Nyheter

– CO2-injisering innen 2008

Det er ennå enorme gjenværende oljereserver i Nordsjøen.
Oljedirektoratet

Publiseringsdato: 23. oktober, 2003

Skrevet av: Hanne Bakke

Bellona mener det haster med å komme i gang med å bruke CO2 til meroljeutvinning for å øke levetiden til gamle oljebrønner i Nordsjøen. Dette er en vinn-vinn løsning der man blir kvitt klimagass og utvinner mer olje.

 

 

Da Frederic Hauge i går gikk gjennom Bellonas høringsuttalelse til Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet (ULB) sammen med Olje- og energiminister Einar Steensnæs var hovedbudskapet: utsett beslutningen om å åpne Lofoten og Barentshavet for oljeleting, og sats heller på de eksisterende brønnene i Nordsjøen.

Oljebrønnenes livsforlenger
Når man nå ser at de store oljefeltene i Nordsjøen begynner å bli så gamle at det trappes ned, haster det med å komme i gang med CO2-injisering før feltene bygges helt ned og infrastrukturen fjernes. Ved å blåse CO2 ned i de aldrende oljebrønnene kan man øke levetiden til disse samtidig som man blir kvitt store mengder skadelig klimagass.

— Vi vet at det er store uutnyttende ressurser i de eksisterende oljefeltene, og det vil rett og slett være veldig dårlig samfunnsøkonomi å ikke pumpe denne opp, sier Bellona leder Frederic Hauge.

Bellona har lenge etterlyst større fokus på økt utnyttelse av allerede åpnede ressurser fremfor åpning av nye sårbare områder. En slik økt utnyttelse kan man få ved å injisere CO2 i de gamle oljebrønnene og presse ut mer olje, noe som kan øke oljeutvinningen i disse feltene med 5 – 10%.

85e16d5c05bf60c5e7660797a0539f26.gif Photo: Oljedirektoratet

Oljebransjen vil også forlenge levetiden
Dette synet er delt av flere, og i slutten av september gikk direktør Gunnar Berge i Oljedirektoratet (OD) ut og uttrykte bekymring for de modne feltene i Nordsjøen, og mente det må en forsterket satsning til på eksisterende ressurser. Berge mente at dersom installasjonene i Nordsjøen fjernes tar dette med seg verdifull infrastruktur som legger grunnlaget for å få til lønnsom produksjon. Dette reduserer sjansene for at potensielle ressurser i Nordsjøen utnyttes til fulle. Totalt har disse ressursene, i følge ODs beregninger, en verdi på svimlende 4000 mrd. kroner (i dette tallet er en åpning av Lofoten-Barentshavet medregnet). Berge sa også at åpningen av Lofoten-Barentshavet på ingen måte er så tidskritisk som ressursene i Nordsjøen. Også OD direktør Rolf Wikborg gikk under Petroleumskonferansen i september ut og etterlyste en storsatsing på forskning for å sikre økt utvinning av olje og gass fra eksisterende felt.

Da en samlet oljebransje i forrige uke diskuterte norsk petroleumstrategi for det 21. århundret konkluderte en av delrapportene i strategidokumentet med at det største verdiskapningspotenisalet man i dag ser, er å bruke CO2 til merutvinning av olje. Bransjen mener dette må felt-testes innen 2006 for det er feltene er i en fase der de trenger dette for å forlenge sin levetid.

Kunskapshullene må fylles
Konklusjonen til Bellonas høringsuttalelse til ULB er at det ikke kan tillates petroleumsvirksomhet i Lofoten – Barentshavet bla. fordi man har store kunnskapshull i utredningen. Dette er et syn som bl.a. også støttes av Statens Forurensningstilsyn (SFT).

Bellona mener derfor myndighetene ikke trenger å ta en beslutning om leteboring etter olje utenfor Lofoten og i Barentshavet før man har en helhetlig rapport. Bellona redd at en åpning av Lofoten – Barentshavet for petroleumsvirksomhet kan føre til dårligere ressursutnyttelse på øvrige deler av norsk sokkel ved at infrastrukturen bygges ned og flyttes nordover før alle ressursene er hentet ut.