Ingen økt oljeberedskap i nord

bd88724282640bcfa8737a0d63bf044d.jpeg Photo: Foto: Nils Bøhmer

Store russiske oljetankere har både i oktober og november seilt rundt Finnmarkskysten med olje fra Murmansk til Europa. Den russiske oljetransporten i nord vil øke betydelig i årene fremover. Flere tror det bare er et tidsspørsmål før en oljekatastrofe rammer norskekysten.

Bellona ønsker økt taubåtberedskap i Finnmark som kan assistere eventuelle russiske oljetankere ved maskinhavari utenfor kysten. Dette blir nå kontant avvist av Miljøverndepartementet:

— Egne taubåter som kan følge russiske oljetankere blir nok for dyrt, sier André Støylen, statssekretær i Miljøverndepartementet, i en kommentar til Bellonas krav om taubåtberedskap i Finnmark.

Etter oljekatastrofen utenfor Spania innser dog Støylen utfordringene:

–Vi kan ikke utelukke at en slik ulykke skjer også i Norge, så det er klart at vi må planlegge også for en katastrofesituasjon, sier statssekretæren til Dagsavisen.

c4a8d3c43e9ab5bf711ee6c451a3ff24.jpeg Photo: Foto: Lukoil

Brende tror på julenissen
Tidligere i høst besøkte Miljøvernminister Børge Brende Murmansk hvor han tok opp den norske bekymringen angående den økende utskipningen av olje fra Murmansk til det europeiske markedet.

— Det som gjør meg mest bekymret, er at dette skjer så raskt, og at utskipningen av store mengder olje kan være et faktum før sikkerheten er tatt vare på, uttalte Børge Brende i Murmansk.
Brende kom også med følgende oppsiktsvekkende uttalelse til Dagbladet:

— Norge har beredskap for å takle et havari med en 100 000 tonner, men jeg tviler på om russerne har det, sa Brende.

Det er bred enighet i fagmiljøet om at den oljevernberedskapen som Norge i dag har i Finnmark ikke kan håndtere et havari med en russisk supertanker i for eksempel Varangerfjorden.

Dagens oljelenser som ligger på lager i Vadsø kan i beste fall samle opp noen få prosent av oljen fra en havarert supertanker, hvis det er rolig sjø og sommer.

e059e9e9df9dbc780fb5dfe5ce596375.jpeg Photo: Foto: Lukoil

Varslingsavtale
Fylkesmannen i Finnmark er en av dem som påpeker at det ikke bare er på russisk side at det er manglende beredskap. Til Aftenposten sier fylkesmann Gunnar Kjønnøy:

–Heller ikke langs Finnmarkskysten har man kapasitet til å håndtere en ulykke med slike tankskip. Det mangler slepefartøyer og lenser også på norsk side.

Fylkesmannen i Finnmark og Murmansk Shipping Company har nylig inngått en varslingsavtale. I et brev til Fylkesmannen bekrefter skipsrederiet at de vil varsle om hver oljelast to-tre dager før skipet kommer inn i «områder Norge er bekymret for.»

Territorialgrensen til 12 mil
Frem til nå har de russiske oljetankerne seilt så nært som inntil fire nautiske mil fra kysten.

Regjeringen har lagt fram et forslag om å utvide den norske territorialgrensen fra 4 til 12 nautiske mil. Lovutkastet har høringsfrist i dag, 22. november, men det er få som har innvendinger mot utvidelsen. Saken blir trolig lagt fram for Stortinget på nyåret.

— Et utvidelse vil gi bedre mulighet for å kontrollere skipsfarten, bevare det maritime miljøet og hindre forurensning, sa utenriksminister Jan Petersen fra Stortingets talerstol nylig.

6c18fc1adf30b365bad208bbac1d9a82.jpeg Photo: Foto: Thomas Nilsen

Ved å utvide territorialgrensen til 12 nautiske mil vil en eventuell russisk oljetanker med maskinhavari bruke noen timer mer før den reker hvis det er pålandsvind. Russiske oljetankere har allerede hatt maskinproblemer utenfor Finnmarkskysten.

Oljetanker i drift
En av dem som har vært vitne til russiske oljetanker i drift er miljøvernsjef i Hammerfest kommune Tom Eirik Ness. Til Bellona forteller han om en episode sist sommer. Ness var ombord i Kystvaktfartøyet KV Barentshav 3. juni. Været var nesten blikkstille:

–En russisk oljetanker med midlertidig maskinskade lå rekende på firemila utenfor Finnmark. Det skremte oss, og fra tilskuerplass skjønte jeg skikkelig alvoret i saken, sier Ness.

Miljøvernsjefen etterlyser også taubåtberedskap. Til tider ligger de nærmeste større taubåtene så langt sør som i Lofoten. Er det pålandsvind vil disse aldri rekke frem før supertankerene står vel plassert på en holme eller et skjær langs den svært sårbare Finnmarkskysten.

Havariet med fraktebåten ”Jon R.” utenfor Karlsøy i Nord-Troms i jula for to år siden avdekket en totalt manglende beredskap mot oljesøl langs kysten av Nord-Norge. Det gikk tre døgn fra ”Jon R.” gikk på skjæret til en begynte å samle opp oljen som lekket ut. Manglende koordinering mellom ulike etater var en medvirkende årsak til at det gikk så lang tid.

Overvåkning med militære radarer
Regjeringen ønsker at Forsvaret skal få et klarere ansvar for beredskapen langs kysten. I forbindelse med behandlingen av Sårbarhetsutvalgets innstilling er det foreslått at Forsvarskommando Nord-Norge skal lede krisesituasjoner med for eksempel en russiske oljetanker.

bfb46a5a3a705204eb6901ed60866164.jpeg Photo: Foto: Thomas Nilsen

For å unngå handlingslammelse om en krisesituasjon oppstår, får Forsvaret myndighet til å ta aksjonsledelse inntil annen myndighet kan overta. Videre er det foreslått å benytte forsvarets militære kystradarer i Nord-Norge for å overvåke den sivile skipstrafikken. Bellonas Frederic Hauge satt som medlem i Sårbarhetsutvalget, og er i dag glad for at militære installasjoner kan benyttes til sivil miljøberedskap.

Millioner av sjøfugl
Kysten av Nord-Norge er et av de rikeste områdene i verden på sjøfugl. Millioner av sjøfugl hekker langs kysten og høster av rikdommene i havet rett utenfor. Selv et veldig begrenset oljeutslipp kan bli katastrofalt. Mange av artene i Troms og Finnmark er sårbare eller truet av utrydding.

Stortinget har nå bedt om en full gjennomgang av hvordan et oljeutslipp i Barentshavet vil påvirke den sårbare økologien. Dette skjer i forbindelse med konsekvensutredningen for oljeutvinning i norsk del av Barentshavet. Statoil ønsker blant annet drift av Goliat-feltet, et stort oljereservoar like ved Snøhvit-feltet.

Oljetransport i mørketid
Russland har varslet at utskipningen fra oljefeltene Timan-Petchora og Varandej øst for Barentshavet vil skje hele året. Mørketiden og vinterkulde er den store forskjellen på opprydningsarbeidet som i disse dager pågår langs kysten av Galicia i Spania og et eventuelt oljesøl langs Finnmarkskysten. Nedbrytingen av olje skjer også langt saktere i Arktis klima enn tilfellet er lengre sør i Europa.

Omlasting i Murmansk
Utskipningen av olje fra terminalene øst for Barentshavet skjer med oljetankere opp til 40 000 tonn. Større tankere kan ikke gå inn til oljeterminalene på grunn av at farvannene er svært grunne. Murmansk Shipping Company og oljeselskapet Lukoil har dannet tankrederiet Luktrans som eier en rekke nye små tankskip, alle med doble skrog som oppfyller dagens sikkerhetskrav for oljetransport.

Disse små oljetankerne frakter råoljen til Murmansk hvor den pumpes videre over på større supertankere som frakter oljen til oljehavner i Europa eller Nord-Amerika. På sikt har oljeselskapene Lukoil og Yukos planlagt å bygge en oljeterminal utenfor Murmansk. Innen fem til ti år er det ventet at det vil utvinnes olje nok til å fylle to supertankere i uken fra feltene øst for Barentshavet.

Det vil si at det utenfor Finnmarkskysten årlig vil passere over 100 supertankere i 300 000 tonns klassen med olje.

Thomas Nilsen