Norsk Polarinstitutt
Polarmiljøsenteret,
9296 Tromsø

Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning

Vi viser til brev av 28. april 2003 vdr. forlengelse av høringsfristen til utredningsprogrammet. Nedenfor følger Bellonas kommentarer til utredningsprogrammet for utredning av ytre påvirkning – Klimaendring, forurensning og annen viktig påvirkning fra kilder utenfor norsk del av Barentshavet.

Generelle kommentarer
Bellona stiller seg særdeles positivt til at det arbeides for å få til en helhetlig forvaltningsplan for området fra Lofoten og nordover. Slik vi ser det er dette den eneste måten å få til en økoeffektiv forvaltning av større områder på. Det er blant annet viktig for å få et totalbilde av hvilke påvirkninger et område utsettes for og for å se på synergieffekter av disse påvirkningene. En slik helhetlig prosess vil også lettere kunne avdekke hvilke usikkerheter og kunnskapshull det må søkes å få tettet før det tas viktige forvaltningsmessige avgjørelser.

Området Lofoten- Barentshavet er særdeles rikt på naturressurser og Norge har et særlig ansvar ved utøvelsen av norsk rådighet og suverenitet i området. Hvordan Norge forvalter området vil få betydning for hele verden. Det er derfor svært viktig at arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen gjøres så grundig og vitenskapelig som overhodet mulig. Enhver form for hastverk og forsering må derfor unngås. Utredningen må ta seg tid til å vente på nødvendig forskning som ikke er gjort. Norge må også i denne sammenheng opptre i samsvar med det internasjonalt anerkjente føre vár-prinsippet.

Desverre har det vært et tidsmessig råkjør ved prosessen med alle delutredningene som skal inngå i den helhetlige forvaltningsplanen. Selv om Bellona påpekte dette i forbindelse med at vi søkte om forlenget høringsfrist på delutredningsprogrammene vil vi nok en gang oppfordre til at man benytter den tiden som er nødvendig for at konsekvensutredningene skal bli gode og troverdige.

Bellona mener det er betenkelig at tre av de fire programforslagene til konsekvensutredninger som skal inngå i den helhetlige forvaltningsplanen sendes på høring samtidig og med en relativt kort frist. Dette er betenkelig fordi høringslistene til de forskjellige utredningene i stor grad er sammenfallende. For mange av instansene vil det være problematisk å få satt av nok ressurser på så kort tid at det blir mulig å levere faglig gode uttalelser. Bellona frykter at dette kan gå ut over kvaliteten på det endelige produktet som skal fungere som beslutningsgrunnlag for myndighetene ved forvaltningen av et av verdens mest ressursrike områder. Vi ser en stor fare for at den korte tidsfristen vil kunne medføre at enkelte viktige høringsinstanser velger seg én av høringene for å gjøre denne faglig sett god. Dette kan igjen bety at viktige innspill vedkommende instans måtte ha til de andre delutredningene, aldri vil komme med og at dette vil være uheldig for den totale kvaliteten.

I denne sammenhengen må det også påpekes at de fleste av disse høringsinstansene allerede er tungt inne i arbeidet med den delutredningen som gjelder konsekvensene av petroleumsvirksomhet. Dette arbeidet pågår for fullt og også her opereres det med svært knappe tidsfrister. Bare dager før programforslagene for konsekvensutredningene for fiskeri, skipsfart og ytre påvirkninger ble sendt på høring ble det offentliggjort 1100 sider med delutredninger som skal inngå i konsekvensutredningen av petroleumsvirksomhet. Det sier seg selv at det er betydelig ressurskrevende å delta som premissleverandør i denne prosessen.

Kommentarer til programforslagets enkelte punkter
Formål med og forutsetninger for utredningsarbeidet
I kapittel 1.2 skisseres formålet med utredningsarbeidet. Etter planen skal denne utredningen sammen med de andre konsekvensutredningene danne grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan. Forvaltningsplanen skal så danne grunnlaget for myndighetenes beslutninger i dette området. Dette vil si at utredningsarbeidet er i overensstemmelse med hva som omfattes av Eus direktiv 2001/42/EF om strategiske konsekvensutredninger og som vil bli gjeldende norsk rett fra 2004.

Det er derfor viktig at denne konsekvensutredningen gjøres i tråd med de krav som settes i dette direktivet. Derfor må alle de punkter som omhandles i art. 5 , jf. bilag 1 og som ikke dekkes i de tre andre konsekvensutredningene med i konsekvensutredningen for ytre påvirkninger. Hvilke konkrete vurderinger som må gjøres blir kommentert i tilknytning til det aktuelle punkt.

Avgrensning mot andre sektorutredninger
Utredningen for ytre påvirkninger skal ifølge kapittel 1.4 ikke omfatte ytre påvirkning på næringsaktivitet. Bellona mener dette er en svakhet og anmoder om at dette også tas med. Konsekvensutredningen for petroleumsvirksomhet tar for seg virkninger på land som f.eks. etablering av nye arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Utredningen for ytre påvirkninger bør se på hvordan forurensninger fra kilder utenfor området kan påvirke f.eks. handelen med fisk fra området. Dette har i særlig grad blitt aktualisert ved at det fryktes at radioaktive utslipp fra Sellafield anlegget i England fører til nedsatt etterspørsel etter tang og hvit fisk fra Lofoten – Barentshavet. Hva et evt. økt forurensningsnivå i området har å si for aktuell næringsvirksomhet er derfor et meget viktig punkt som må utredes bredt i denne utredningen.

Organisering og tidsplan for utredningsarbeidet
Når det gjelder tidsplanen for utredningsarbeidet har vi sagt mye om dette innledningsvis. Bellona ønsker å få tidsplanene for de tre delutredningene noe forskjøvet i forhold til hverandre slik at ikke alle høringsfrister blir sammenfallende i det videre arbeidet. Særlig gjelder dette da det ser ut som det er lagt opp til kun åtte ukers høringsfrister for alle de tre ferdige utredningene og at alle skal på høring i november og desember i år. Det er viktig at man benytter den tiden som er nødvendig for at utredningene får et faglig forsvarlig nivå slik at den tilfredsstiller kravene i direktiv 2001/42/EF om strategiske konsekvensutredninger og kravene til konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven (pbl.) kap VII-a, selv om dette ikke er en lovpålagt utredning etter reglene i pbl.

Metoder
Etter kapittel 2 skal arbeidet med konsekvensutredningen utføres i overensstemmelse med relevante regler og retningslinjer på området. Det bør i denne sammenhengen gis en nærmere beskrivelse av disse reglene og retningslinjene samt gis en henvisning til hvor man kan finne dem.

Scenarier
Det er lagt opp tre hoved scenarier:

• Miljømessig «worst case»:

Hva er den mest negative utviklingen vi kan se for oss miljømessig innenfor en rimelig grad av sannsynlighet?

• Sannsynlig utvikling:

Hva er den mest sannsynlige utviklingen vi ser for oss dersom dagens utviklingstrekk videreføres?

• Miljøgunstig utvikling:

Hva er den miljømessig beste situasjonen vi kan se for oss innenfor en rimelig grad av sannsynlighet?

Det legges ikke opp til scenarier for petroleumssektoren på norsk sokkel. Dette er en stor svakhet da petroleumsvirksomheten står for en stor del av forurensningen fra Norge. Det er viktig at tiltak som petroleumsfrie soner og krav om nullutslipp for petroleumssektoren kommer med i scenariene. Dette gjelder også krav om CO₂-deponering og elektrifisering. ”Miljøgunstig utvikling” må med andre ord gjenspeile den mest miljøgunstige utviklingen, også innenfor petroleumssektoren.

Konsekvenser av aktivitetene – felles konsekvensvariable
Det er i tabell 1 i kapittel 2.2 listet opp en oversikt over hvilke konsekvenser som skal analyseres. Tabellen inneholder et sett med konsekvensvariable, dvs enheter for å måle konsekvensen for de ulike scenariene. Sammenlikningsgrunnlaget, dvs beskrivelsen av nåsituasjonen beskrives i tre rapporter^1,2,3. Problemet er imidlertid at det for en rekke parametere ikke finnes data for nåsituasjonen. Det er f.eks. svært begrenset kunnskap om bunnforholdene i Barentshavet. Både topografi, flora og fauna er lite kartlagt. Det er også begrenset kunnskap om utbredelsen av viktige sjøfugl, fisk og sjøpattedyr som ikke er av kommersiell interesse. Det er viktig at de kunnskapshullene som avdekkes gjennom arbeidet med forvaltningsplanen fører til en aktiv og forpliktende prosess for å høyne kunnskapsnivået før viktige irreversible beslutninger tas for området. Gjennomgående for alle de fire konsekvensutredningene som skal inngå i forvaltningsplanen er at det er for liten kunnskap om nåsituasjonen og at disse kunnskapene må tettes før det er mulig å gi gode konsekvensbeskrivelser av de aktiviteter det søkes å utrede konsekvensene av.

Håndtering av usikkerhet
Det legges i følge kapittel 2.5 i utredningsprogrammet opp til en omfattende vurdering av usikkerheter som identifiseres gjennom konsekvensanalysen. Dette er meget positivt og kanskje det som blir den største verdien av hele konsekvensutredningsprosessen. Desverre gjøres dette i alt for liten utstrekning i arbeidet med konsekvensutredninger, noe som kanskje skyldes at utredninger vanligvis utarbeides av den som ønsker å iverksette et tiltak.

^{_________________________________________________________________}

¹ Føyn et al. (2002) Miljø- og ressursbeskrivelse av området Lofoten – Barentshavet

² Moe og Brude (2002) Strand- Miljøkomponenter i littoralen. Forekomst og fordeling i området Lofoten -Barentshavet

³ Anon (2002) Beskrivelse av samfunnsmessige forhold i Nord Norge

 
Klima
Utredningen skal beskrive hovedtrekkene i utviklingen av sentrale klimaparametere i norsk del av Barentshavet fram til 2020. I denne vurderinger bør også de norske klimautslippene vektlegges og behandles selvstendig.

Forurensning fra kilder utenfor norsk del av Barentshavet
Persistente organiske miljøgifter og tungmetaller
Det fremkommer ikke klart av forslaget til utredningsprogram hvilke konsekvenser som skal utredes i forhold til persistente organiske miljøgifter, POP’er, og tungmetaller. Disse stoffenes effekter bør vurderes for alle trinn i næringskjeden. Det bør også utredes hvilke konsekvenser økt innhold av miljøgifter i havets biomasse kan få for bruken av denne som næringskilde til f.eks. fiskeoppdrett. Det bør også utredes hvor stort bidraget til de negative konsekvensene av forurensning som stammer fra Norske utslipp og hva som kan gjøres for å få disse ned.

Radioaktiv forurensning
Når det gjelder vurdering av radioaktivitet som en del av ytre påvirkninger mangler noen viktige punkter. Det som er tatt i utredningen er kun regulære utslipp fra Sellafield (som reguleres av OSPAR) og muligheten for ulykker med det høyaktive flytende avfallet i Sellafield. Det er ikke tatt med muligheter for nedfall i havet fra atomulykker. Det mest nærliggende å tenke på her er britiske grafitt-modererte reaktorer og Kola Atomkraftverk. For disse må det utarbeides scenarier for potensielle ulykker, samt konsekvensanalyser for utslipp av radioaktivitet. Heller ikke mulighetene for lekkasjer av radioaktivitet fra landbaserte lager for radioaktivt avfall og brukt brensel, eller muligheten for tilsvarende lekkasjer fra utrangerte atomubåter på Kola halvøyen, er gitt fokus. Bellona mener at dette er forhold som også må utredes.

Videre bør utslipp av radium og polonoium fra produsert vann utredes med hensyn på eventuelle skader som kan oppstå på organismer i næringskjeden. Per i dag finnes ingen oversikt over hvor mye polonium som slippes ut fra den norske offshore industrien, og hvilken effekt disse utslippene har på det marine miljø. Ettersom utslippene av produsert vann er økende er det sannsynlig at også utslippene av polonium vil øke.

Petroleumsaktivitet utenfor Norsk del av Barentshavet
Petroleumsvirksomhet i Nordsjøen – Norskehavet
I følge programforslaget skal det gjøres studier av transporten av persistente komponenter fra produsert vann og borekaks inn i området. Bellona mener disse studiene må gjøres for alle kjente komponenter i produsert vann slik som alkaner, sykloalkaner, organiske syrer, BTEX (benzen, toluen, etylbenzen og xylen), PAH, fenoler og alkylfenoler. Tilsvarende må også gjøres for tungmetaller som barium, kadmium, kobber, jern, kvikksølv, bly, sink, radium og polonium som typisk finnes i produsert vann. Utslippene av produsert vann fra Nordsjøen – Norskehavet vil med all sannsynlighet øke i årene som kommer etter hvert som feltene i dette området stadig blir eldre noe som igjen vil kunne øke tilførselen av disse forbindelsene til området Lofoten – Barentshavet.

Når det gjelder alkylfenoler som blant annet finnes i produsert vann mistenkes disse forbindelsene å påvirke forplantningsevnen til torsk. Utredningen bør derfor ikke bare se på konsekvensen på voksne individer, men også på egg og larvestadiet. Det pågår for tiden et forskningsprogram som skal se på langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten. Dette programmet vil være ferdig 2006 og vil kunne bidra med viktig kunnskap om dette temaet, noe det må tas høyde for i denne utredningen.

En vurdering av hvilke konsekvenser en evt. oljeutblåsning i Nordsjøen – Norskehavet kan få for områder i Lofoten –Barentshavet bør også med i denne utredningen

Russisk petroleumsvirksomhet
Det er mange forskjellige scenarier som verserer om hva som skal skje i forbindelse med en evt. petroleumsvirksomhet på russisk side i Barentshavet. Barentshavet må ses som en helhet og en evt. russisk petroleumsutvinning får derfor avgjørende betydning for hva det er forsvarlig å gjøre fra norsk side, jf. utredningens overordnede mål om en bærekraftig forvaltning av Barentshavet som helhet.

Samarbeid, koordinering og gjensidig utveksling av informasjon med russiske myndigheter må uansett utredes.

Introduserte arter
I følge utredningsprogrammet skal det sees på hvilke introduserte arter som vil representere en potensiell påvirkning i Barentshavet fram mot 2020. I denne sammenhengen må det sees til de utredninger som gjøres om klimapåvirkninger. En høyere vanntemperatur som følge av klimagassutslipp vil kunne føre til at flere fremmede arter vil kunne overleve i dette farvannet dersom de introduseres via ballastvann eller på annen måte.

Synergieffekter
Bellona er som tidligere nevnt meget positiv til at synergieffekter forsøkes utredet.

Kunnskapsmangler
Det er viktig at de kunnskapsmanglene som avdekkes gjennom denne utredningen og i arbeidet med forvaltningsplanen, fører til en aktiv og forpliktende prosess til å tette disse kunnskapshullene. Dersom ikke dette gjøres vil sluttproduktet –forvaltningsplanen, vanskelig kunne fungere som beslutningsgrunnlag for myndighetene i forvaltningen av området.

Med vennlig hilsen

Christine Molland Karlsen