendig for å trigge av prosjektet, hvilket Statoil også selv har gitt uttrykk for, bl.a. ved å kreve en avklaring av forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler innen 31. mai. Bellona vil ut fra dette anta at et beløp på om lag det tre-dobbelte har en størrelsesorden som, dersom det først er investert, kan føre til at utbyggeren vil sette SFT under press, som kan medføre at saksbehandling etter forurensningsloven vil kunne bli bundet opp. Dette gjelder både med hensyn til tidsrammer, noe som kan gi fare for at saksbehandlingen blir mindre betryggende enn ellers, og det endelige innholdet av utslippstillatelsen.

3. Konklusjon. Krav om oppsettende virkning
Bellona anmoder på bakgrunn av det overstående om Miljøverndepartementets vurdering av de forholdene som er anført i klagen. Vi vil i denne forbindelse også bemerke at det under enhver omstendighet har en ikke liten egenverdi at departementet vurderer (og stadfester) de mer prinsipielle sidene av SFTs vedtak. De vurderinger SFT gir uttrykk for når det gjelder tolkningen av forurensningsloven § 7, og særlig de forbeholdene tilsynet tar med hensyn til at den foreliggende tillatelsen har begrenset rekkevidde, bør etter vårt skjønn stadfestes av det overordnete organet, for derved å sikre at det på dette feltet virkelig blir etablert en presedens.

Vi anmoder ellers om at klagen gis oppsettende virkning, jf. forvaltningsloven § 42. SFT besluttet vinteren 1998 å gi klagene fra bl.a. Bellona og andre miljøorganisasjoner på vedtaket om å tillate forberedende anleggs- og byggearbeider i forbindelse med Naturkrafts omsøkte gasskraftverk på Vestlandet oppsettende virkning. Vi kan ikke se at det vedtaket som nå er gjort i Snøhvit saken skiller seg nevneverdig fra det vedtaket som ble fattet vinteren 1998.

Følgelig foreligger det etter Bellonas vurdering ingen reelle grunner til at ikke også den herværende klagen bør gis oppsettende virkning. Skulle SFT (eller departementet) ha en annen oppfatning, anmoder vi om en nærmere begrunnelse for det, jf. forvaltningsloven § 42, 2. ledd.

Med vennlig hilsen
for Miljøstiftelsen Bellona