Nedenfor har vi samlet en del av de innvendingene som kom frem i høringen. Sitatsamlingen er på ingen måte uttømmende, men den gir et visst innblikk i hvilken massiv motstand det er mot helårig petroleumsvirksomhet i disse sårbare områdene.

Vi har delt kommentarene inn i bolker for å gjøre det hele mer oversiktlig. Du kan gå direkte til en spesifikk bolk ved å klikke linken i innholdsfortegnelsen:

• Om at hele utredningen skal være ferdig i løpet av ett drøyt år
• Om at hele utredningen skal bygge på gammel kunnskap
• Om kunnskapshull
• Hvilke kunnskapshull snakkes det om
• Om oljevernberedskap
• Om styringsgruppa som skal utarbeide utredningen

Om at hele utredningen skal være ferdig i løpet av ett drøyt år:
Norsk Polarinstitutt:
”Den stramme tidsplanen truer mulighetene til å oppfylle havmiljømeldingens nyskapende initiativ for en helhetlig forvaltning. Knapp tid vil både gå ut over mulighetene til å basere planene på ny kunnskap der det allerede er identifisert kunnskapshull, en skikkelig samordning av de fire parallelle KUene og samarbeidet med Russland”

Havforskningsinstituttet:
”På et punkt er det allikevel en vesentlig forskjell og det gjelder at det foreslås en åpen prosess med høringsmøter og fagseminarer for å informere og motta innspill til utredningsarbeidet. Denne fremgangsmåten vil etter vår mening styrke utredningen i betydelig grad. Men vi er noe bekymret for om dette er gjennomførbart fullt ut innen de stramme tidsrammer som er gitt for utredningsarbeidet.”

Direktoratet for Naturforvaltning:
«Det legges opp til en stram tidsplan, der ambisjonen er å ha utredningsdokumentet ferdig allerede i februar/mars 2003. En slik tidsplan vil legge sterke begrensninger på konsekvensutredningens omfang, og som sagt gjøre det vanskelig å skaffe til veie ny kunnskap der dette er nødvendig. Sett i lys av områdets størrelse og utredningens omfang vil vi anbefale at det settes av mer tid til arbeidet”

Akvaplan -NIVA:
«Utredningsprogrammet skisserer en meget knapp tidsramme, både for de enkelte grunnlagsstudier, og for sammenskrivingen og utarbeidelsen av forvaltningsplanen.”

Om at hele utredningen skal bygge på gammel kunnskap:

Statens Forurensningstilsyn:
” Programforslaget tilfredsstiller imidlertid ikke vanlige krav til konsekvensutredning, idet det kun baserer seg på eksisterende og til dels utdatert kunnskap. Størstedelen av området er ikke tilstrekkelig kartlagt med hensyn til miljøressurser, og det foreligger ingen fullstendig og oppdatert kunnskap om de dynamiske fysiske og biologiske variasjonene Barentshavet er kjent for. Som beslutningsgrunnlag for myndighetene vil utredningen derfor bli mangelfull.”

Direktoratet for Naturforvaltning:
«Bruk av eksisterende kunnskap og data kan være nyttig for å identifisere kunnskapshull og ytterligere behov for datainnsamling, men kan vanskelig gi tilstrekkelig svar i forhold til framtidig forvaltning av Barentshavet.”

Miljøverndepartementet:
«I utredningsprogrammet legges det opp til at utredningen skal være ferdig allerede sommeren 2003 og av den grunn baseres på eksisterende kunnskap. Samtidig er det kjent at eksisterende kunnskap om økosystemene i Barentshavet og effekter av ulike typer påvirkning er til dels svært mangelfull. Programmet må dekke sentrale kunnskapsbehov, også gjennom å identifisere kunnskapshull og foreslå tiltak for å følge opp dette. Det er generelle krav til hva en konsekvensutredning skal inneholde og MD mener det er viktig at disse krav også blir gjennomført i denne konsekvensutredningen, slik som nødvendig forskning og kartlegging av området.”

Om kunnskapshull:
Norsk Polarinstitutt:
«Det er en betydelig svakhet at KULB i hovedsak skal basere seg på eksisterende kunnskap uten samtidig å tette viktige kunnskapshull.”

Statens forurensningstilsyn:
”SFT foreslår at programmet utvides til å omfatte nødvendig forskning og kartlegging av miljøressursene, og at det sikres at referansedata og scenarier blir sammenliknbare for alle sektorutredningene. For ikke å forsinke prosessen kan dette gjøres i to trinn, hvor det foreslåtte programmet fyller første trinn og forskning og ressurskartlegging andre trinn. Dette lar seg forene med utarbeidelsen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, men forutsetter at det ikke settes i gang ny petroleumsvirksomhet i områder hvor miljøressursene er utilstrekkelig kartlagt før nødvendige undersøkelser er gjennomført.” og:
”Det er alminnelig enighet blant faginstitusjonene om at vi vet svært lite om mange av de biologiske ressursene som finnes i nordlige havområder. Vi har mangelfull kunnskap om hvilke ressurser som finnes og hvor de finnes, med unntak av for de viktigste kommersielle fiskeslagene. Et svært tydelig bevis på dette fikk vi våren 2002, da Havforskningsinstituttet fant verdens største dypvannskorallrev utenfor Røst.”

Norges Fiskarlag:
”I den grad man ender opp med antagelser om konsekvensene, bør dette tilsi at forsiktighet må utvises i større grad enn ved tidligere utbygginger”

Direktoratet for Naturforvaltning:
”Det er et vanlig krav i konsekvensutredninger at kunnskapsgrunnlaget skal være godt og ikke basert på utdaterte data. For Barentshavets del er størstedelen av influensområdet ikke kartlagt med hensyn til miljøressurser, og det foreligger ikke fullstendig og oppdatert kunnskap om fysiske og biologiske variasjoner. Gjennom ulike prosesser har en rekke kunnskapshull blitt avdekket.”

Akvaplan – Niva:
”Det må i denne sammenheng forutsettes at oppfølgende studier for innhenting av ny kunnskap og dekning av kunnskapshull som avdekkes i KU prosessen faktisk gjennomføres, og ikke minst implementeres i den endelige forvaltningsplanen.”

Miljøverndepartementet:
«For å sikre en forsvarlig forvaltning av det sårbare miljøet i Barentshavet, vil vi ut fra førevar prinsippet påpeke at det generelt er viktige at man ikke setter i gang virksomhet i de delene av utredningsområdet der det enten påvises et spesielt sårbart miljø eller der utredningen viser at man ikke har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere mulige konsekvenser av petroleumsvirksomhet.”

Hvilke kunnskapshull snakkes det om:
Norsk Polarinstitutt:
”Etter vår oppfatning er viktige kunnskapsmangler i forhold til petroleum:”

• ”Kunnskaper om bunnforholdene i Barentshavet: topografi, flora, fauna. Økt bruk av undervannsteknologi petroleumssektoren gjør dette viktigere. Forslaget om MAREANO aktualiseres av planen for Barentshavet og bør starte opp her framfor lenger sør. Dette bør kobles mot biologiske bunnkartlegging”
• ”Basiskunnskap om hvilke arter som finnes, livssyklus, utbredelse, næringsøkologi og bestandsdynamikk. Fokuset i det vi vet er de store kommersielt interessante fiskeslagene. For arter som ikke beskattes, er det til dels ikke samlet inn nok data, dels ikke gjort tilstrekkelig analyser av innsamlet materiale. Kunnskapen er i stor grad fragmentert, uten at det har vært satt sammen et større bilde av hele økosystemet. Det er dermed et svakt grunnlag for å bedømme biodiversitet og responser på endringer i påvirkninger.”
• ”Det foreligger gode data for de store sjøfuglkonsentrasjonene. Kunnskapen om andre fuglearter knyttet til kystøkosystemet, som vadfugl, er dårligere.”
• ”For sjøpattedyr er det også skjevhet i kunnskapen fordi mesteparten av innsatsen har deriet seg om kommersielle arter (bl.a. vågehval og grønlandssel). Sjøpattedyrprogrammet har betydd en forbedring, men det er få arter vi begynner å få en kvantitativ oversikt over. Dette gjelder bla. hvalarter på rødlista. Det er også mangler i oversikten over sjøpattedyrenes habitatbruk.”
• ”Effekter av produsert vann, borekaks og kjemikalier. Det vil komme som restutslipp og uhell selv med 0-utslippsregime, men også fra russisk sektor og sokkelen lengre sør. Manglene dreier som langtidsvirkninger av små konsentrasjoner og synergieffekter. Det finnes dessuten få studier av effektene på relevante arter i Arktis, som vi har grunn til å tro er mer sårbare. Det har vært et langt arbeid for å få startet olje-sjø programmet. Først i 2003 vil de første prosjektene fra dette starte opp.”
• ”Effekter av fysiske inngrep på havbunnen og nedslamming. Det foreligger store mengder data fra oljeselskapenes overvåkning på sokkelen i sør. Men dataene har kun i mindre grad vært benyttet til forskning. Sårbarhet for koraller vil trenge ny oppmerksomhet etter hvert som bedre kartlegging vil påvise nye forekomster.”
• ”Tålegrenser for enkeltarter og økosystemer i forhold til flere påvirkningsfaktorer enkeltvis og samtidig.”
• ”Koblingene mellom havstrømmer/sirkulasjonsmønstre og økosystemene”
• ”Barentshavet nord skiller seg først og fremst fra sørlige områder med is. Kunnskap om isens variabilitet og livet i iskantsonen har blitt bedre. Men dynamikken i biologien er lite kjent, dels pga. manglende langtids overvåkning. Det er store kunnskapshull knyttet til effektene av både kroniske og akutte utslipp i iskantsonen”

Norges Fiskarlag:

• ”Effektene for korallrevene må også vurderes i forhold til totale konsekvenser for det økologiske samfunnet.”
• ”I tillegg må det foretas en grundig beskrivelse av planktonressursene, som er grunnlaget for yngelen etter plommesekkstadiet. Denne beskrivelsen må ta for seg arter, årstidsvariasjoner, plass i næringsweben” og betydning for vellykket rekruttering.”
• ”Det skal foretas en vurdering av konsekvensene av uhellutslipp til sjø –jfr. pkt 5.5. I denne vurderingen bør det foretas en beskrivelse av konsekvensene for egg, larver og plankton ved et uhellsutslipp av olje eller i tilknytning til driftsforstyrrelser.”

Om oljevernberedskap:
Sysselmannen på Svalbard:
”Oljevern i arktiske strøk representerer helt spesielle utfordringer med hensyn til isforhold, mørketid, kulde, dårlig infrastruktur mv. Utredningsprogrammet bør derfor inkludere disse problemstillingene.”

Om styringsgruppa som skal utarbeide utredningen:
–>
Havforskningsinstituttet:
«Fiskeridepartementet har som kjent bedt Havforskningsinstituttet om å delta direkte i utredningsarbeidet, og vi er derfor kjent med den OED ledende prosjektorganisasjonen hvor oljeselskapene etter vår mening synes å være noe overrepresentert.”
”Vi hadde sett det som naturlig at også SFT, DN og NP var representert for å ivareta sine respektive fagområder”

Statens Forurensningstilsyn:
” Det er svært viktig at det er myndighetene og ikke industrien som utreder konsekvensene av petroleumsvirksomhet, før det tas stilling til slik virksomhet i større områder.”