Stortingsmeldingen om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand kom ut 25.04., og beskriver de største miljøutfordringene som trusselen om menneskeskapte klimaendringer, tapet av biologisk mangfold og bruken av helse- og miljøskadelige kjemikalier. Sett under ett konkretiserer meldingen i stor grad en rekke tiltak som allerede er varslet.

På lista over satsningsområder står bl.a. :

• Intensivere arbeidet mot helse- og miljøfarlige kjemikalier, blant annet gjennom handlingsplanen for bromerte flammehemmere
• Nasjonal oppfølging av Kyoto-protokollen og tiltak overfor de norske utslippene før 2008
• Arbeide internasjonalt for en mer ambisiøs klimaavtale etter 2012, som også omfatter USA og utviklingsland med store utslipp og sterk utslippsvekst
• Legge til rette for en langsiktig politikk for å sikre en helhetlig forvaltning av kyst- og havområdene. Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet er et ledd i dette arbeidet
• Sørge for å stoppe tapet av biologisk mangfold i tråd med målene fra FN-toppmøtet i Johannesburg, blant annet gjennom oppfølging av Stortingsmeldingen om biologisk mangfold

Nullutslipp i petroleumsindustrien
Brende vil konkretisere nullutslippsmålet for petroleumsindustrien når det gjelder utslipp av miljøfarlige stoffer. Nullutslippsmålet skal gjelde umiddelbart for nye selvstendige utbygginger, og innen utgangen av 2005 for eksisterende installasjoner. Det blir presisert at målet omfatter både utslipp av olje og tilsatte kjemikalier, samt utslipp av naturlig forekommende kjemiske stoffer produsert i vann.

Kravet omfatter også stans i utslipp av i det produserte vannet fra oljevirksomheten. Dette vannet inneholder bl.a. alkylfenoler og tungmetaller, og følger med olje og gass fra reservoaret, men blir skilt ut på plattformen og sluppet tilbake i havet. Nullutslipp av miljøfarlige stoffer i produsert vann kan i første rekke oppnås gjennom teknologi som fører vannet tilbake til reservoaret (injeksjon) eller som hindrer produsert vann å komme opp til overflaten. I dag injiseres 12 prosent av det produserte vannet. For å nå målet oppfordrer Brende til bl.a. teknologiutvikling.

Oljeindustrien har ikke akkurat applaudert forslaget om nullutslipp fordi det legges opp til en stram tidsplan. Dessuten har bransjen en dyp skepsis til om alkylfenoler virkelig skader torsken og havmiljøet, og om miljøgevinsten står i forhold til kostnadene ved nullutslipp av alkylfenoler.

Kampen mot Sellafield fortsetter
I stortingsmeldingen skriver Brende at kampen mot Sellafield fortsetter. 15. mai møter Brende sin britiske kollega, Michael Meacher og skal før den tid ha et møte med Bellona om den videre strategien i arbeidet for å få stanset utslippene. Nye tall fra Statens Strålevern viser at utslippene kan gi radioaktivitet i tang og tare og krepser langs norskekysten opp mot EUs tillatte grense. I lang tid har britiske myndigheter lovet å ordne opp, men så langt har fint lite skjedd. Brende har ikke lagt en mulig rettssak på hylla, men sier, i følge Stavanger Aftenblad, at han vil helst løse saken gjennom politiske kanaler.

Kjemikalier
Stortingsmeldingen sier spesifikt at regjeringen vil prioritere en mer aktiv kjemikaliepolitikk, både internasjonalt og nasjonalt, og signaliserer at man i økende grad skal anmelde alvorlige brudd på kjemlikalieregelverket. Også når Norge skal uttale seg om nytt kjemikalieregelverk i EU varsler Brende at regjeringen vil øke ambisjonsnivået og øke fokus på i det nye regelverket.

Tidligere har Regjeringen tidfestet mål om å stanse eller redusere utslipp av noen miljøgifter (resultatmål 1), dette er nå utvidet til å gjelde flere stoffer.

Det er imidlertid et svært begrenset antall kjemiske stoffer som vil komme inn under målet om vesentlige reduksjon innen 2010 som resultat av utvidelsen. De aktuelle stoffene er allerede omfattet av målet om stans i utslippene av miljøgifter innen 2020 (resultatmål 2).

Det vil bli utviklet egne handlingsplaner for PCB og bromerte flammehemmere, og 99% av alt PCB-holdig elektrisk utstyr i Norge skal være tatt ut av bruk innen 2005.

Bromerte flammehemmere er en gruppe miljøgifter som i økende grad finnes igjen i naturen og i mennesker, blant annet i morsmelk. Det har de siste årene vært en økning av utslippet av bromerte flammehemmere fra 1995 da nivået lå på 20-150 kg pr år til 2000 med 200-1500 kg pr år. Regjeringen vil komme med tiltak for å redusere utslipp, både forbud, direkte reguleringer, avfallstiltak og ulike informasjons- og kartleggingstiltak. Staten skal heller ikke kjøpe inn produkter som inneholder bromerte flammehemmere.

Handlingsplan for PCB og bromerte flammehemmere innfører ikke utslippsmål utover eksisterende målsetningene, de klargjør først og fremst hva som er nødvendige tiltak for å nå disse målene

Miljøvern i nord- og polarområdene
Brende vil øke beredskapen knyttet til kommende petroleumsaktiviteter og petroleumstransport på norsk og russisk sokkel. Han vil også arbeide for å integrere miljøhensyn i all norsk virksomhet i polarområdene og etablere ytterligere miljøsamarbeid med Russland. I løpet av 2003 skal det utarbeides en ny verneplan for Svalbard.

Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, og som en oppfølger til arbeidet med dette ønsker regjeringen å søke om PSSA-status (Particulary Sensitive Sea Area) for områder av Barentshavet. En slik status deles ut av FN og muliggjør at man setter i verk spesielle tiltak overfor skipsfarten for å hindre forurensning. Muligheten for en eventuell søknad er utredet av Sjøfartsdirektoratet og nylig overlevert til Miljøverndepartementet. Det er den økende oljetransporten fra Russland langs norskekysten som gjør at regjeringen vurderer å søke om PSSA status. Pr. i dag er det lagt fram et lovforslag om å utvide territorialgrensa fra 4 til 12 nautiske mil – og en PSSA-status vil gi mulighet til å lede trafikken ennå lenger ut. Det er kun et fåtall havområder i verden som har en slik status, bla Great Barrier Reef i Australia og Vadehavet i den sørlige Nordsjøen.

Brendes partikammerater i Høyre uttrykte ikke spesielt stor entusiasme for forslaget om å verne Barentshavet for skipstrafikk på Høyrelandsmøtet som nylig ble avholdt. Der ble Brende bedt om å ta en liten pause i all verningen, i følge Stavanger Aftenblad.

Klimagasser og luftforurensing
I stortingsmeldingen står man fast på kravene fra Kyotoprotokollen. Når avtalens første forpliktelsesperioden går ut i 2012 vil regjeringen ha en mer ambisiøs og streng avtale. Brende sier han vil presse på i bilaterale og multilaterale fora for å få til dette, og det er spesielt viktig at USA og u-land med store og rask voksende utslipp tilslutter seg avtalen.

I dag har Norge et utslipp av CO₂– ekvivalenter på 55 tonn. Finansdepartementet, som utarbeider prognoser på inntektene fra CO₂-avgiften og dermed prognoser på utslipp, anslår en økning til 62 millioner tonn i 2010 – i tillegg kommer utslipp fra eventuelle gasskraftverk. Det er først og fremst petroleums- og transportsektorene vil stå for en betydelig del av utslippsveksten fram til 2010, og utslippene forventes å øke i fremtiden dersom ikke nye virkemidler iverksettes.

Regjeringen sier de ønsker å legge til rette for en mer effektiv og miljøvennlig energiforsyning til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, og vil realisere mulighetene for økt krafttilførsel fra land. De skal også vurdere ytterligere utslippsreduserende tiltak knyttet til fakling på sokkelen. Fakling av overskuddsgass offshore fører til utslipp både av CO₂ og NO_x, og Oljedirektoratet leverte nylig rapporten ”Vurdering av ytterligere redusering av utslipp av klimagass i forbindelse med fakling” til Olje- og Energidepartementet. Bellona har tidligere fått avslag på innsyn i denne rapporten, men har klaget på avslaget.

Utslippene av NO_x må ned om Norge skal oppfylle sine forpliktelser fra Gøteborg-protokollen. De må reduseres fra dagens 214 000 tonn per år, og protokollen har satt et utslippstak på NO_x på 156 000 tonn pr år f.o.m. 2010. Fram til 2010 skal man ikke overstige 1987-nivået på utslipp.

Et av tiltakene regjeringen vil iverksette for å redusere utslippene er å installere lav-NO_x brennere på installeringen av nye gassturbiner på sokkelen. Den største utfordringen er å finne virkemiddel for å redusere NO_x utslipp fra skip.

Biologisk mangfold og skogvern
Regjeringen vil stanse tapet av det biologiske mangfoldet innen 2010 og vil ”strekke seg langt” for å få til dette. Fjellrev, de store rovdyrene og laks vil bli prioritert. De vil kartlegge og overvåke mangfoldet, forbedre regelverket og verne områdene artene lever i.

Innen skogvern vil Brende børste støv av gamle verneplaner, noe skogeierne har reagert på fordi de synes planene er lite konkrete. Regjeringen vil iverksette en gjennomgang for å kartlegge hvilke tidligere registrerte verneverdige områder som fortsatt har intakte verneverdier som tilsier at vern bør vurderes.

Det er og satt av 375 millioner kroner i tilleggsmiddler til oppfølging av FNs toppmøte i Johannesburg om bærekraftig utvikling. Midlene skal benyttes til partnerskapsinitiativer innenfor områdene vann, landbruk, fornybar energi, biologisk mangfold og naturressursforvaltning. Toppmøtet vedtok generelle mål for å øke den globale andelen fornybar energi og for å øke satsingen på reinere og mer effektiv bruk av fossilt brensel. Nasjonalt vil regjeringen følge opp målene om økt bruk av fornybare energikilder jf. St. meld. Nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken.

Helt til slutt skriver regjeringen at de synes det er viktig å legge til rette for økt satsing på hydrogen, uten at dette er utdypet noe nærmere.