Fiskeridepartementet
Postboks 8118 Dep,
0032 Oslo

Høringsuttalelse til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri området Lofoten –

Vi viser til orienteringsmøte hos Miljøverndepartementet den 28. mai 2003 vdr. forlengelse av høringsfristen til utredningsprogrammet. Nedenfor følger Bellonas kommentarer til forslag til program for utredniung av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten – Barentshavet.

Generelle kommentarer
Bellona stiller seg særdeles positivt til at det arbeides for å få til en helhetlig forvaltningsplan for området fra Lofoten og nordover. Slik vi ser det er dette den eneste måten å få til en økoeffektiv forvaltning av større områder på. Det er blant annet viktig for å få et totalbilde av hvilke påvirkninger et område utsettes for og for å se på synergieffekter av disse påvirkningene. En slik helhetlig prosess vil også lettere kunne avdekke hvilke usikkerheter og kunnskapshull det må søkes å få tettet før det tas viktige forvaltningsmessige avgjørelser.

Området Lofoten- Barentshavet er særdeles rikt på naturressurser og Norge har et særlig ansvar ved utøvelsen av norsk rådighet og suverenitet i området. Hvordan Norge forvalter området vil få betydning for hele verden. Det er derfor svært viktig at arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen gjøres så grundig og vitenskapelig som overhodet mulig. Enhver form for hastverk og forsering må derfor unngås. Utredningen må ta seg tid til å vente på nødvendig forskning som ikke er gjort. Norge må også i denne sammenheng opptre i samsvar med det internasjonalt anerkjente føre vár-prinsippet.

Desverre har det vært et tidsmessig råkjør ved prosessen med alle delutredningene som skal inngå i den helhetlige forvaltningsplanen. Selv om Bellona påpekte dette i forbindelse med at vi søkte om forlenget høringsfrist på delutredningsprogrammene vil vi nok en gang oppfordre til at man benytter den tiden som er nødvendig for at konsekvensutredningene skal bli gode og troverdige.

Bellona mener det er betenkelig at tre av de fire programforslagene til konsekvensutredninger som skal inngå i den helhetlige forvaltningsplanen sendes på høring samtidig og med en relativt kort frist. Dette er betenkelig fordi høringslistene til de forskjellige utredningene i stor grad er sammenfallende. For mange av instansene vil det være problematisk å få satt av nok ressurser på så kort tid at det blir mulig å levere faglig gode uttalelser. Bellona frykter at dette kan gå ut over kvaliteten på det endelige produktet som skal fungere som beslutningsgrunnlag for myndighetene ved forvaltningen av et av verdens mest ressursrike områder. Vi ser en stor fare for at den korte tidsfristen vil kunne medføre at enkelte viktige høringsinstanser velger seg én av høringene for å gjøre denne faglig sett god. Dette kan igjen bety at viktige innspill vedkommende instans måtte ha til de andre delutredningene, aldri vil komme med og at dette vil være uheldig for den totale kvaliteten.

I denne sammenhengen må det også påpekes at de fleste av disse høringsinstansene allerede er tungt inne i arbeidet med den delutredningen som gjelder konsekvensene av petroleumsvirksomhet. Dette arbeidet pågår for fullt og også her opereres det med svært knappe tidsfrister. Bare dager før programforslagene for konsekvensutredningene for fiskeri, skipsfart og ytre påvirkninger ble sendt på høring ble det offentliggjort 1100 sider med delutredninger som skal inngå i konsekvensutredningen av petroleumsvirksomhet. Det sier seg selv at det er betydelig ressurskrevende å delta som premissleverandør i denne prosessen.

Kommentarer til programforslagets enkelte punkter
Formål med og forutsetninger for utredningsarbeidet
I kapittel 1.2 skisseres formålet med utredningsarbeidet. Etter planen skal denne utredningen sammen med de andre konsekvensutredningene danne grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan. Forvaltningsplanen skal så danne grunnlaget for myndighetenes beslutninger i dette området. Dette vil si at utredningsarbeidet er i overensstemmelse med hva som omfattes av Eus direktiv 2001/42/EF om strategiske konsekvensutredninger og som vil bli gjeldende norsk rett fra 2004.

Det er derfor viktig at denne konsekvensutredningen gjøres i tråd med de krav som settes i dette direktivet. Derfor må alle de punkter som omhandles i art. 5 , jf. bilag 1 og som ikke dekkes i de tre andre konsekvensutredningene med i konsekvensutredningen for fiskeri. Hvilke konkrete vurderinger som må gjøres blir kommentert i tilknytning til det aktuelle punkt.

Avgrensning mot andre sektorutredninger
Organisering og tidsplan for utredningsarbeidet
Når det gjelder tidsplanen for utredningsarbeidet har vi sagt mye om dette innledningsvis. Bellona ønsker å få tidsplanene for de tre delutredningene noe forskjøvet i forhold til hverandre slik at ikke alle høringsfrister blir sammenfallende i det videre arbeidet. Særlig gjelder dette da det ser ut som det er lagt opp til kun åtte ukers høringsfrister for alle de tre ferdige utredningene og at alle skal på høring i november og desember i år. Det er viktig at man benytter den tiden som er nødvendig for at utredningene får et faglig forsvarlig nivå slik at den tilfredsstiller kravene i direktiv 2001/42/EF om strategiske konsekvensutredninger og kravene til konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven (pbl.) kap VII-a, selv om dette ikke er en lovpålagt utredning etter reglene i pbl.

Metoder
Etter kapittel 2 skal arbeidet med konsekvensutredningen utføres i overensstemmelse med relevante regler og retningslinjer på området. Det bør i denne sammenhengen gis en nærmere beskrivelse av disse reglene og retningslinjene samt gis en henvisning til hvor man kan finne dem.

Konsekvenser av aktivitetene – felles konsekvensvariable
 
Det er i tabell 1 i kapittel 2.2 listet opp en oversikt over hvilke konsekvenser som skal analyseres. Tabellen inneholder et sett med konsekvensvariable, dvs enheter for å måle konsekvensen for de ulike scenariene. Sammenlikningsgrunnlaget, dvs beskrivelsen av nåsituasjonen beskrives i tre rapporter^1,2,3. Problemet er imidlertid at det for en rekke

___________________________

¹ Føyn et al. (2002) Miljø- og ressursbeskrivelse av området Lofoten – Barentshavet

² Moe og Brude (2002) Strand- Miljøkomponenter i littoralen. Forekomst og fordeling i området Lofoten – Barentshavet

³ Anon (2002) Beskrivelse av samfunnsmessige forhold i Nord Norge

parametere ikke finnes data for nåsituasjonen. Det er f.eks. svært begrenset kunnskap om bunnforholdene i Barentshavet. Både topografi, flora og fauna er lite kartlagt. Det er også begrenset kunnskap om utbredelsen av viktige sjøfugl, fisk og sjøpattedyr som ikke er av kommersiell interesse. Det er viktig at de kunnskapshullene som avdekkes gjennom arbeidet med forvaltningsplanen fører til en aktiv og forpliktende prosess for å høyne kunnskapsnivået før viktige irreversible beslutninger tas for området. Gjennomgående for alle de fire konsekvensutredningene som skal inngå i forvaltningsplanen er at det er for liten kunnskap om nåsituasjonen og at disse kunnskapene må tettes før det er mulig å gi gode konsekvensbeskrivelser av de aktiviteter det søkes å utrede konsekvensene av.

Håndtering av usikkerhet
Det legges i følge kapittel 2.5 i utredningsprogrammet opp til en omfattende vurdering av usikkerheter som identifiseres gjennom konsekvensanalysen. Dette er meget positivt og kanskje det som blir den største verdien av hele konsekvensutredningsprosessen. Desverre gjøres dette i alt for liten utstrekning i arbeidet med konsekvensutredninger, noe som kanskje skyldes at utredninger vanligvis utarbeides av den som ønsker å iverksette et tiltak.

Effekter av fiskeri
Kapittel 3.1.1 redegjør for hva man anseer som utfordringen og målet med forvaltningen av fiskeriressurser. Det slås fast at » Ufordringen for forvaltningen ligger derfor ikke i å unngå endringer i økosystemet, men i å forstå konsekvensene av det vi gjør og å bruke denne forståelsen til å sikre bærekraftig høsting.» Bellona er enig i at bærekraftig høsting av ressursene er et primært mål for fiskeriforvaltningen, og er enig at endringer av økosystemene som resultat av en slik høsting er akseptabelt. Likevel mener vi at den kunnskap vi oppnår om konsekvensene av fiskeriaktivitet må brukes til å minimere konsekvensene for økosystemet, innenfor visse økonomiske rammer. En slik tilnærming til forvaltningen er vedtatt av Stortinget gjennom St. Meld. Nr. 12 (2001-2002).

Scenarier
I kaptittel 3.2 redegjøres det for scenarier for utviklingen av fiskeriaktivitet som skal ligge til grunn for utredningen av spesifikke effekter. Bellona har ingen anmerkninger til de oppførte scenariene, men ser gjerne at man tilføyer et spesifikt punkt om konsekvenser av økt fangst på lavere trofiske nivåer, f. eks. fangst på raudåte og krill. I kapittel 3.3.2. omtales framtidig fôrbehov for oppdrettsnæringen, og det tas sikte på at utredningen skal vurdere «hvilke føringer havbruksnæringens fôrbehov vil legge på uttaket av kommersielle og ikke-kommersielle ressurser i utredningsområdet gitt: (…) økt fangst på lavere trofiske nivåer.» Bellona er positive til en at man vil foreta en slik vurdering. Havets primærproduksjon utgjør et enormt potensiale for matproduksjon, men man vet lite om hvordan høsting på lavere trofiske nivå vil påvirke økosystemet, biologisk mangfold og tradisjonell fiskeriaktivitet. Bellona mener det er grunn til å forvente økt høsting trinnene under fisk i næringskjeden i tiden fram til 2020 som scenariene skal utvikles for, og at dette derfor bør inkluderes som et eget scenarie, og utredes med hensyn på spesifikke effekter.

Spesifikke utredningsoppgaver
Om de spesifikke utredningsoppgavene kan det gjentas hva som er sagt over under avsnittet «Konsekvenser av aktivitetene – felles konsekvensvariable» Det finnes dessverre svært begrenset kunnskap om bunnforholdene i Barentshavet. Det er også begrenset kunnskap om utbredelsen av viktige sjøfugl, fisk og sjøpattedyr som ikke er av kommersiell interesse. Det er viktig at de kunnskapshullene som avdekkes gjennom arbeidet med forvaltningsplanen fører til en aktiv og forpliktende prosess for å høyne kunnskapsnivået før viktige irreversible beslutninger tas for området.

Bifangst av laks 
Bifangst av laks i ulike former for fiskeri, påfører norske villaksstammer betydelig dødelighet. Mange laksebestander er under press fra en rekke trusselfaktorer. Gjennom ordningen «Nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag» har man fått et regime for beskyttelse av laksen i livsstadiene i fjorden og i elva. Konsekvensene bifangst av laks i kommersielle fiskerier i havet har på villaksbestander bør tas med som et eget punkt under «spesifikke utredningsoppgaver». Atlantisk laks som art er ikke truet, men en rekke bestander, hver med unik genetisk sammensetning, er å betrakte som truet.

Introduserte arter – kongekrabbe
Bellona er glad for at konsekvenser skal utredes for ulike scenarier for utbredelse av kongekrabbe, og at man tar sikte på utrede hvordan den påvirker habitatet, artsmangfoldet, kommersielle og ikke-kommersielle arter. Etter det Bellona kjenner til, er det store kunnskapshull på dette feltet. Forslagets høye ambisjonsnivå vedrørende utredning av effekter på kongekrabbe er derfor gledelig.

Effekter av havbruk
Havbruksnæringen er, som forslaget til utredningsprogram påpeker, lokalisert innenfor grunnlinjen, og således utenfor det definerte utredningsområdet. Likevel inkluderes havbruk i den grad næringen har effekter som gjør seg gjeldende i utredningsområdet. Bellona er enig i en slik vurdering, og anseer forslaget i all hovedsak som dekkende for det utredningsbehovet som gjør seg gjeldende gitt de scenarier som skal ligge til grunn. Særlig viktig er utredning av effekter av nye oppdrettsarter, som hittil er lite belyst, for eksempel hvordan rømming fra torskeoppdrett påvirker vill torsk, samt spredning av sykdommer og parasitter.

Bellona savner imidlertid et scenarie på utvikling av havbruksvirksomhet innenfor utredningsområdet, det vil si utenfor grunnlinjen. En rekke restriksjoner begrenser tilgangen på lokaliteter for oppdrett. Nasjonale laksefjorder, marine verneområder, veterinærhygieniske begrensninger, og generell arealpolitikk gjør at en eventuell framtidig vekst i næringen, kan komme til å finne sted lenger til havs. En slik utvikling er ikke sannsynlig i løpet av kort tid, men teknologisk utvikling kan gjøre dette til et aktuelt scenarie når tidsperspektivet strekker seg såvidt langt som til 2020.

Med vennlig hilsen

Marius Holm

Fagmedarbeider i Bellona