Statoil har besluttet å bruke den vannbasert hydraulikkoljen Oceanic HW443 R på Snøhvit. Hydraulikkvæske benyttes i hovedsak til å operere ventiler på havbunnen. Systemet virker slik at kontrollstasjonen befinner seg på land, og væsken fylles på i en såkalt navlestreng (umbilical) for å operere ventilanlegget.

Giftstoffet tatt ut fra markedet i 1996

Statoil har valgt et åpent system på Snøhvit, noe som betyr at oljen blør ut i havet ved hver ventiloperasjon. I utslippssøknaden fremhever Statoil fordelen med et åpent system blant annet fordi et lukket system vil gi ”et returprodukt som må samles opp og deklareres som spesialavfall.” Bryet med oppsamling og levering til spesialavfallsmottak slipper de selvfølgelig ved å la denne giften lekke ut i det ressursrike og sårbare Barentshavet.

Hydraulikkvæsken Oceanic HW443 R består i hovedsakelig av vann og monoetylenglykol (MEG) i tillegg til en tilsetningspakke bestående av flere forbindelser. I denne tilsetningspakken finner man 10% av produktet Hostacor KS1 som er et meget miljøfarlig stoff som ikke Statoil må få lov til å slippe ut i Barentshavet. Stoffet er giftig, brytes sakte ned, akkumulerer i næringskjeden, og er kreftfremkallende.

Stoffet som er et aminsalt av karboksylsyre som også går under navnet N-methyl-benzene-sulphonomido caproc acid, w-benzene-sulphonamido-caproic acid eller TEA salt (Tri-ethanol-amine) ble tidligere produsert av det store tyske kjemikonsernet Hoechst.

Allerede i 1996 ble det oppdaget akkumulering av dette stoffet i drikkevannet i Tyskland. Dette førte til at det ble satt i gang undersøkelser som førte til at Hoechst trakk stoffet fra markedet. Hoechst anbefalte den gang erstatningsstoffer. Til tross for dette velger altså Statoil å benytte dette stoffet i Barentshavet.

Giftutslippene omfattes ikke av nullutslippsbegrepet

Bellona vil i denne forbindelse påpeke at hydraulikkvæske ikke er omfattet av nullutslippsbegrepet som oljebransjen sier de skal holde seg til bare de får slippe til i de ressursrike og sårbare områdene i Lofoten og Barentshavet. Det begrepet gjelder bare for utslipp av produsert vann, kaks og slam. I tillegg omfattes ikke utslipp fra landanlegg av nullutslippsbegrepet som dermed bare er en illusjon og et dårlig triks næringen benytter overfor lokalbefolkningen og fiskerinæringen som selvfølgelig ikke ønsker denne typen giftutslipp i matfatet vårt.

Hemmelighold

Myndighetene har lagt lokk på den informasjon som finnes om denne hydraulikkvæsken. De dekker seg bak påstanden om at det er sensitiv informasjon som kan røpe forretningshemmeligheter. Når det sies må det også sies at selv myndighetene sliter med å få ut informasjon om denne giften. Statoil holder sine kort tett til brystet til tross for at SFT allerede i sin kommentar til konsekvensutredningen (april 2001) uttalte at

”SFT anser konsekvensutredningen for mangelfull mht …Vurderinger av mulige effekter på miljøet som følge av utslipp av hydraulikkvæske til sjø fra brønnene i Barentshavet”

Bellona kan ikke se at det i forbindelse med søknaden (november 2002) om utslipp av hydraulikkvæske ble gjort noen vurderinger av dennes effekter på miljøet. Det er betenkelig at det ikke oppgis hva slags væske som skal benyttes på Snøhvit slik at høringsinstansene kan gjøre en selvstendig vurdering av de valgene som er tatt. Utslippstillatelsen til sjø fra landanlegget skal avgjøres av SFT 1. kvartal 2004.