— utsett åpning av Lofoten og Barentshavet

Oljedirektoratet:

Gamle installasjoner
ODs bekymring skyldes at mange av installasjonene i Nordsjøen nå er i ferd med å nå en alder der de er modne for nedrigging. Samtidig har oljeselskapene rettet blikket mot mer lønnsomme ressurser i nord. Dersom installasjonene i Nordsjøen fjernes tar dette med seg verdifull infrastruktur som legger grunnlaget for å få til lønnsom produksjon. Dette reduserer sjansene for at potensielle ressurser i Nordsjøen utnyttes til fulle. Totalt har disse ressursene, i følge ODs beregninger, en verdi på svimlende 4000 mrd kroner (i dette tallet er en åpning av Lofoten-Barentshavet medregnet). Til NRK sier Berge om disse ressursene: «Hvor stor del av de 4.000 milliardene som befinner seg under de eksisterende installasjonene, har vi ikke beregnet, men det er betydelige beløp det handler om..» Og det er grunn til å tro at disse betydelige beløpene er noe av grunnen til at Gunnar Berge nå sier han vil utsette åpningen av Lofoten – Barentshavet. Samtidig med oljedirektørens uttalelser melder Norsk Hydro om et nytt oljefunn i Nordsjøen.

— Dette understreker viktigheten av å; utnytte de områdene som allerede er åpnet maksimalt. Det er helt uholdbart å åpne sårbare områder fordi de er mer attraktive. Da må vi heller se på rammebetingelser for maksimal ressursutnyttelse, sier Beate Kristiansen, leder for Bellonas Energiavdeling.

Og det er nettopp bedre rammebetingelser Gunnar Berge ser for seg. Han uttaler til NRKs nettsider at det vanker skatteletter til ny aktivitet i områder som allerede er åpnet.

CO2-deponering vil sikre ressursene
Under sitt innlegg på petroleumskonferansen i Oslo 24.-25. september etterlyste OD direktør Rolf Wiborg en storsatsing på forskning for ..å sikre økt utvinning av olje og gass fra eksisterende felt... Bellona har lenge etterlyst større fokus på økt utnyttelse av allerede åpnede ressurser fremfor åpning av nye sårbare områder. Spesielt har vi argumentert for at CO2-injisering i gamle felt kan øke oljeutvinningen med 5% til 10%. Metoden har vært benyttet i USA i mange år og viser gode resultater. Samtidig vil CO2-deponering utsette nedriggen av installasjonene og derfor sikre utnyttelsen av de potensielle ressursene i større grad.

Pr i dag er feltene i Nordsjøen i ferd med å modnes for CO2-injisering med et behov på 26-53 millioner tonn CO2 pr. år. Til sammenligning er Norges totale årlige utslipp av CO2 omtrent 40 millioner tonn. Den beregnede underdekningen ved deponering for meroljeutvinning vil, under EUs kvotehandelsdirektiv, være på 5-10 $/tonn CO2. Bellona mener imidlertid at dette kan reduseres ved samdrifts- og stordriftsfordeler og videreutvikling av teknikken. I lys av disse momentene er det derfor på det rene at det må satses på en infrastruktur for CO2 i Nordsjøen med tilknytning til kontinentet. Og det må satses , før tiden renner ut.

Siste:
Gunnar Berge har 29.09. sendt ut en presisering da han føler seg feilsitert av NTB. Der framholder han fortsatt at det må en forsterket satsning til på eksisterende ressurser i Nordsjøen. Det han føler seg feilsitert på er at han ikke mener diskusjonen om aktiviteten i Barentshavet og utenfor Lofoten bør skyves ut i tid, men at dette ikke dreier seg om ressurser som er tidskritiske på samme måte som de modne feltene i Nordsjøen.