Bellonas innspill til regjeringens havbruksmelding
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Nyheter
Publiseringsdato: 7. mars, 2003
Skrevet av: Christine Molland Karlsen
Nyheter
Nedenfor har vi samlet en del av de innvendingene som kom frem i høringen. Sitatsamlingen er på ingen måte uttømmende, men den gir et visst innblikk i hvilken massiv motstand det er mot helårig petroleumsvirksomhet i disse sårbare områdene.
Vi har delt kommentarene inn i bolker for å gjøre det hele mer oversiktlig. Du kan gå direkte til en spesifikk bolk ved å klikke linken i innholdsfortegnelsen:
Om at hele utredningen skal være ferdig i løpet av ett drøyt år:
Norsk Polarinstitutt:
Den stramme tidsplanen truer mulighetene til å oppfylle havmiljømeldingens nyskapende initiativ for en helhetlig forvaltning. Knapp tid vil både gå ut over mulighetene til å basere planene på ny kunnskap der det allerede er identifisert kunnskapshull, en skikkelig samordning av de fire parallelle KUene og samarbeidet med Russland
Havforskningsinstituttet:
På et punkt er det allikevel en vesentlig forskjell og det gjelder at det foreslås en åpen prosess med høringsmøter og fagseminarer for å informere og motta innspill til utredningsarbeidet. Denne fremgangsmåten vil etter vår mening styrke utredningen i betydelig grad. Men vi er noe bekymret for om dette er gjennomførbart fullt ut innen de stramme tidsrammer som er gitt for utredningsarbeidet.
Direktoratet for Naturforvaltning:
«Det legges opp til en stram tidsplan, der ambisjonen er å ha utredningsdokumentet ferdig allerede i februar/mars 2003. En slik tidsplan vil legge sterke begrensninger på konsekvensutredningens omfang, og som sagt gjøre det vanskelig å skaffe til veie ny kunnskap der dette er nødvendig. Sett i lys av områdets størrelse og utredningens omfang vil vi anbefale at det settes av mer tid til arbeidet
Akvaplan -NIVA:
«Utredningsprogrammet skisserer en meget knapp tidsramme, både for de enkelte grunnlagsstudier, og for sammenskrivingen og utarbeidelsen av forvaltningsplanen.
Om at hele utredningen skal bygge på gammel kunnskap:
Statens Forurensningstilsyn:
Programforslaget tilfredsstiller imidlertid ikke vanlige krav til konsekvensutredning, idet det kun baserer seg på eksisterende og til dels utdatert kunnskap. Størstedelen av området er ikke tilstrekkelig kartlagt med hensyn til miljøressurser, og det foreligger ingen fullstendig og oppdatert kunnskap om de dynamiske fysiske og biologiske variasjonene Barentshavet er kjent for. Som beslutningsgrunnlag for myndighetene vil utredningen derfor bli mangelfull.
Direktoratet for Naturforvaltning:
«Bruk av eksisterende kunnskap og data kan være nyttig for å identifisere kunnskapshull og ytterligere behov for datainnsamling, men kan vanskelig gi tilstrekkelig svar i forhold til framtidig forvaltning av Barentshavet.
Miljøverndepartementet:
«I utredningsprogrammet legges det opp til at utredningen skal være ferdig allerede sommeren 2003 og av den grunn baseres på eksisterende kunnskap. Samtidig er det kjent at eksisterende kunnskap om økosystemene i Barentshavet og effekter av ulike typer påvirkning er til dels svært mangelfull. Programmet må dekke sentrale kunnskapsbehov, også gjennom å identifisere kunnskapshull og foreslå tiltak for å følge opp dette. Det er generelle krav til hva en konsekvensutredning skal inneholde og MD mener det er viktig at disse krav også blir gjennomført i denne konsekvensutredningen, slik som nødvendig forskning og kartlegging av området.
Om kunnskapshull:
Norsk Polarinstitutt:
«Det er en betydelig svakhet at KULB i hovedsak skal basere seg på eksisterende kunnskap uten samtidig å tette viktige kunnskapshull.
Statens forurensningstilsyn:
SFT foreslår at programmet utvides til å omfatte nødvendig forskning og kartlegging av miljøressursene, og at det sikres at referansedata og scenarier blir sammenliknbare for alle sektorutredningene. For ikke å forsinke prosessen kan dette gjøres i to trinn, hvor det foreslåtte programmet fyller første trinn og forskning og ressurskartlegging andre trinn. Dette lar seg forene med utarbeidelsen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, men forutsetter at det ikke settes i gang ny petroleumsvirksomhet i områder hvor miljøressursene er utilstrekkelig kartlagt før nødvendige undersøkelser er gjennomført. og:
Det er alminnelig enighet blant faginstitusjonene om at vi vet svært lite om mange av de biologiske ressursene som finnes i nordlige havområder. Vi har mangelfull kunnskap om hvilke ressurser som finnes og hvor de finnes, med unntak av for de viktigste kommersielle fiskeslagene. Et svært tydelig bevis på dette fikk vi våren 2002, da Havforskningsinstituttet fant verdens største dypvannskorallrev utenfor Røst.
Norges Fiskarlag:
I den grad man ender opp med antagelser om konsekvensene, bør dette tilsi at forsiktighet må utvises i større grad enn ved tidligere utbygginger
Direktoratet for Naturforvaltning:
Det er et vanlig krav i konsekvensutredninger at kunnskapsgrunnlaget skal være godt og ikke basert på utdaterte data. For Barentshavets del er størstedelen av influensområdet ikke kartlagt med hensyn til miljøressurser, og det foreligger ikke fullstendig og oppdatert kunnskap om fysiske og biologiske variasjoner. Gjennom ulike prosesser har en rekke kunnskapshull blitt avdekket.
Akvaplan Niva:
Det må i denne sammenheng forutsettes at oppfølgende studier for innhenting av ny kunnskap og dekning av kunnskapshull som avdekkes i KU prosessen faktisk gjennomføres, og ikke minst implementeres i den endelige forvaltningsplanen.
Miljøverndepartementet:
«For å sikre en forsvarlig forvaltning av det sårbare miljøet i Barentshavet, vil vi ut fra førevar prinsippet påpeke at det generelt er viktige at man ikke setter i gang virksomhet i de delene av utredningsområdet der det enten påvises et spesielt sårbart miljø eller der utredningen viser at man ikke har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere mulige konsekvenser av petroleumsvirksomhet.
Hvilke kunnskapshull snakkes det om:
Norsk Polarinstitutt:
Etter vår oppfatning er viktige kunnskapsmangler i forhold til petroleum:
Norges Fiskarlag:
Om oljevernberedskap:
Sysselmannen på Svalbard:
Oljevern i arktiske strøk representerer helt spesielle utfordringer med hensyn til isforhold, mørketid, kulde, dårlig infrastruktur mv. Utredningsprogrammet bør derfor inkludere disse problemstillingene.
Om styringsgruppa som skal utarbeide utredningen:
–>
Havforskningsinstituttet:
«Fiskeridepartementet har som kjent bedt Havforskningsinstituttet om å delta direkte i utredningsarbeidet, og vi er derfor kjent med den OED ledende prosjektorganisasjonen hvor oljeselskapene etter vår mening synes å være noe overrepresentert.
Vi hadde sett det som naturlig at også SFT, DN og NP var representert for å ivareta sine respektive fagområder
Statens Forurensningstilsyn:
Det er svært viktig at det er myndighetene og ikke industrien som utreder konsekvensene av petroleumsvirksomhet, før det tas stilling til slik virksomhet i større områder.
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...
Transport på den nordlige sjørute er ikke bærekraftig, og Kirkenes må ikke bli et aktuelt knutepunkt for transport langs kysten av Sibir. Bellona men...
Norsk olje- og gassproduksjonen vil falle, men Regjeringen vil ikke planlegge for det. Forstå det den som kan. At norsk olje- og gassproduksjon ko...