SFT sier nei til meroljeutvinning

Snøhvit:

Bellona har, sammen med Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom, klaget på utslippstilatelsen, som vil gjøre det mulig for Statoil å slippe ut 920.000 tonn CO2 og 156 tonn NOx per år fra energianlegget til Snøhvit LNG.

Meroljeutvinning i steden for utslipp
Bellona mener utslippstilatelsen vitner om liten helhetstenking både fra SFT og Statoils side. Det er absolutt mulig å kvitte seg med store mengder CO2, samtidig som man gjør gode penger på det. Det er kjent at Gullfaks-feltet, der Statoil selv er operatør, kommer til å trenge ca. 5 millioner tonn CO2 årlig til meroljeutvinning f.o.m. 2008. Brukes den klimagassen Statoil ønsker å slippe rett ut i atmosfæren fra Snøhvit, sammen med de ytterligere 900.000 tonnene CO2 Statoil årlig skal deponere i grunnen fra Snøhvits LNG-anlegg, kommer man et godt stykke på vei. Legger man så til de 1 million tonn CO2 som Sleipnerfeltet hvert år deponerer i Utsira-formasjonen, kommer man enda nærmere målet om 5 millioner tonn.

— SFT kan ikke ha registrert den utviklingen som har vært innen CO2-håndtering, sier juridisk rådgiver hos Bellona, Christine Karlsen, som utformet klagen. Vi får bare håpe at Miljøverndepartementet som nå skal avgjøre saken er bedre orientert og har registrert denne utviklingen, og ikke minst fått med seg at oljebransjen selv betrakter CO2, brukt til meroljeutvinning, som helt nødvendig.

CO2-injisering før 2008
Bellona mener det haster med å komme i gang med å bruke CO2 til meroljeutvinning for å øke levetiden til gamle oljebrønner i Nordsjøen. Senest i slutten av oktober krevde Bellona at man må komme i gang med CO2-injisering før 2008. Dette kravet ble satt fram da Bellona-leder Frederic Hauge presenterte Bellonas høringsuttalelse til Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet (ULB), for Olje- og energiminister Einar Steensnæs. Da var hovedbudskapet: utsett beslutningen om å åpne Lofoten og Barentshavet for oljeleting, og sats heller på de eksisterende brønnene i Nordsjøen. Dette er en vinn-vinn løsning der man blir kvitt klimagass og samtidig utvinner mer olje.

Man ser nå at de store oljefeltene i Nordsjøen begynner å bli så gamle at de trappes ned. Det haster derfor med å komme i gang med CO2-injisering før feltene bygges helt ned og infrastrukturen fjernes. Ved å blåse CO2 ned i de aldrende oljebrønnene kan man øke levetiden til disse samtidig som man blir kvitt store mengder skadelig klimagass.

Samlet syn
Dette synet er delt av flere, og i slutten av september gikk direktør Gunnar Berge i Oljedirektoratet (OD) ut og uttrykte bekymring for de modne feltene i Nordsjøen, og mente det må en forsterket satsning til på eksisterende ressurser. Berge sa også at åpningen av Lofoten-Barentshavet på ingen måte er så tidskritisk som ressursene i Nordsjøen. Også OD direktør Rolf Wikborg gikk under Petroleumskonferansen i september ut og etterlyste en storsatsing på forskning for å sikre økt utvinning av olje og gass fra eksisterende felt.

Også en samlet oljebransje tilkjennegir dette synet i “Petroleumstrategi for det 21. århundret”, som i en delrapport konkluderer med at det største verdiskapningspotenisalet man i dag ser, er å bruke CO2 til merutvinning av olje. Bransjen mener dette må felt-testes innen 2006 fordi det er nå feltene er i en fase der de trenger dette for å forlenge sin levetid.

— Vi avventer nå Miljøverndepartementets videre behandling av klagen og forventer at de ser de miljømessige og økonomiske fordelene CO2 til meroljeutvinning gir, sier Karlsen.