Bellona vs. ESA/European Commission/Norway

c32ea82ea9285c4c9f14d5d591b7ca1a.jpeg Photo: Bellona

Snøhvit-høringen:

At EFTA-domstolen har bestemt seg for å møtes, er ikke en helt dagligdags affære. Retten kommer sammen fordi Miljøstiftelsen Bellona og det tyske bioenergiselskapet TBW har stevnet EFTAs overvåkingsorgan ESA. Årsaken er ESAs godkjennelse av den norske statsstøtten til Snøhvit-prosjektet.

Dagen startet med en hyggelig kopp kaffe, og litt lettere bevertning i det for anledningen innleide lokalet. I garderoben treffer vi dommerne – de smiler og er svært hyggelige, ikke rart kanskje siden dette er den første høringen EFTA-domstolen avholder i år.

Avskrivingsregler
Saken handler om avskrivningsreglene norske myndigheter har etablert spesifikt for Snøhvit, og som helt klart er statsstøtte. Slik statsstøtte skal rapporteres (notifiseres) til ESA, som så skal vurdere om ordningen ligger innenfor regelordningene for statsstøtte.

Fordi Statoil hevdet at en ordinær notifikasjonsprosess ville ta så lang tid at man ville miste en rekke allerede inngåtte kontrakter med kjøperne av Snøhvit-gassen, unnlot Regjeringen i første omgang å notifisere støtten.

4883a48ea0e5732884c44d536302772c.jpeg Photo: Bellona

Innrømmelser fra norske myndigheter
Bellonas klage til ESA i desember 2001 førte imidlertid til at Statoil valgte å utsette anleggstarten i over 3 måneder for å avvente ESAs behandling av saken. Kostnadene for dette har Statoil selv anslått til en 1 milliard norske kroner. Utad var både Statoil og finansminister Foss skråsikre på at Bellona ikke hadde en sak i det hele tatt, men innad var Statoil så usikre at de valgte å ta en kostnad i en slik enorm størrelse.

Til slutt endte det hele med et slags kompromiss mellom Norske myndigheter og ESA, hvor vesentlige innrømmelser ble gjort fra norske myndigheter for å unngå en videre granskning av statsstøtten.

Kompromisset var definitivt en seier for Bellona ettersom det bekreftet at Bellonas første klage var korrekt og velbegrunnet. Men det var ingen grunn til å gi seg der, den nye ordningen ESA og norske myndigheter hadde kommet frem til var etter Bellonas mening fortsatt i strid med regelverket. I tillegg ble nyordningen godkjent av ESA på mindre enn 24 timer, noe som i seg selv tilsier at ESAs saksbehandling bør undergå en kritisk vurdering.

Prossesen lagt merke til
Gjennom Bellonas kontor i Brussel ble det etablert kontakt med det velrenommerte advokatfirmaet White and Case, som mente Bellonas argumentasjon og sak var meget interessant. Derfor ville de gjerne samarbeide med oss.

I månedene etter ble det utført et omfattende juridisk arbeid, som har vært en meget lærerik prosess for Bellonas juridiske avdeling. Prosessen ble lagt merke til, og førte til at det tyske biogassfimaet TBW gikk inn som medsaksøker.

Etter en omfattende utveksling av skriftlig materiale mellom Bellona, ESA, den norske Regjeringsadvokaten og EU-kommisjonen, bestemte EFTA-domstolen, noe oppsiktsvekkende, at det var riktig å først arrangere en rettslig høring, før en eventuelt realitetsbehandling av de materielle sidene av saken. Den rettslige høringen skal vurdere om Bellona har tilgang til rettssystemet i EFTA-domstolen eller ikke, og det var altså dette som fant sted i Luxembourg i går.

Avgjørelsen som trolig vil bli offentliggjort om et par måneder er derfor svært viktig – ikke fordi den vil stoppe Snøhvit utbyggingen, men utfra et demokratisk aspekt. Skal organisasjoner som Bellona ha rettslig adgang til EFTA-domstolen? Dersom Bellona skulle vinne frem, vil dette representere en stor demokratisering av prosessene i EØS avtalen.

959e88feede1744cb097650d0dfbb102.jpeg Photo: Bellona

EFTA mindre demokratisk enn EU
Faktum er at dette i dag er et mindre demokratisk system enn EU-systemet. I EU-systemet er det blant annet etablert en ombudsmannsordning som er åpen for personer og organisasjoner som ikke får saker opp for domstolen. En slik ordning har man ikke i EFTA-systemet. Videre er det i EU-parlamentet og Kommisjonen enighet om at det er behov for å liberalisere systemet slik at også andre enn aktører som er i direkte konkurranse med mottagerne av statsstøtte, kan reise saker for domstolen. Dette arbeidet er imidlertid kun i startfasen.

Kan åpne for nye arbeidsmetoder
Høringen reiste blant annet spørsmål om Bellona og deres medsakssøker kan bli økonomisk berørt av statsstøtten til Snøhvit-utbyggingen. Ja selvsagt kan vi det, det vet også våre motparter. Bellona har gjennom denne saken lært mye om hvilke spilleregler som gjelder. Uansett hvordan avgjørelsen fra rettshøring i EFTA-domstolen ender, har vi lært svært mye. Forhåpentligvis bidrar dagens høring til en videre demokratisering. Denne prosessen er nødt til å bli videreført i EFTA-domstolen uansett. Hvis ikke risikerer man å sakke akterut i forhold til prosessen EFTA-domstolen nå er inne i, og som man trolig vil se resultatene av i løpet av relativt kort tid.

For Bellona er det viktig å stoppe statssubsidiering til miljøfiendtlige prosjekter, fordi dette fører til mye ekstraarbeid for å bedre rammevilkårene for den miljøriktige teknologien. Dersom Bellona vinner frem vil det åpne seg helt nye arbeidsmetoder for Bellona som organisasjon.