Høringsuttalelse – Rogass-prosjektet, Lyse Gass AS

 

Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo

08/09-2003

Høringsuttalelse – Rogass-prosjektet, Lyse Gass AS

Søknad om ny tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for Lyse Gass AS – Høringsuttalelse

Det vises til brev fra Statens forurensingstilsyn 12. august 2003 der Bellona bes om å gi en uttalelse til Søknad om ny tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for Lyse Gass AS innen 8. september 2003. Vedlagt oversendes vår uttalelse.

1. Konklusjon
Lyse Gass har ikke i sin konsesjonssøknad presentert noe som skulle tilsi at det bør gis konsesjon til Rogass-prosjektet.

Bellona mener Rogass-prosjekter er skadelig for miljøet, undergraver satsingen på miljøvennlig energiomlegging, er lite fremtidsrettet og dårlig sysselsettingspolitikk og derfor ikke bør igangsettes. Nedenfor begrunnes dette standpunktet.

2. Innledning 
Planene til Lyse Gass vil realisere en gassutbygging som starter på 310 GWh (tilsvarende 31 mill Sm3/år) i 2004 og gradvis øke til ca 700 GWh (tilsvarende 70 mill Sm3/år) i 2013.

Det er i søknaden forutsatt å levere ca 178 GWh gass til bruk i ny næringsvirksomhet i 2013. Dette vil bety økte lokale/regionale utslipp i størrelsesorden 35 000 tonn CO2 og 45 tonn NOx. Ved å bygge ut denne nye næringsvirksomheten med en annen energibærer enn gass kan man oppnå store utslippsbesparelser og legge til rette for en regional satsing på fornybar energi.

I disse tallene er det ikke inkludert eventuell realisering av større gassbasert industri. Bellona mener et ferdig utbygd nett for forsyning og distribusjon vil gjøre det attraktivt å bygge ut slik industri som f.eks. gasskraftverk med de utslippsfølger det vil ha.

Til tross for at konsesjonssøknaden er til behandling startet leggingen av 48 kilometer gassrør til distribusjonen fra Kårstø til Risavika 15. 08. 03. Lyse har også allerede nå, i følge deres nettsider, inngått kontrakter for nærmere 280 GWh. En slik framgangsmåte der man skaffer seg de nødvendige tillatelser til bygging og så, i etterkant, søker om konsesjon, er en ikke uvanlig, men etter vårt syn ikke ønskelig fremgangsmåte.

3. Utslipp i forbindelse med anlegget
Det er viktig å påpeke at det ikke bare er selve bruken av gass som fører med seg miljøskadelige utslipp. I forbindelse med selve anlegget er det knyttet noen momenter å merke seg når det gjelder utslipp, selv om det likevel ikke er her hovedtyngden av miljøbekymringene ligger:

– Utslipp til luft i driftsfasen knytter seg hovedsakelig til behovet for gasskompresjon for transport gjennom ledningen. Slike utslipp av gass kunne oppstå ved rørbrudd. Ved et fullt rørbrudd vil det slippes ut 305 tonn gass, tilsvarende ca 6000 tonn CO2-ekvivalenter, i følge konsesjonssøknaden. Distribusjon av andre energibærere innehar ikke denne risikoen.

– Under drift av distribusjonsleddet vil det oppstå små utslipp av naturgass for det meste som følge av lekkasje fra pakninger, flenser og ventiler. Lyse Gass skriver det er ventet at disse utslippene vil ligge på 1-2 tonn året (for det meste metan, CH4).

– Det kan også forekomme utslipp av metan som følge av diffusjon gjennom rørveggene, noe som er ventet i størrelsesorden 0,5-1 tonn/år.

– Aktuttutslipp kan forekomme. Størrelsen på dette blir bestemt av hvor i systemet bruddet skjer, og blir begrenset til det volumet som befinner seg mellom to nødavstengingsventiler.

Selv om utslippsmengdene fra driften kan virke marginale, er dette likevel reelle utslipp under hele anleggets levetid.

Andre, mer miljøvennlige, energibærere har ikke slike utslipp og faremomenter som følge av sin distribusjon.

4. Utslipp knyttet til gassbruk
Det er imidlertid ved bruk av naturgass utslippene, og miljøkonsekvensene, vil komme. I konsesjonssøknaden er utslippsregnskapet basert på de kontrakter som er inngått pr. april 2003. Der er effekten av gassbruken basert på hvordan en introduksjon av gass påvirker dagens situasjon ved at det blir foretatt en utfasing av eksisterende energikilder, samt at det legges inn den gassforsyning som går til nye kilder.

4.1. CO2-utslippene vil øke med 65 prosent
De miljømessige sidene ved dette prosjektet er allerede gjennomgått. I rapporten “Bruk av naturgass på Jæren – potensialet for bruk og miljøkonsekvenser” utført av Asplan Viak på oppdrag fra SFT tidligere i år, slås det fast at en gjennomføring av Rogass-alternativet vil føre til en utslippsøkning av CO2 på 65 prosent. Rogass-alternativet vil også ha en stigende kurve av CO2-utslipp fram til 2020 (siste år i prognosen) med et utslipp på 250 000 tonn CO2. Når det gjelder NOx er den forventede økningen i NOx-utslippene ved stasjonær forbrenning på 41%. Både utslippene av i CO2 og NOx vil altså øke, og på dette grunnlaget bør ikke Rogass-prosjektet få konsesjon.

Rapporten gjennomgår også en energiforsyningsmodell som Bellona mener er helt klart oppløftende nemlig Miljøalternativet fra Jærrådet. Dette alternativet baserer seg på økt satsing på energisparing, varmepumper, bioenergi og vindenergi. Rapporten viser at blir dette tatt i bruk vil CO2-utslippene bli redusert med 50 prosent i forhold til dagens nivå, samtidig som etterspørselen på strøm vil stabilisere seg på dagens nivå.

5. Alternative energikilder
Lyses engasjement i alternative energikilder, pr. i dag varmepumper og bioenergi, venter å realisere prosjekter på 315 – 435 GWh/år fram til 2015. En forutsetning for at disse prosjektene blir realisert er tilstrekkelig lønnsomhet. Lyse argumenterer i konsesjonssøknaden at kundene gjør sine valg ut fra pris. Lønnsomheten i utbyggingen av varmepumper og bioenergi forutsetter krever en stor nok kundemasse. Og med en leverandør som tilbyr rimelig naturgass, spørs det vel om kundemassen blir stor nok for at prosjektet blir lønnsomt og dermed igangsettes.

Bellona mener derfor det er viktig å legge premissene til rette for lønnsomheten i disse prosjektene slik at de kan igangsettes, og for at Lyse Gass utvider denne virksomheten ytterligere.

5.1. Bioenergi
Det er ikke gjort beregninger i søknaden der man vurderer hvilke miljømessige konsekvenser innfasing av alternativ energiproduksjon i regionen vil kunne ha. Lyse Gass skriver at både vind,- sol-, og bioenergi samt varmepumper har et så lite og marginalt marked at dette ikke vil påvirke miljøregnskapet i vesentlig grad. Dette mener Bellona ikke medfører riktighet, det er en konkurranseflate mellom gass og bioenergi, først og fremst brukt til varme. Bioenergi er inne i en ekspansiv fase etter “strømkrisa” i vinter. I Norden har nå bioenergi passert vannkraft som energikilde. Svenskene produserer, veid etter folketall, fire – fem ganger mer bioenergi enn Norge med det samme resursgrunnlaget. Ettersom større deler av gassen er planlagt å gå til oppvarming vil dette bremse utbredelsen av alternative oppvarmingsløsninger som eksempelvis biomasse og varmepumper, og Norge vil forsterke sin posisjon som sinke på bioenergi i Norden.

5.1.1 Lokale ressurser
I sin konsesjonssøknad skriver Lyse Gass at Fylkesmannens Landbruksavdeling anslår forsyningspotensialet for trevirke til biobrensel i Rogaland blir til 400 GWh. Dette er et overslag Lyse Gass avskriver som for optimistisk og “skyldes nok i større grad tankene om å øke lønnsomheten og styrken i skogbruket enn realistiske vurderinger av både de kostnads- og miljømessige aspektene ved en eventuell satsing.” Bellona mener det er feil av Lyse å avvise Landbruksavdelingens beregninger uten å presentere et mot-regnestykke som viser hvorfor de mener Fylkesmannen ikke har “realistiske vurderinger”.

I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB – NIJOS 2001) er ressursgrunnlaget for produksjon av biobrensel fra norske skoger på 16,09 TWh. I dag er markedet preget av at man ikke får produsert og levert nok pellets laget av trevirke til alle som har meldt sin interesse for pellestskaminer. Også utlandet etterspør slike pellets, og Danmark kan være et stort potensielt marked ettersom deres til nå største leverandør Canada ikke lenger kan tilby den same stabiliteten i sine leveranser.

5.1.2. Bioenergi skaper arbeidsplasser
Selv om ikke sysselsettingsspørsmålet i gassprosjektet er Bellonas anliggende synes vi det er viktig å imøtegå Lyse Gass sin argumentasjon om at Rogass-prosjektet vil føre til merverdi i regionen gjennom økt industriell virksomhet. Vi mener en økningen i industriell virksomhet og sysselsetting vil bli betraktelig høyere ved en satsing på alternative energikilder.

Bioenergi fra trevirke er en miljøvennlig energiform som vil skape flere arbeidsplasser enn det gass vil. I april i år sa landbruksminister Lars Sponheim på Venstres årsmøte at en satsing på gass ikke er en satsing på arbeidsplasser, siden bioenergi vil gi 20-40 ganger så mange arbeidsplasser som gasskraft. Sponheim uttalte at bioenergi kan skape 300-500 arbeidsplasser pr TWh. Til sammenligning skaper gasskraft mellom 7 – 15 varige arbeidsplasser pr. TWh.

Det betyr at 310 GWh bioenergi, som er den mengden gassdistribusjonsnettet er ventet å levere i 2004, kunne gitt 155 arbeidsplasser. Gassnettets planlagte makskapasitet i 2013 på ca 700 GWh tilsvarer altså rundt 350 arbeidsplasser med bioenergi. Norsk Bioenergiforening (NoBio) opplyser at i Sverige, der man bruker bioenergi i langt større grad enn i Norge, opererer man med 460 arbeidsplasser pr. TWh.

5.1.3. Stort potensiale for utbygging
Med et potensiale på 400 GWh bioenergi i eget fylke kan det tilrettelegges for storskala utbygging av denne energiformen. Det resterende energibehovet kan dekkes med bioenergi som kan tilføres fra andre steder i landet. For biobrensel er, i likhet med gass, absolutt mulig å transportere.

I tillegg til sysselsettingsgevinsten er også bioenergi, i motsetning til gass, en miljøvennlig måte å produsere energi på. Landbruksministeren uttalte i vår at Norge ikke kan oppfylle sine Kyoto-forpiktelser med en satsing på naturgass. Biobrensel, derimot, gir ikke nettoutslipp av CO2.

5.2. Vindkraft
Produksjon av andre former for miljøvennlig energi har også en høyere sysselsettingsgevinst enn gass. I Storbritannia ble det nylig gitt grønt lys for utbygging av offshore vindmølleparker med et samlet potensiale til å forsyne hver sjette husstand i landet med elektrisitet. Der representerer utbyggingen av store vindmølleparker en vinn-vinn situasjon for alle parter, med produksjon av miljøvennlig kraft og rundt regnet 20 000 nye arbeidsplasser som en følge av utbyggingen, installeringen og vedlikeholdet av vindmølleparkene.

5.2.1. Regional kompetanse
Man skal ikke bevege seg så langt utenfor Rogaland før man kommer til Mandal der Umoe produserer vingeblader til REpower systems 1,5 MW vindmøller og sitter på stor kompetanse. Der er det 45 ansatte i produksjonen, noe som viser at det kan bygges opp fagmiljøer omkring vindteknologi i Norge. Dette er også et fagmiljø man kan dra veksler på om man velger å satse på vindkraft i Rogaland.

— Vår produksjon er både arbeidsintensiv og kunnskapsintensiv og representerer et stort potensiale for verdiskapning i Norge, hvis vi får på plass de riktige rammebetingelsene, sa direktør Nere G. Skomedal i Umoe Ryving, til Bellona Web tidligere i sommer. Han la til at i tillegg er det store muligheter innenfor elektronisk styring av møllene og for entreprenørbransjen.

6. Gass er lite fremtidsrettet alternativ
Utslippssituasjonen for stasjonært energiforbruk på Nord-Jæren vil i stor grad påvirkes av satsingen på fornybare energikilder. På bakgrunn av utslippsberegningene gjort av de ulike alternativene i Energiplan for Nord-Jæren ser vi at en massiv satsing på gass vil øke de regionale utslippene betydelig selv uten at det satses på industri eller gasskraftverk. Rogass-prosjektet vil føre til økte utslipp av CO2 og NOx (se 4.1.), og gjøre satsing på bio og varmepumper ulønnsomt (se 5).

6.1. Det er utarbeidet bedre alternativ
Økt energibehov i framtiden kan dekkes inn på helt andre måter enn med naturgass, og i den regionen Rogass-prosjektet dekker finnes det et allerede miljøvennlig alternativ til energiforsyningen, Miljøalternativet fra Jærrådet. Det er også store potensialer for utbygging av miljøvennlig energi som vind- og bioenergi med de naturressurser som finnes i området.

6.2. Feil å argumentere med globale utslipp
Miljøregnskapet i søknaden viser de umiddelbare utslippsmessige endringene som vil forårsakes av at dagens energibruk erstattes med gass, basert på de kontrakter som allerede er inngått. I følge konsesjonssøknaden vi de globale utslippene bli redusert med omlag 26 000 tonn/år som følge av en substisusjon av importert elektrisitet, mens de lokale utslippene av CO2 vil øke med omlag 200 tonn/år. Dette argumentet er feilaktig fra Lyse Gass sin side, ettersom de landene hvor vi importerer hovedtyngden av kraft fra, i likhet med Norge, har ratifisert Kyoto-protokollen. Siden minimum 50% av reduksjonene av utslipp må skje i de enkelte land i henhold til Kyoto-protokollen, medfører det at krafteksportører slik som Danmark da kan velge å redusere utslippene ved kraftproduksjon, evt. kan velge å foreta reduksjonene i andre sektorer. Globale utslipp reguleres gjennom Kyoto-avtalen nettopp ved at de enkelte landene tar ansvar for egne utslipp. Lyse Gass’ utslipp tilfaller det norske CO2 -regnsakpet utelukkende som en økning, og er derfor en uønsket strategi. Argumentasjonen til Lyse Gass holder derfor ikke mål.

6.3. Undergraver Stavangers klima og energiplan
Stavanger kommune har utarbeidet en klima- og energiplan som inneholder et mål om å redusere klimagassutslippene fra stasjonære kilder med 30 prosent fra 2000 til 2010. Rapporten fra Asplan Viak viser at ingangsetting av Rogass-prosjektet umuliggjør å oppnå dette målet.

6.4. Veksthusnæringen ikke holdbart alibi
Lyse Gass har allerede inngått avtaler med bl.a. veksthusnæringen om leveranser av naturgass. Dette brukes som “miljøalibi” fordi veksthusene har store oppvarmings- og lysbehov, og CO2 brukes som gjødning. Bellona mener Lyse Gass sin argumentasjon i denne sammenhengen er syltynn. Av de totale utslippene er det kun en svært liten del av CO2-utslippene som blir brukt til gjødning i drivhus. Det er derfor viktig at man ved behandling av konsesjonssøknaden ikke lar seg lure av en slik fremstilling av naturgass som miljøvennlig.

6.5. Overvekt av negative virkninger
De positive miljøeffektene i henhold til utslipp ved bruk av naturgass oppnås der man faser ut annen bruk av fossile brensel i eksisterende bygningsmasse og reduserer el-forbruket. De negative miljøvirkningene får man der naturgass fortrenger fornybar energi eller reduserer potensialet for energieffektisering for eksempel gjennom bruk av varmepumper.

Bellona ser ikke ut fra Lyse Gass’ konsesjonssøknad at de positive miljøeffektene i dette prosjektet på noen måte overgår de negative, og derfor ikke bør igangsettes.

7. Oppsummering
Utbygging av et gassdistribusjons og -forsyningsnett er skadelig for miljøet og undergraver satsingen på alternative, miljøvennlige energikilder. Til Stavanger Aftenblad 15.08.03 sier administrerende direktør Bjørn Torkelsen i Lyse Gass at “.. konsernet har en tildelt målsetning med satsingen på naturgass, nemlig økt næringsutvikling og miljøsatsing i regionen“. Bellona mener denne argumentasjonen ikke holder mål. Mål om miljøsatsing og næringsutvikling nås med helt andre virkemidler enn å satse på naturgass.

* Bellona konkluderer ut fra konsesjonssøknaden fra Lyse Gass.
I tillegg har det blitt innhentet tilleggsinformasjon fra Asplan Viak/SFTs rapport “Bruk av naturgass på Jæren-; potensialet for bruk og miljøkonsekvenser”, samt hvordan Lyse Gass selv presenterer prosjektet i ulike media.

Med vennlig hilsen,

For Miljøstiftelsen Bellona

____________________
Bent Isak Ramberg Oksvold

____________________
Hanne Bakke