Ny Gassmelding – nye premisser

aaecc2c1369556754c11641d90828708.jpeg Photo: Siri Engesæth/Bellona

I hele høst har aktørene i energi-Norge ventet på den såkalte Gassmeldingen, som opprinnelig var bebudet i vår. Meldingen tar for seg innenlands bruk av naturgass og hvilke muligheter og problemer som aktualiseres av dette.


CO2-gjennomslag for Bellona

–For Miljøstiftelsen Bellona betyr meldingen et gjennomslag for de fem siste års kamp for foururensningsfri kraftproduksjon med CO2-deponering og overgang til Hydrogensamfunnet. Det er i så måte en gledens dag at vi har en regjering som for første gang er enige i våre mål. Vi har virkelig forandret norsk energi- og klimadiskusjon, sier Frederic Hauge til Bellona web.


–Bellona mener likevel at virkemidlene som er beskrevet for å oppnå målet i meldingen er uklare og lite forpliktende, noe som må karakteriseres som skuffende. Selv om det er mange ting vi ikke er enige i, må vi glede oss over lyspunktene, sier Hauge – som fastslår at det nå skal jobbes i Stortinget for å gjøre meldingen mer forpliktende.


Bellona-dissens fikk gjennomslag

Gjennom denne meldingen har Bellona også fått et klart gjennomslag for den dissens stiftelsens utsendte tok i Gasssteknologiutvalget. Regjeringen fastslår at intensjonen er å realisere gasskraft med CO2-håndtering tidligere enn det utvalget la opp til, og at et slikt prosjekt skal få støtte både til teknologi- og produktutvikling og til investering, blant annet gjennom et statlig innovasjonsselskap og statlig deltagelse i utvikling, drift og tilrettelegging av infrastruktur for å bruke CO2 til trykkstøtte og meroljeutvinning. Samtidig tallfester ikke meldingen hvor mye penger regjeringen vil bidra med.


Frederic Hauge mener det er spesielt skuffende at departementet ikke har arbeidet mer med å sikre de ulike støtteordningene klarering i EU-systemet. –Dette har vi tidligere påpekt må skje så raskt som mulig. Her virker det rett og slett som regjeringen ikke har den nødvendige kompetanse, men om de spør skal vi gjerne hjelpe til, sier Hauge.


Beate Kristiansen, leder av Bellonas energiarbeid er også usikker på virkemidlene som ble presentert. –Her mangler forutsigbarhet og langsiktighet. Jeg håper selskapene blir sikre nok til å videreføre sine viktige energiproduksjonsprosjekter med CO2-rensing og -bruk. Forhåpentligvis vil Stortinget gjøre de tryggere, kommenterer hun.


Første skritt mot CO2-fri kraft

Meldingen innstiller på oppretting av et innovasjonsselskap fra nyåret 2005. Selskapet skal fungere som et knutepunkt mellom forskning, industri og kraftselskap, og, videre, ta vare på statens forvaltningsoppgaver i satsingen.


KonKraft får ansvaret for å videreutvikle muligheten for kraft fra land til off-shore-installasjonene, og det understrekes at dette må ses i lys av energi fra et CO2-fritt gasskraftverk. Bellona har i mange år pekt på nettopp utfordringen med utslipp fra energiproduksjonen på sokkelen. Disse utslippene er også de som øker mest på grunn av at stadig mindre olje i brønnene øker behovet for kraft for å få det gjenværende ut. Bellona anerkjenner at man nå tar de første skritt mot CO2-fri kraft, men advarer mot å la venting på CO2-fri kraft stå i veien for å begynne elektrifiseringen nå.


Regjeringen legger opp til støtteordninger for transmisjonsrør og anlegg knyttet til transport av LNG. Det er betenkelig at denne ordningen skal forvaltes av Enova SF. Enova har som hovedoppgave å utvikle fornybar energi, og Statsråden påpekte utfordringen med å videreføre det som hovedoppgave.


Hydrogen fortsatt fremtidens løsning

Statsråd Steensnæs understreket at hydrogen er fremtidens løsning på drivstoff til biler og busser. –Dagens satsing på naturgass i busser har vært vellykket, men dette er ikke fremtiden, og vi vil ikke satse videre på naturgass til slik bruk. Her er brenselcelleteknologi på hydrogen fremtiden, slo statsråden fast. På transport til sjøs vil imidlertid regjeringen foreløpig gå videre på naturgass-satsing.


Bellonas transportleder Sondre Grinna er svært fornøyd med at man nå konkluderer med at tiden er ute for bruk av naturgass i veisektoren i Norge, og i stedet vil satse på hydrogen fremover. Det skal legges til rette for etablering av et større nasjonalt hydrogenprogram på kompetanseoppbygging og introduksjonsprosjekter.


–Det var vel noe vel vagt! Vi får håpe og jobbe videre for å få en fortgang på dette, sier Grinna. –Vi hadde håpet på konkret lovnad til utvikling av infrastruktur for fylling av hydrogen i busser og biler. Men meldingen er uansett en milepæl for anerkjennelse av hydrogen som drivstoff, mener han.


Grønn sertifikatskuffelse

–Den største skuffelsen er på området grønne sertifikater. Hvordan kan vi forvente å være i forkant hvis vi skal bli sittende på gjerdet? Det må positive insentiver til for å få en tilstrekkelige dreining mot fornybar og ren energiproduksjon, dette blir vel tannløst! avslutter Frederic Hauge, som er lite fornøyd med konklusjonen om å avvente et europeisk grønt sertifikatmarked.

Siri Engesæth