Formelt skulle arbeidet med utredningen for Lofoten – Barentshavet (ULB) ledes gjennom en styringsgruppe med representanter fra Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet og administreres gjennom et eget prosjektsekretariat i Oljedepartementet (OED). På papiret skulle det etableres en tett dialog mellom fagmyndigheter og industrien for å sikre kvaliteten av dette arbeidet.

Vekk med miljøorganisasjonene
Med tanke på at forvaltningen av disse områdene ikke bare har nasjonal verdi, men også internasjonal, burde det jo være betryggende med en bred sammensatt styringsgruppe. Miljøorganisasjonene var aldri tenkt en plass i dette arbeidet, dette til tross for at politikerne i sine festtaler ofte fremhever vårt arbeid og peker på hvor viktige vi er for demokratiet i dette landet. Blant annet uttalte Thorbjørn Jagland i sin tid som statsminister at Bellona sannsynligvis har betydd mest for miljøutviklingen i Norge.

I ettertid kan man selvsagt si at det var en stor tabbe av miljøorganisasjonene og ikke protestere mer på utelatelsen fra dette arbeidet, men det var kanskje en for stor tro på at faginstitusjoner som Havforskningsinstituttet, Polarinstituttet, Statens Forurensningstilsyn, Direktoratet for Naturforvaltning m.fl. ville nå frem med sine faglige innvendinger mot petroleumsvirksomhet i disse sårbare områdene. De var jo så mange og så samstemte at miljøorganisasjonene (som også for en gangs skyld var enige) nok følte at de gode argumentene mot olje- og gassutvinning i nord ble ivaretatt.

Så feil kan man altså ta.

Vekk med faginstitusjonene
De fleste faginstitusjonene (Polarinstituttet, Statens Forurensningstilsyn, Direktoratet for Naturforvaltning) led tidlig i prosessen samme skjebne som miljøorganisasjonene. De ble ikke en gang spurt. Havforskningsinstituttet begynte å føle seg alene om å representere fagmiljøene. De klagde derfor til Fiskeridepartementet over det de kaller den ”OED ledede prosjektorganisasjonen hvor oljeselskapene etter vår mening synes å være noe overrepresentert.” Videre i klagen skriver de ”I forslaget til utredningsprogram står det at det er etablert tett dialog med fagmyndigheter, det er derfor noe forunderligt at det bare er Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet i tillegg til OED av offentlige institusjoner som er representert i prosjektgruppa for utredningen. Vi hadde sett det som naturlig at også SFT, DN og NP var representert for å ivareta sine respektive fagområder i utredningen.” Ikke nok med at Havforskningsinstituttets innvendinger mot saksgangen ikke ble tatt til følge, til og med brevet med kritikken er forsøkt hemmeligholdt.

Dette betydde at vi måtte sette hele vår lit til at Havforskningsinstituttet fikk fremmet de faglige innvendingene mot petroleumsvirksomhet i nord. De satt jo tross alt i prosjektgruppa, trodde vi.

Siste skanse ryker
Dette trodde vi helt inntil forrige uke hvor delutredningene til ULBen ble lagt ut på OEDs hjemmesider. Etter en telefon til Havforskningsinstituttet for å høre deres faglige vurdering av delutredningene ble vi gjort oppmerksomme på at de ikke lenger ble spurt som fagrådgivende organ, de kjente derfor ikke til innholdet i disse utredningene. Heller ikke gadd de bruke tid på å uttale seg når de allikevel aldri ble hørt. Vi fikk også vite at det har vært så som så med møtene til prosjektgruppa som skal ha ansvaret for konsekvensutredningen. Møtene hadde opphørt og arbeidet ligger nå i Oljedepartementets hender.

Delutredningene som i disse dager presenteres på et seminar i regi av Oljedepartementet i Tromsø, ble tilgjengelig for offentligheten i meget knapp tid før seminaret. Dette førte ikke bare til at et fåtall av seminardeltagerne hadde gjort seg kjent med innholdet, men også til at det fremkom lite kritikk av utredningene som er laget i rekordfart. Det korte varselet om når seminaret skulle finne sted gjorde også sitt til at en del tunge institusjoner ikke hadde anledning til å delta.

Det er imidlertid ikke sant at alle var uvitende om delutredningenes innhold. OEDs ordstyrer på møtet kunne opplyse at utvalgte representanter fra oljebransjen ble benyttet som kvalitetskontrollører av rapportene fra diverse konsulentselskaper før offentliggjøringen.

Det som er skjedd så langt er altså at alle miljøorganisasjoner og faginstitusjoner er spilt ut på sidelinjen gjennom flere trekk. Arbeidet med konsekvensutredningen gjøres nå av Oljedepartementet og utvalgte representanter fra oljebransjen. Ikke skjønner jeg at de gidder å bruke så mye tid på dette skuespillet.

Sjakk matt
Det som kanskje er enda mer alvorlig er at denne prosessen viser totalt fravær på demokrati innen for visse deler av byråkratiet. Det er alvorlig når landets fremste forskere på et område ikke blir spurt eller ikke ønsker å uttale seg i så komplekse og alvorlige saker som det vi her står overfor. Oljeminister Steensnæs uttalte i forbindelse med den raske behandlingen av utbyggingen av Snøhvit-feltet at den ikke var et eksempel til etterfølgelse. Neivel, herr Statsråd, hva da med denne prosessen?

Selv om vi liker å skryte av landet vårt som et flott demokrati uten antydning til korrupsjon er jeg ikke så sikker på at den prosessen tåler besøk av Eva Joly.