– En god begynnelse
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Nyheter
Publiseringsdato: 16. desember, 2003
Skrevet av: Christine Molland Karlsen
Nyheter
Da Norsk Agip i 2001 søkte om å få bore sin forrige letebrønn (7122/7-2) på Goliat ba de om et totalt utslipp av kjemikalier på over 60 tonn (sementkjemikalier, BOP-væske, gjengefett og vaskemidler) i tillegg til et utslipp av 470 tonn borevæsker og 840 tonn kaks. Både kaksen og borevæskene er med på å nedslamme havbunnen, noe som kan ha alvorlige følger for bunndyr og koraller. Etter hva Bellona kjenner til vil kjemikalieutslippene ved en ny prøveboring på Goliat være i samme størrelsesorden som for brønn 7122/7-2.
Lyver Steensnæs?
Oljeminister Einar Steensnæs sa i går at de fire prøveboringene som nå skal tillates boret skal skje uten utslipp til sjø. På spørsmål fra pressen, presiserte Statsråden at ingen utslipp til sjø, betyr ingen utslipp til sjø. Det fremkom imidlertid ikke hvilke følger dette skal få for boringene om ingen utslipp er teknologisk umulig. I utredningen av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten Barentshavet er det satt krav om null utslipp til sjø av borevæske og kaks ved leteboringer. Slike krav er imidlertid ikke satt når det gjelder utslipp av kjemikalier. Etter hva Bellona kjenner til er det ikke mulig å utføre de planlagte leteboringene uten utslipp av kjemikalier. Ingrid Bjortveit i Statens Forurensningstilsyn bekrefter overfor NRK Finnmark at oljeselskapene kan få utslippstillatelser. Det store spørsmålet er om Steensnæs ikke kjenner til at boringer av denne typen medfører store kjemikalieutslipp eller om dette er et bevisst forsøk på å dysse ned de negative effektene.
Total forvirring
Det har lenge hersket stor forvirringen omkring begrepet null utslipp til sjø som altså er langt fra null utslipp. Nullutslippsbegrepet har blitt utnyttet grovt av oljeselskapene i debatten om olje i nord. Et eksempel på forvirringen er forskningsdirektøren på Havforskningsinstituttet som uttaler at de ikke kan tillate petroleumsaktivitet i Lofoten, Vesterålen og deler av Troms. Videre hevder han at oljevirksomhet kan drives i Barentshavet under forutsetning av at det er null utslipp av kjemikalier, produsert vann eller annen giftig forurensning som kan sette våre store fiskebestander i fare. Det som hadde vært interessant å vite er hva Havforskningsinstituttet mener om aktivitet i Barentshavet når det faktisk skal være tillatt med utslipp av kjemikalier og annen giftig forurensning som ikke er omfattet av hva selskapene og oljedepartementet kaller null utslipp. Dette er en problemstilling som Steensnæs også må ta stilling til før de fire prøveboringene får sine endelige tillatelser.
Om Tromsøflaket sier forskerne :
Om sommeren en Tromsøflaket et oppsamlingsområde for larver og yngel av viktige kommersielle fiskearter (torsk, hyse, sei og lodde) som gyter langs kysten om våren og vinteren. På Tromsøflaket finner man viktige svampforekomster, i tillegg til at det sannsynligvis er store korallforekomster. Dette er tilholdssted for flere fiskeslag, og området har stor biodiversitet. Området er sannsynligvis viktig for hekkende og overvintrende sjøfugl. ( )På Tromsøflaket dannes det en stor retensjonsvirvel, og denne fører til at larver og egg som driver nordover langs kysten samles her i perioder. Torskeyngel driver forbi her etter å ha blitt gytt ved Lofoten, og samles i dette området i juli måned. Tromsøflaket er derfor et svært viktig larve/yngelområde for torsk. Nordenden er dessuten et viktig svampområde, som unnvikes av trålere. ( )Nordenden av Tromsøflaket er også viktig gyteområde for flekksteinbit.
Alt dette er altså faglige vurderinger som den sittende Regjering setter til side for å blidgjøre oljebransjen.
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Bellona-stifter Frederic Hauge jubler over at Morrow Batteries får 1,5 milliarder kroner i statlige lån, slik de har bedt om. – Jeg er lettet og stol...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...