Statens Forurensningstilsyn
Ann Marie Vik
Postboks 8100 Dep,
0032 Oslo
Reference: 2002/1169-50 408

Høringsuttalelse: Planlagte utslipp ved boring og brønnoperasjoner på Snøhvit

Statoil søker om utslippstillatelse for planlagte utslipp ved boring og brønnoperasjoner på Snøhvit. Nedenunder følger våre kommentarer til utslippsøknaden.

Bakgrunn
Utbyggingen av Snøhvitfeltene er den første utvinning av petroleum i det sydlige Barentshavet. Det er til sammen planlagt boring av 20 brønner og én CO₂-injeksjonsbrønn i perioden august 2004 og frem til 2015. Denne søknaden omfatter boring av 6 brønner og én CO₂-injeksjonsbrønn på Snøhvit i 2004/2005 og 3 brønner på Albatross i 2005/2006.

Utslipp til luft
Utslipp til luft i borefasen består hovedsakelig av utslipp i forbindelse med kraftgenerering og brønnopprensking.

Det søkes om et totalt utslipp på 99.480 tonn CO₂, 504 tonn NO_x, 1,77 tonn nm-VOC og 5,3 tonn CH₄.

Utslippet av CO₂ opplyses i kap. 6.2 i søknaden å være høyere enn hva som lå til grunn i konsekvensutredningen. Samtidig vurderes NO_x-utslippene å være lavere en beregnet i konsekvensutredningen. Til tross for disse avvikene vurderer søkeren det slik at konsekvensutredningen for utslipp til luft under borefasen er dekkende for utslippstillatelsen.

Bellona finner utslippstallene som fremstilles i konsekvensutredningen som vanskelig sammenliknbare med de utslippsnivåene det nå søkes om da konsekvensutredningen tar for seg hele boreoperasjonen mens utslippsøknaden gjelder 10 av 21 brønner. Det er derfor vanskelig for oss å vurdere om avvikene er så store at de bør utredes på nytt. Det kan virke som at søkeren i kap. 6.2 mener at reduserte utslipp av NO_x kan kompensere for økte utslipp av CO₂ og at det er totalutslippet som er av betydning for utslippsøknaden. Vi tillater oss å bemerke at NO_x og CO₂ er to forskjellige forbindelser med meget forskjellig forurensingsmessig virkning da den ene bidrar til forsuring mens den andre bidrar til økt global oppvarming. Vi ber derfor om at Statoil pålegges å gjøre rede for endringene i utslippsnivåer i forhold til konsekvensutredningen på en slik måte at høringsinstansene har mulighet til å komme med kommentarer.

Utslipp til sjø
Tillatelsen bør snevres inn til de brønnene som er planlagt i 2004
 
Bellona mener at søkeren kun bør gis utslippstillatelse til boring av de brønnene som er planlagt boret i 2004. Dette fordi erfaringen fra boringen av de første brønnene vil gi erfaring som kan si mer om hvilke problemer det kan støtes på videre og dermed gi et bedre bilde av hvilke backup kjemikalier som må benyttes. Gis det tillatelse til samtlige brønner nå vil det nærmest være umulig for andre enn SFT å holde seg oppdatert på hvilke kjemikalier som faktisk vil bli benyttet. I følge søkeren vil erfaring fra de første brønnene blant annet sannsynligvis gi svar på om de to avviksbrønnene på Albatross må bores med syntetisk borevæske. Dette bør det derfor søkes om når disse brønnene skal bores.

Et annet poeng i denne sammenhengen er at det jobbes med en løsning for koblinger uten bruk av gjengefett. I følge søkeren kan det være mulig at denne nye løsningen kan brukes på Snøhvit dersom den kvalifiseres. Det bør derfor ikke gis tillatelser langt frem i tid basert på gammel teknologi dersom det er muligheter innen kort fremtid for utslippsreduserende teknikker. I denne sammenheng må det påpekes at gjengefett er av de mest betenkelige produktene sett fra et miljøperspektiv.

Re-injeksjon/ilandføring av borekaks
 
Det kan virke som søkeren mener at Snøhvit plan for utbygging og drift (PUD) gir en slags utslippstillatelse når det gjelder utslipp av borekaks og at de dermed ikke kan pålegges re-injeksjon eller ilandføring av kaks. Godkjennelse av PUD medfører imidlertid ikke at det ikke skal gis utslippstillatelse for miljøskadelige stoffer basert på forutsetningene i forurensningsloven. PUDen er heller ikke noe hinder for at forurensningsmyndigheten kan omgjøre en utslippstillatelse etter forurl. § 18 dersom det viser seg at noen av forutsetningene i nr. 1-6 inntreffer.

Bellona mener at Snøhvit bør oppfylle de føringene som ligger i ULB, hvor petroleumsvirksomhet i dette området skal skje ved null utslipp til sjø under definisjonen null utslipp av produsert vann, samt borekaks og -slam fra boring ved normal drift. I ULBen er dette lagt inn som en forutsetning for all petroleumsvirksomhet i dette området, og det påstås hardnakket fra blant annet oljebransjen at dette ikke er noe teknologisk problem. Bellona stiller seg meget kritisk til om så er tilfellet da det påstås i søknaden at det hverken finnes egnede formasjoner for re-injeksjon i området eller eksisterende teknologi eller metode (se søknaden 5.1.1.2) for ilandføring. Værforholdene i området er også pekt på som en årsak til at ilandføring ikke er mulig. Disse påstandene er i direkte motstrid til hva søkeren hevder i forhold til hva som er teknologisk mulig for å oppnå nullutslipp dersom oljebransjen får slippe til i Nordland- Barentshavet. Statoil bør derfor pålegges å ilandføre borekaks i tråd med forutsetningene i ULB.

Utslipp ved brønnopprensking/brønntesting

I forbindelse med brønnopprensking vil det tilbakeproduseres en blanding av vann, diesel, saltlake og borevæske sammen med fluid fra reservoaret. Dersom det ikke er teknisk mulig å tilføre denne vannblandingen til brennerbommen vil vannet bli filtrert for hydrokarboner for deretter å bli sluppet til sjø eller transportert til land. Bellona mener at søkeren må pålegges å transportere denne blandingen til land da den vil kunne inneholde miljøfiendtlige forbindelser.

Vekstmaterialer

Det planlegges bruk av ilmenitt som vektmateriale ved boringen. Ilmenitt har generelt et lavere innhold av tungmetaller en den typen barytt som tradisjonelt har vært benyttet på norsk sokkel. Søker opplyser imidlertid at det foreligger barytt på markedet med lavt innhold av tungmetaller. Statoil opplyser at de vil gjøre en vurdering av hva som gir minst miljøpåvirkning. Bellona oppfordrer SFT til å innhente opplysninger om den «nye» barytten på markedet og gjøre en selvstendig vurdering av de totale miløpåvirkningene av de to vekstmaterialene for så å pålegge bruk av den som samlet sett minst gir minst miljøbelastning.

Bellona ber om at ovenstående kommentarer tas hensyn til i søknadsbehandlingen.

Med vennlig hilsen

Christine Molland Karlsen