Verdens største laboratorium?

Fri for barnesykdommer
Om det skal tillates oljevirksomhet i Lofoten – Barentshavet så legges det til grunn at det ved normal drift skal være en driftsregularitet på minimum 95%, dvs at det i 95% av tiden ikke skal være utslipp til sjø. Dette forutsettes til tross for at 85% driftsregularitet er vanlig på sokkelen i dag (med drift menes seismiske undersøkelser, leteboring, testing, utbygging, produksjon og avvikling). Slik Bellona ser det, er det vel optimistisk å anta at alt skal bli så mye bedre i dette området enn hva som er nåsituasjonen ellers på sokkelen. For å oppnå denne forbedringen i driftsregularitet, som vil gi lavere utslipp, må det tas i bruk ny teknologi som i beste fall er til utprøving i dag. Alternativt må helt ny teknologi skapes på kort tid. Det faktum at de fleste nye teknologier er belemret med en del barnesykdommer levner ikke Oljedirektoratet den minste oppmerksomhet i sin rapport om miljøteknologi.

Lite behov for kunnskap om biologiske forhold i resipienten
Egentlig konkluderer konsekvensutredningen med at det er lite behov for kunnskap om biologiske forhold i resipienten (side 121, øverst i andre spalte). Dette begrunnes med atdet ikke skal være særlige utslipp til sjøen fordi den nye teknologien skal ordne opp. Og selvsagt vil de periodene hvor den nye teknologien er ute med barnesykdommer ikke gå inn under det som kalles ”normal drift”; det vil jo selvsagt være noe ekstraordinært over det at nye oppfinnelser ikke fungerer 100% med en gang. På den måten kommer utslippene over på et annet budsjett.

Hjernevasking
Det er mulig at Oljedirektoratet (OD) selv tror at kravet om nullutslipp kan oppfylles ved å skrive mange nok ganger at kravene ”kan oppfylles ved hjelp av eksisterende teknologi og metoder, samt av teknologi som er under utvikling” Bellona har alltid vært såkalte teknologioptimister som på sikt tror at miljøutfordringene kan løses gjennom teknologiske forbedringer. Til tross for dette utgangspunktet, føler vi oss ikke tilstrekkelig beroliget av å lese ODs statusrapport over miljøteknologien offshore. For å være litt mer konkret har vi hentet ut noen eksempler fra rapporten.

Når det gjelder målsetningen om at det ikke skal være utslipp ved brønntesting sier OD: ”For brønntesting uten utslipp til sjø er det i dag kun oppsamling som vil oppfylle målet. Ved oppsamling vil det være en fordel med reduserte volumer, så tynnhullstesting kan være interessant. Her gjenstår det imidlertid en del utviklingsarbeid.  Nedihullstesting som i dag er under utvikling vil også oppfylle målsetningen. Industrien har tidlig fase nedihullstesting tilgjengelig i dag.” (miljøteknologirapporten side 1-5). Videre fortsetter de med ”Alternative testmetoder som ikke produserer væske til overflaten kan normalt gi væskeprøver, men har begrensninger (størrelse på prøven, strømningsegenskaper osv) sammenliknet med tradisjonell testing.”

Når det gjelder utslipp av produsert vann gjentas det nok en gang at dette er teknologisk mulig og at dette vil bli gjort på Kvitebjørn. Samtidig henvises det til Alaska (sier ikke noe om hvor i Alaska eller noe om erfaringer derfra) og til et felt i Storbritannia som benytter injeksjon. For øvrig foreligger det ingen erfaringstall fra dette feltet annet enn en påstand om høy regularitet. Foruten dette, vet både vi og OD (og det sies også i rapporten) at injeksjon langt fra alltid er en egnet måte å behandle produsert vann på. For de andre teknologiene som beskrives ender desverre ofte konklusjonen med ”Ingen konsept er per i dag testet ut og det er behov for ytterligere FoU”.

Når det gjelder kjemikalier er status slik den har vært de siste år. ”Oljeindustrien forsker på teknologi som kan redusere bruken av kjemikalier samt for bedre å kunne dokumentere eventuell kronisk giftighet av kjemikalier” og at ”Kjemikalieleverandørene på sin side utfører en god del forskning for å utvikle mindre miljøskadelige kjemikalier”, men at det desverre ”av konkurransemessige årsaker er lite informasjon tilgjengelig om omfang av denne forskningen og detaljer omkring hva det forskes på” (sitater hentet fra side 6-56 i ODs miljøteknologirapport)

Slik kunne vi fortsatt og harselert med miljøteknologirapporten. Vi anbefaler heller at du leser den selv og trekker dine egne konklusjoner.

Vi vil ikke ha flere kinesere på norsk sokkel
Konsekvensutredningen vier mye plass til oljevern og risiko for store oljeutslipp. Også når det gjelder oljevern er det håp om at ny teknologi skal redde den sårbare naturen dersom det som nesten er statistisk umulig likevel skulle skje – nemlig et stort oljeutslipp fra oljeproduksjon. Når man leser kapittel 7 i konsekvensutredningen er det vanskelig og la være å trekke paralleller til Bravo-ulykken i 1977 både når det gjelder behandlingen av risiko og teknologiske krav til oljevernutstyret.

Også på 1970-tallet advarte miljøbevegelsen mot faren for ulykker i forbindelse med oljevirksomhet. Den norske regjeringa hadde stort sett avfeid disse bekymringene. Bare noen uker før Bravo-utblåsningen hadde Berit Ås (SV) tatt opp saken i Stortingets spørretime, og spurt industriminister Bjartmar Gjerde (Ap) om faren for en utblåsning i Nordsjøen. Han sa at han hadde vanskelig for å godta den beregningen som Ås viste til: "Den minner meg for mye om historien om den kvinnen som hadde hørt at hvert femte barn som fødes er en kineser. Hun hadde fire barn fra før, ventet det femte og gikk ut fra at resultatet måtte bli en kineser," sa Bjartmar Gjerde. Da Bravo-ulykken skjedde, konstaterte SVs Finn Gustavsen at "nå er det født en kineser på Ekofisk".

Aldri så galt at det ikke er godt for noe
Aldri så galt at det ikke er godt for noe, ei heller hva angår Bravo-ulykken. Den fikk myndighetene til å sette krav til oljevernberedskapen på norsk sokkel. De kravene som ble satt etter ulykken er imidlertid fortsatt gjeldende til tross for at det ellers i samfunnet har funnet sted en teknologiutvikling –om enn ikke like innovativ som den som legges til grunn i konsekvensutredningen. Det er derfor på tide at norske myndigheter igjen skjerper inn kravene til oljevernberedskapen.

Verdens største laboratorium?
Bellonas konklusjon er i alle fall helt klar; per i dag finnes det ikke teknologi som er så godt utprøvd at den kan garantere de grunnleggende forutsetninger som ligger til grunn for å starte med oljeleting i Lofoten – Barentshavet. Gjøres det med dagens teknologi betyr det at vi tar i bruk et av verdens mest ressursrike områder som forsøkslaboratorium for uttesting av ny teknologi det per i dag ikke finnes erfaringer med. Når dette er sagt, og med de luftige spådommene som er gitt for teknologiutviklingen, ser vi frem mot betydeligere lavere utslipp andre steder på norsk sokkel hvor utslippene både til sjø og luft er store.