Statens Forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep.,
0032 Oslo

Høringsuttalelse: Midlertidig gasskraftverk på Tjeldbergodden

 
Statnett søker om utslippstillatelse og konsesjon til å bygge og drive et midlertidig mobilt gasskraftverk på Tjeldbergodden. Nedenunder følger våre kommentarer til søknadene.

Innledning
Det ble også forrige vinter søkt om utslippstillatelse og konsesjon for midlertidig gasskraftverk. Bellona klaget på denne anleggskonsesjonen, men fordi tiltaket ble trukket tilbake på grunn av prosjektets dårlige økonomi, ble ikke klagen behandlet. Bellona var den gang meget skeptisk til de forurensningsmessige ulempene dette gasskraftverket medførte. De samme anførslene kan gjøres gjeldende i dag da årets utgave har de samme tekniske spesifikasjoner og dermed også stort sett de samme forurensningsmessige ulempene som fjorårets. Bellona er av den oppfatning at tillatelse til det omsøkte midlertidige gasskraftverket verken kan eller bør gis. Dette grunnes blant annet på følgende:

● Uforenelig med IPPC-direktivets krav om anvendelse av «Best Available Techniques» (BAT) når det gjelder utslipp av NO_x.

● Uforenelig med LCP-direktivet for store forbrenningsanlegg når det gjelder utslipp av NO_x.

● Uforenelig med forurensningslovens krav om anvendelse av beste tilgjengelige teknikker (BAT) når det gjelder utslipp av NO_x.

● Uforenelig med forskrift om grenseverdier for støy

Uforenlig med IPPC-direktivet (direktiv 96/61/EF)
IPPC-direktivet er implementert i norsk rett og vil gjelde for Statnetts midlertidige gasskraftverk på Tjeldbergodden, jf. bilag I til direktivet. Anlegget er videre nytt, noe som medfører at direktivets krav må oppfylles ved produksjonsstart, jf. artikkel 4.

Det er ingen ting i direktivet som tilsier at det ikke også gjelder for midlertidige anlegg av den typen det her er snakk om. At Statnett kaller anlegget mobilt kan ikke bety at anlegget ikke omfattes av anleggsdefinisjonen i artikkel 2 nr. 3. Fordi om selve turbinene og generatorsettet er pakket i containere og er forholdsvis lett flyttbare, vil anlegget som helhet ikke kunne sies å være mobilt. I direktivets artikkel 2 nr. 3 defineres anlegg som:

«en stationær teknisk enhed, hvor der gennemfoeres én eller flere af de aktiviteter, som er naevnt i bilag I, og enhver hermed direkte forbundet teknisk aktivitet, der teknisk er knyttet til de aktiviteter, der udfoeres paa denne lokalitet, og som kan have indvirkning paa emissioner og forurening.»

Definisjonen legger opp til en helhetsvurdering hvor det også skal legges vekt på utslipp og forurensning.

Kraftproduksjonen krever blant annet opparbeiding av et areal på 8 da, etablering av gassrør for gassforsyning og utstyr for vannforsyning. Videre skal det bygges en ledningstrasé med trestolper for nettilknytning. All infrastruktur muligens med unntak av turbinene og generatorene, skal opprettholdes frem til sommeren 2006 for å opprettholde beredskapen for midlertidig kraftproduksjon kommende vintre. Anlegget som helhet vil derfor bære preg av å være et sesongbasert kraftverk, noe som det ikke finnes grunnlag for å unnta fra bestemmelsene i IPPC-direktivet.

Av EØS-lovens § 2 fremgår det at direktivet riktig tolket går foran annen norsk rett.

Utgangspunktet om anvendelse av BAT på Statnetts anlegg
Etter IPPC- direktivet skal utslippstillatelsen blant annet inneholde utslippsgrenser for forurensende stoffer. IPPC-direktivet oppstiller på samme måte som forurensningsloven et krav om at fastsettelsen av utslippskrav skal bygge på de beste tilgjengelige teknikker (BAT), jf. art. 9 nr. 4. Direktivet inneholder også konkrete regler om anvendelsen av BAT, se artiklene 2 nr. 11, 3a og 9 nr. 4. Utslippsgrensene skal i det enkelte tilfellet fastsettes på grunnlag av hva som anses som BAT, se artikkel 9 nr. 4.

Det kan i dag ikke herske noen tvil om at det finnes teknologiske renseløsninger for NO_x som er vesentlig bedre enn hva det søkes om for dette anlegget. At disse renseløsningene også er økonomisk og teknisk gjennomførbare vises ved at de er kommersielt tilgjengelige og i drift ved andre gasskraftverk.

Det er utarbeidet såkalte BREF-dokumenter som skal tjene som en veiledning til hva som er å anse som BAT innen forskjellige bransjer. I den sammenheng er det særlig «Draft reference document on best avaible techniques for large combustion plants» som er av betydning for vurderingen av hvilket utslippsnivå som anses som BAT for denne typen anlegg. Det er særlig kapittel 7.5.4 » NO_x and CO emission from gas fired combustion plants» som er aktuelt i forhold til utslipp av NO_x.

Etter dette kapittelet heter det «In general, for gas turbines, gas engines and gas fired boilers, reducing nitrogen oxides (NO_x) is considered to be BAT. For new gas turbines, dry low-NO_x premix burners (DLN) are BAT. In this sense, for existing gas turbines the retrofitting of dry low-NO_x premix burners (DLN) should be given priority from a technical and economic point of view rather than the application of water or steam injection.» I særlige områder med høye NO_x-utslipp må også SCR tas i betraktning for ytterligere reduksjoner i forhold til de verdier som er listet opp og anses som BAT. NO_x-nivået for DLN-brennere tilpasset eksisterende gass turbiner er i følge tabell 7.32 på 20-50 mg/Nm³ noe som tilsvarer 10-25 ppm. NO_x-nivået ved vann- eller damp injeksjon som kun gjelder når DLN tilpassing ikke er tilgjengelig på markedet, er i følge samme tabell på 50-75 mg/Nm³ noe som tilsvarer 25-38 ppm.

Av søknaden fremkommer det ikke om Statnett har vurdert hvorvidt DNL-brennere kan etterinstalleres på turbinene. Etter BREF-dokumentet skal slike brennere så langt mulig benyttes fremfor vann injeksjon.

Statnett søker om tillatelse til et utslippsnivå for NO_x som overhodet ikke er basert på rensing av avgassene. Dette strider derfor klart mot IPPC-direktivet og de anbefalinger som ligger i BREF-dokumentet og kan derfor ikke tillates.

Selv om dette er veiledningsmålet for hva som anses for BAT i denne typen anlegg, mener Bellona at det er mange forhold som her taler for at det settes strengere krav. Det bør i denne sammenhengen sees hen til det faktum at Tjeldbergodden er et belastet område når det gjelder NO_x-utslipp. Statnett argumenterer i sin søknad med at myndighetenes anbefalte luftkvalitetskriterier etter forskrift om lokal luftkvalitet kan overskrides inntil 18 ganger pr. år. Søkeren viser med dette liten forståelse for bakgrunnen for hvorfor det finnes en forskrift om lokal luftkvalitet og for de hensyn som ligger bak adgangen til å overskride disse grensene. Adgangen til å overskride luftkvalitetskriteriene som hjemles i forskriften kan ikke sees på som en dispensasjonsadgang til generelt høye utslippsnivåer fra forurensende bedrifter. Statnett argumenterer med at værforholdene sannsynligvis ikke vil være slik at det vil skje overskridelser av kriteriene mer enn 18 ganger i løpet av de 4 månedene anlegget vil være i drift. Det kan ikke tillates utslipp som sannsynligvis vil føre til overskridelser av gjeldende regelverk. Statnett bør i stedet pålegges å installere SCR for ytterligere reduksjoner i NO_x -utslippene, slik det fremgår av BREF-dokumentet.

Ut fra det som er sagt ovenfor vil det stride klart mot IPPC-direktivet å tillate midlertidig gaskraftverk på Tjelbergodden uten utslippskrav basert på BAT og de føringer som ligger i BREF-dokumentet for store forbrenningsanlegg.

Uforenlig med LCP-direktivet for store forbrenningsanlegg (direktiv 01/80/EF)
LCP-direktivet er til tross for purringer fra ESA (EFTA Surveillance Authority) ennå ikke formelt implementert i norsk rett. Forurensningsmyndigheten opplyser likevel at frem til en forskrift er på plass vil direktivets bestemmelser legges til grunn for deres praksis ved tildeling av utslippstillatelser.

I henhold til direktivets bilag IV B skal ikke konsentrasjonen av NO_x i røykgassen fra gassturbiner med naturgass som brensel overskride 50 mg/Nm³, noe som tilsvarer omlag 25 ppm i røykgassen.

Det omsøkte utslippet på 176 ppm vil således stride klart mot dette direktivet og den praksis myndighetene har valgt å følge. I følge utslippssøknaden vil det ikke være mulig å få NO_x-utslippene ned til et nivå på 25 ppm til planlagt oppstart av anlegget. Følgen av dette er at utslippstillatelse ikke kan gis.

Uforenelig med forurensningsloven og saksbehandlingsforskriften (FOR 2002-04-16 nr 362)
Forurensningsloven oppstiller en del formål og retningslinjer i §§ 1 og 2 som må vektlegges når forurensningsmyndigheten skal gi tillatelse etter § 11 til forurensende virksomhet. Disse retningslinjene vil være særlig aktuelle når det gis tillatelse til oppstart av ny virksomhet. Etter § 2 nr. 3 skal det bl.a. «….tas utgangspunkt i den teknologi som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold, gir de beste resultater.» Dette betyr altså at forurensningsmyndigheten må se hen til de teknologier som er utviklet for rensing av NO_x for gasskraftverk.

Forskrift om behandling av tillatelser etter forurensningsloven (2002-04-16 nr. 362) (saksbehandlingsforskriften) er langt på vei identisk med IPPC-direktivet. Det er særlig forskriftens § 9 nr. 1 og 2 som kommer til anvendelse i denne saken. Disse bestemmelsene er hovedsakelig tilsvarende bestemmelsene i IPPC-direktivets artikkel 9 nr. 4. Det som er sagt ovenfor om disse bestemmelsene vil således også gjelde i forhold til saksbehandlingsforskriftens § 9 nr. 1.

Vedlegg II til saksbehandlingsforskriften definerer hva som menes med BAT. Denne definisjonen tilsvarer IPPC-direktivets artikkel 2 nr. 11 og skal derfor forstås på samme måte. Det som er sagt ovenfor om BAT blir derfor også gjeldende i forhold til saksbehandlingsforskriften.

Uforenelig med forskrift om grenseverdier for støy (FOR 2002-10-04 nr 1089)
Det er ifølge søknaden forventet ca. 5 decibel (dB) overskridelse av SFTs anbefalte grenseverdi på 40 dB for støy ved boliger og en overskridelse på 10 dB om det tas høyde for rene toner. Dette kan høres beskjedent ut, men tilsvarer over en tredobling av lydnivået i forhold til grenseverdien, eller en tidobling om man ser på kravet for rene toner.

I følge vedlegg til søknaden for det omsøkte tiltaket vil totalbidraget fra virksomheten på Tjeldbergodden bidra med et lydnivå over 40 dbA ved ca. 10 boliger. Det tilføres samtidig med at det erfaringsmessig vil forekomme rene toner, noe som vil skjerpe utslippskravet til 35 dBA. Estimert antall boliger som vil utsettes for et lydnivå over 35 dBA er 37. Bellona mener at det ikke kan tillates et støynivå som overstiger det som ifølge retningslinjene «kan aksepteres ved etablering av ny industri», og som også overskrider de fastsatte grenseverdiene i forskrift om grenseverdier for støy av 4. oktober 2002 for et relativt høyt antall boliger.

Det gjør ikke saken bedre at de tallene søkeren har oppgitt mer har preg av antagelser enn beregninger. Det framgår av vedlegget til utslippssøknaden at det ikke foreligger konkrete støydata for det planlagte anlegget og at beregningene er beheftet med stor usikkerhet. Det betyr at man ikke vet hvordan støyen fra anlegget vil påvirke omgivelsene. Bellona mener derfor at tiltakshaver må pålegges krav om utredninger av støyvirkningene før tillatelse gis.

Konklusjon
Argumentasjonen ovenfor viser etter Bellonas syn at NVE og SFT verken kan eller bør godkjenne det omsøkte midlertidige gasskraftverket på Tjeldbergodden. Å tillate et slikt gasskraftverk vil være i strid med både norsk rett og EØS-rettslige forpliktelser.

Med vennlig hilsen

Christine Karlsen