Statens forurensningstilsyn
Pb 8100 Dep
0032 Oslo
Reference: Deres ref. 2004/701-2

Høringsuttalelse til leteboring på letebrønn 7220/6-1

Viser til brev fra SFT datert 21.06.04 om høring på Hydros søknad om utslippstillatelse i forbindelse med boring på letebrønn 7220/6-1 (PL225) samt brev datert 27.07.04, hvor høringsfristen på søknaden ble utvidet til 17. august.

Bellona og Natur og Ungdom mener at det på grunn av en rekke miljøhensyn ikke skal gis tillatelse til leteboring i Barentshavet. Sekundært mener vi at Hydro ikke bør gis tillatelse til leteboring i Barentshavet fordi søknaden ikke innebærer null utslipp til sjø. Vi ber også om en ny behandling av utslippstillatelsen, med en ny høringsrunde hvor utregningen i analysene er gjort rede for, og med henvisninger til de kildene Hydro benytter seg av.

Generelt om søknaden 
Behandlingen av søknad om utslippstillatelse ved leteboring av brønn 7220/6-1 vil være med å sette presedens for videre søknader. Dette gjelder spesielt for de nye nullutslippskravene som er satt i ULB. Natur og Ungdom og Bellona mener at det er viktig at SFT i sin behandling ser Barentshavet og utslippskravene i et helhetsperspektiv.

Hydro oppgir svært få kilder i sine analyser og vurderinger. Det er derfor ikke mulig å kunne kontrollere de påstandene Hydro kommer med i søknaden. Natur og Ungdom og Bellona mener at Hydro må komme med en mer utfyllende utslippssøknad hvor kilder og utregninger er gjort rede for. Denne må sendes ut på ny høring slik at vi kan gi en reell vurdering av søknaden.

Utfra den søknaden som er sendt mener vi at det ikke er forsvarlig å gi tillatelse til leteboring. Søknaden til Hydro inneholder store mangler når det gjelder dokumentasjon av påstandene. Bellona og Natur og Ungdom stiller seg tvilende til hvordan Hydro skal gjennomføre leteboring på en forsvarlig måte, når selv ikke den skriftlige søknaden er tilfredsstillende.

Vi ber også om møte med SFT om saken for å få informasjon om de juridiske aspektene og de komplekse faglige problemstillingene.

Natur og Ungdom og Bellona ber om at Hydro sin leteboring må konsekvensutredes. Vi anser ikke Hydro sin søknad som en konsekvensutredning. Det er store mangler knyttet til forventede konsekvenser. Hydro baserer søknaden på gammel kunnskap og det er ikke gjort nye grunnlagsundersøkelser. Vi ber om at SFT ser på de juridiske aspektene ved dette, og at vi får en tilbakemelding. Hvilke krav stilles i forbindelse med leteboring? Mener SFT at Hydro sin søknad er å regne som en konsekvensutredning?

Leteboring er første skritt på vei til utbygging. Erfaring viser at dersom det gjøres funn som er økonomisk drivverdig, gis det tillatelse til utbygging. Natur og Ungdom og Bellona mener derfor at leteboring også må konsekvensutredes, siden det er denne beslutningen som til nå har vist seg å være svært avgjørende for en senere utbygging.

Vi kan ikke se noen grunn til hvorfor tiltak på land må utredes men ikke leteboringer til havs. I forskrift om konsekvensutredning vedtatt 21. mai 1999 §1 står det: 

 Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres.

Bellona og Natur og Ungdom mener at leteboringer i sårbare havområder faller innenfor dette formålet. Leteboring i Barentshavet bør derfor konsekvensutredes selv om leteboring ikke faller inn under plan- og bygningsloven. Vi ber SFT om et svar på om det skal utarbeides en konsekvensutredning.

Høringsfrist
Bellona og Natur og Ungdom ba i brev til SFT datert 10.07.04 om seks uker utvidet høringsfrist. Dette var begrunnet i at utredningsinstruksen fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, som ble vedtatt ved Kgl.res 18 februar 2000, og som skal gjelde i denne typer saker. At utredningsinstruksen gjelder i denne type saker fikk Bellona bekreftet i brev fra Arbeids og administrasjonsdepartementet datert 20.02.02. I utredningsinstruksen står det i punkt 5.2 at høringsfristen normalt skal være på tre måneder, dog ikke mindre enn seks uker. Bellona skrev et brev datert 11.juli 2000 hvor vi stilte følgende spørsmål:

 Et særlig interessant spørsmål er om de konsekvensutredninger en konsesjonssøker er pålagt å gjennomføre ifølge gjeldende regelverk – typisk miljørisiko- og beredskapsanalyser i forbindelse med planlagt oljeboring – er omfattet av instruksens punkt 1.2 andre avsnitt. Det vil altså si om utredninger av denne typen er omfattet av formuleringen «utredningsarbeid som utføres på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer», slik at de dermed også er omfattet av høringsreglene i instruksens kapittel 5.

AAD skiver i brev datert 20.02.02 at:

Arbeids og administrasjonsdepartementet(AAD) har vurdert saken og er av den oppfatning at det her dreier seg om et tiltak som omfattes av Utredningsinstruksen. Dette innebærer at reglene for høringsfrister i instruksen pkt. 5.2 burde vært lagt til grunn.

Vi er derfor overrasket over at SFT viser til forurensingsforskriften §36-6 , og at høringsfristen i denne typer saker normalt er på fire uker. Videre skriver SFT i sitt brev at de har holdt seg innen tidsfristen i utredningsinstruksen på seks uker. Det er imidlertid slik at det er tre måneders høringsfrist som er hovedregelen. SFT viser til at tidsrammene ofte er stramme i denne type saker. Bellona og Natur og Ungdom vil imidlertid anføre at Hydro og SFT har hatt lang tid på å planlegge utfra at fristen skal være tre måneder. Høringen på Hydros boring ble lagt midt i fellesferien. Det er en rekke faglige komplekse problemstillinger knyttet til leteboring. Dette er ytterligere grunner til at hovedregelen om tre måneders høringsfrist ikke skulle unntas.

Bellona og Natur og Ungdom har i de siste årene kjempet for større demokratiske rettigheter i forbindelse med petroleumsrelaterte spørsmål. Høringsfrist og mulighet til å uttale seg har vært sentralt. Det var derfor viktig når AAD i sitt brev bekreftet at høringsfristen skulle følge utredningsinstruksen, og er derfor forundret over at SFT ikke tar hensyn til dette. SFT velger i steden å ta hensyn til Hydros tidspress i saken, til tross for at selskapet har hatt gode muligheter til å planlegg utfra at prosessene vil ta så lang tid.

Hydro lagt opp til et stram tidsplan i denne saken. Det kan se ut til behandlingene av disse leteboringen er nok et eksempel på at oljeselskapene legger et utilbørlig press på fagmyndighetene ved å legge opp til kort behandlingstid. Gjennom den stramme tidsplanen og økonomiske konsekvenser ved forsinkelse ser det ut til at Hydro ønsker å presse igjennom en tillatelse til leteboring. SFT bruker stram tidsplan som begrunnelse for kort høringsfrist. Det ser derfor ut til at de økonomiske aspektene til Hydro har veid tyngre enn de demokratiske rettighetene til frivillige organisasjoner. Hvis SFT ønsker å beholde den faglige integriteten er det avgjørende at Hydro ikke får gjennomslag for hastebehandling.

Økt oljeutvinning øker klimagassutslippene
Klimaendringer er det største miljøproblemet verden står overfor. Allerede i dag dør 160 000 mennesker i fattige deler av verden som et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Dette ble slått fast av Verdens Helseorganisasjon under klimakonferansen i Moskva oktober 2003.

De menneskeskapte klimaendringene er et resultat av høyt forbruk av fossile energikilder som kull, olje og gass. Ifølge FN vil det være nødvendig å redusere utslippene fra de fossile energikildene med 60-80 % for å hindre store miljøkonsekvenser. Norge har gjennom Kyotoavtalen forpliktet seg til ikke øke sine utslipp av farlige klimagasser som CO₂ i perioden 2008 – 2012 med mer enn 1% i forhold til 1990-nivå. Klimagassutslippene lå 8% over Kyotomålsetningen i 2003 (SSB 2004). 
 
Ingen andre sektorer har hatt en like sterk økning i sine klimagassutslipp de siste årene som oljeindustrien. Fra 1991 til 2001 har utslippene fra petroleumssektoren økt med 63% (SSB 2004). De videre prognosene for utslipp på norsk sokkel viser at utslippsøkningen som følge av økt aktivitetsnivå vil fortsette fram mot den første Kyoto-perioden. Fra 2002 til 2006 må man regne med en utslippsøkning for CO₂ på 2,9 millioner tonn (OED 2004). Denne økningen alene tilsvarer over 8 % av Norges totale CO₂-utslipp i 1990 (SSB 2004).

Ett forhold som åpenbart har hatt stor innvirkning på petroleumsaktiviteten, er oljeselskapenes tilgang til areal for leiting og utvinning. Dette er ikke minst understreket av selskapene selv, som først og fremst grunngir sine ønsker om tilgang til nye havområder med ønsket om økt aktivitet. For å regulere aktiviteten og utvinningstempoet på norsk sokkel vil det derfor være naturlig å se på hvordan arealtilgangen forvaltes. Bellona og Natur og Ungdom mener at klimaproblemet gjør det uforsvarlig å gi tillatelse til leting i Barentshavet. Statens forurensningstilsyn må foreta en helhetsvurdering av klimagassutslippene i Norge. Med den store økningen som har vært, kan man ikke tillate aktivtet som vil bidra til å øke utslippene på lengre sikt.

Barentshavet er et rikt og sårbart havområde
Lofoten og Barentshavet er gyte- og oppvekstområdet for våre viktigste kommersielle fiskearter. Flere av disse er i dag sterkt presset som et resultat av flere års hard beskatning. Området er også av stor betydning for sjøfulg. Om sommeren oppholder 20 millioner sjøfugl individer i Barentshavet. Bestandene som finnes i området er viktige både i nasjonal og internasjonal målestokk. Det er uakseptabelt å utsette disse enorme naturverdiene for en i dag ukjent risiko ved å gi tillatelse til leteboring i området.

Null utslipp
Hydro har i sin søknad om utslippstillatelse forpliktet seg til å operere i samsvar med forutsetninger gitt av Olje- og energidepartementet, beskrevet i OEDs utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten og Barentshavet (ULB).

I ULBen og i St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomhet står det at utenom de generelle nullutslippskravene definert i St.meld. nr. 25 (2002-2003), skal det ikke være utslipp av produsert vann, borekaks/borevæske og slam. I tillegg er det sagt i St.meld. nr. 38 (2002-2003) at det skal være fysiske nullutslipp (s88)

Tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs har gjentatte ganger presisert at det skal være null utslipp i Barentshavet, og at det betyr ingen utslipp. Dette ble blant annet sagt på pressekonferansen 15. desember i forbindelse med 18. konsesjonsrunde og i Regjeringens konklusjon på ULBen. Selv om det har blitt statsrådsskifte i Olje- og energidepartementet har ikke Regjerings politikk blitt endret på. 

De generelle null-utslipps kravene defineres i St. meld nr. 25 (2002-2003) som ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade. Det gjelder stoffer innefor SFTs gule og grønne kategori. Bellona og Natur og Ungdom mener at det må settes krav til at null utslipp betyr null utslipp. Begrepet Null utslipp har blitt brukt som en viktig forutsetning i debatten om oljeboring i nord. Barentshavet er et spesielt sårbart område, og det kan ikke tillates noen form for utslipp. Det er derfor uakseptabelt å gi tillatelse til utslipp av 2604,65 kg gule kjemikalier,1,12 kg røde kjemikalier. Vi mener det heller ikke kan gis tillatelse til utslipp av 133454 kg grønne kjemikalier.  

Utslipp fra topphullet
Bellona og Natur og Ungdom mener det ikke kan tillates utslipp fra boring av topphullet. I ULBen står det (s 31) at dette i gitte situasjoner kan tillates. Det vil si at tillatelse fra utslipp i forbindelse med boring fra topphullet er et unntak fra hovedregelen om at det skal være null utslipp. Vi kan ikke se at boring av brønn 7220/6-1 er en spesiell situasjon som kvalifiserer til særbehandling. Da ULBen ble skrevet var man klar over hvor alngt teknologien var kommet, og det gir derfor ingen grunn til unntak.cBehandlingen av Hydros utslippssøknad vil være med på å sette presedens for behandlingen av andre utslippssøknader i forbindelse med leteboring i Barentshavet. Det er derfor spesielt viktig at SFT ikke gir unntak uten at det er en spesiell grunn for det. Det er tidligere blitt sagt fra oljeindustrien at det finnes muligheter for å samle opp utslippene fra topphullet. Dette er også nevnt i ULBen (s33) at det jobbes med denne formen for teknologier. SFT må be Hydro redegjøre for hvor langt utviklingen av denne teknologien har kommet.

Hydro skriver i utslippssøknaden at de vil bruke nyutviklet utstyr for å kunne oppnå målet om null utslipp av borekaks og borevæske. Det er positivt at det blir utviklet utstyr som reduserer skadene på miljøet, og det er viktig at det beste utstyr blir tatt i bruk. Barentshavet må imidlertid ikke bli et testbasseng for nyutviklet utstyr. SFT må derfor kreve at Hydro dokumenterer hvordan utstyret fungerer, og hvor det er blitt prøvd ut tidligere. Før dette er gjort kan ikke SFT gi tillatelse til boring av brønn 7220/6-1.

Kjemikalier
Hydro har søkt om utslipp av 2606 kg gule kjemikalier og 1,12 kg røde kjemikalier. Dette er utslipp som i følge Hydro er basert på erfaring fra andre boringer. Det er imidlertid ikke mulig å kontrollere disse tallene siden kildehenvisninger mangler. Statoil har nylig søkt om utslippstillatelse ved boring av letebrønn 7227/11-1S. De to søknadene avviker fra hverandre på en del punkt. Vi ber derfor SFT kontrollerer estimatene for utslipp av kjemikaliene.

Ved boring av brønn 7220/6-1 vil Hydro bruke nesten dobbelt så mye røde kjemikalier som det Statoil har søkt om. Dette gjelder utslipp av gjengefett. Utfra den informasjonen vi har, ser vi ingen grunn til denne forskjellen. Statoils brønn er dypere, hvilket i dette tilfellet skulle bety større utslipp av gjengefett. Bellona og Natur og Ungdom ber om at SFT vurderer ulikhetene for å kontrollere om Hydros estimater er riktige, og om det evt. kan settes iverk tiltak for å få ned utslippet

Hydro har i utslippssøknaden søkt om utslipp av 2606 kg gule kjemikalier. Av disse er 2310 kg utslipp av BOP væske, Stack Magic Eco. Etter det vi har fått opplyst på telefon fra Statoil er Pelagic Green Zone BOP-væske blitt klassifisert som grønn, og kan benyttes på Eirik Raude. Hydro skriver også i sin søknad at de vil benytte en grønn BOP-væske dersom den blir klassifisert. Bellona og Natur og Ungdom forutsetter at SFT ved en eventuell tillatelse vil sette som vilkår at Pelagic Green Zone skal benyttes ved boring av brønn 7220/6-1.

Vi har også registrert at Hydro skal bruke 1000 kg av vaskemiddelet Superrigg-cleaner OK2047. Dette er betraktelig mindre enn det Statoil har søkt om. Vi ber derfor SFT om å gå igjennom Hydros estimater.

Hydro opplyser i søknaden at de skal bruke barytt som vektmateriale i borevæsken, og i vedlegg1 tabell 4 står det at det ikke skal slippes ut vektmateriale. I punkt 3.6.1 i søknaden står det imidlertid at dette vektmaterialet vil løse seg opp i vann, og at det derfor ikke vil avsette synlige spor på havbunnen. Vi får ikke disse utsagnene til stemme overens. Et utslipp er et utslipp, uavhengig av om materialet løser seg opp i vannet eller ikke.

Informasjon om produktene
Det er gitt lite informasjon om de ulike produktene som er tenkt brukt ved boringen. Det er ikke gitt begrunnelse for hvorfor de ulike produktene er valgt, og det er ikke gitt informasjon om det finnes andre alternativer som kan føre til mindre miljøskade. Bellona og Natur og Ungdom etterlyser også en plan for utfasing av de miljøskadelige produktene. En slik plan vil gi informasjon om hvorvidt det vil være mulig for Hydro å på kort sikt minimere utslippene i forhold til det det er søkt om.

Natur og Ungdom og Bellona ønsker også informasjon om de ulike komponentene som brukes i de ulike produktene. Informasjon om innholdet i de ulike produktene er spesielt viktig siden det er oljeselskapene selv som tester og vurderer de ulike produktene, utfra grenseverdier satt av SFT.

Utslipp til luft
Vi kan ikke se at det er søkt om utslipp til luft. I utgangspunktet er forurensning forbudt i Norge. CO₂ og NOx er å regne som forurensning i forurensningsloven. Det vil være en gledelig overraskelse dersom Hydro har utviklet ny teknologi som ikke gir utslipp til luft. Natur og Ungdom og Bellona ber SFT sette grenser for utslippene til luft.

Kunnskapsgrunnlaget
Hydro skiver i søknaden at de omsøkte utslipp etter Hydros vurdering ikke vil påvirke sjøfugl eller marine pattedyr i området. De skriver også at fiske og fiskeressursene ikke vil bli negativt påvirket av utslippene. Bellona og Natur og Ungdom stiller seg kritisk til om Hydros kunnskapsgrunnlag ergodt nok til en slik uttalelse.. I St.meld nr 38 (2003-2004) står det : Eksempelvis er det svært vanskelig å si hvordan marine pattedyr og sjøfugl vil bli berørt av oljesøl så lenge det ikke finnes gode data om hvor de oppholder seg utenom hekkelokaliteten (s94). Vi kan ikke se at Hydro har fått nye data etter at petroleumsmeldingen ble lagt frem.

Kilder
Utslippssøknaden inneholder ikke informasjon om hvordan Hydro har kommet frem til den utslippsmengden det søkes om. Vi har fått opplyst fra Hydro at det baserer seg på erfaringer fra andre boringer. Dersom dette er tilfelle, viser det at ingen spesielle tiltak er gjort for å reduserer utslippene ytterligere i forbindelse med boring i et spesielt sårbart område. Vi ber derfor om å få opplyst om på hvilken måte Hydro har regnet seg frem til utslippsmengden.

Søknadens innhold er vanskelig å kontrollere. Vi ser at søknadene fra Hydro og Statoil er avvikende blant annet på mengden kjemikalier som skal brukes. Det kan være på grunn av ulike forhold ved brønnene som skal bores, men det kan også skyldes ulike vurderinger, estimater og tiltak for å reduseres utslippene. Dette viser at kildeopplysninger er viktig, slik at det er mulig å etterprøve de vurderingene som er gjort.

Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
MIRA-metoden
Hydro skriver i sin analyse at den er gjennomført i tråd med OLFs veiledning. Natur og Ungdom og Bellona mener at Hydro i sin analyse ikke tar høyde for de store usikkerhetsmomentene som er knyttet til denne typen analyse. Det står i analysen at målet er å utarbeide et kvantitativt utrykk for skade i kombinasjon med sannsynligheten for at denne skaden kan oppstå. Det forutsetter gode kunnskaper om de naturressursene som finnes i området. Dette kunnskapsgrunnlaget er etter Bellona og Natur og Ungdoms mening ikke tilstede. Det er mange ganger blitt trukket frem at det vites for lite om sjøfugl til havs, marine pattedyr og de meteorologiske forholdene i Barentshavet. Dette er blant annet skrevet i St.meld. nr. 38 (2003-2004). Hydro skriver i sin analyse at den …. bygger på det kunnskapsnivå som er bygget opp gjennom miljøutredninger og risikoanalyser på norsk sokkel generelt og Barentshavet spesielt, gjennom flere tiår og som også omfatter nyere arbeider i forbindelse med utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirkomshet i området Lofoten-Barentshavet (ULB). Det har vært generell enighet i forskningsmiljøene om at kunnskapen om naturressursene i Barentshavet er mangelfull. Norsk Polarinstitutt sa i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet for Lofoten og Barentshavet:

Det er en betydelig svakhet at KULB i hovedsak skal basere seg på eksisterende kunnskap uten samtidig å tette viktig kunnskapshull.

Etter vår oppfatning er viktige kunnskapsmangler i forhold til petroleum: (…)

(…)Basiskunnskap om hvilke arter som finnes livssyklus, utbredelse, næringsøkologi og bestandsdynamikk. Fokuset i det vi vet er de store kommersielt interessante fiskeslagene. For arter som ikke beskattes, er det til dels ikke samlet inn nok data, dels ikke gjort tilstrekkelig analyser av innsamlet materiale. Kunnskapen er i stor grad fragmentert, uten at det har vært satt sammen et større bilde av hele økosystemet. Det er dermed et svakt grunnlag for å bedømme biodiversitet og responser på endringer i påvirkninger. (…)

SFT sa i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet:

Det er alminnelig enighet blant faginstitusjonene om at vi vet svært lite om mange av de biologiske resurssene som finnes i de nordlige havområder. Vi har svært mangelfull kunnskap om hvilke resursser som finnes og hvor de finnes, med unntak av de viktigste kommersielle fiskeslagene.

Programforslaget tilfredsstiller ikke vanlige krav til konsekvensutredning idet den baserer seg eksisterende kunnskap og til dels utdatert kunnskap () Utredningen vil heller ikke være i overensstemmelse med Arktisk Råds retningslinjer for henholdsvis konsekvensutredning og petroleumsvirksomhet i Arktis og den vil heller ikke fylle kravene i EUs direktiv om strategiske konsekvensutredninger.

Det er derfor underlig når Hydro gir inntrykk at ULBen har fremskaffet ny informasjon. Vi reagerer også på at analysen gir inntrykk av at det er fremsakffet mye ny informasjon om sjøfugl. Hydro viser til en undersøkelse gjort av NINA i 2004. Denne rapporten baserer seg på den samme kunnskapen som ble benyttet i ULBen. Rapporten har utviklet en modell som skal gi bedere analyse av fordelingsmønstre for sjøfugl i Barentshavet. I rapportens konklusjon står det at estimatene for fordeling av sjøfugl på høsten er usikre, da det kun finnes data som er smalet to år.

Når det finnes lite kunnskap om mange av de biologiske ressursene mener Natur og Ungdom og Bellona at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å gjøre en miljørettet risiko og beredskapsanalyse.

MIRA-metoden tar heller ikke hensyn til de variasjoner en bestand kan ha. En art kan ha en naturlig svingning, eller ha en lav bestand som følge av annet press på bestanden. Dette gjør det vanskelig å vurdere hvor lang restitusjonstiden vil være.

I Hydros konklusjon er det ingen drøfting av usikkerhetsmomentene i analysen. Vi mener dette bør være en del av en slik analyse. Natur og Ungdom og Bellona mener at SFT i sin vurdering må vektlegge usikkerheten som er knyttet til metoden, og den mangelfulle kunnskapen naturressursene i området.

Oljevernberedskap
Det er store problemer knyttet til oljevernberedskapen i Barentshavet. Dette gjelder kulde, mørke og bølgehøyde. Vi kan ikke se at Hydro har planlagt spesielle tiltak knyttet til disse forholdene. Analysen viser at det er 0 timer med dagslys i midten av november. Utfra det regionale planverket som er utarbeidet av NOFO som er vedlagt analysen, går det ikke frem om det er tatt høyde for problemene knyttet til mørke. Det er heller ikke mulig å se om det er tatt høyde for redusert effekt på grunn av ising av utstyret. Hydro har kommet frem til at den relative effekten av beredskapen vil være på 60%. Vi kan ikke se noen kilde eller utregning som viser hvordan Hydro har kommet frem til dette tallet. Bellona og Natur og Ungdom mener at det ikke kan fastsettes et prosenttall for effektiviteten ,og at det vil variere mye utifra hvordan forholdene er ved en eventuell ulykke. For å gi et ordentlig bilde av beredskapen, burde det vært utviklet ulike scenarier som ga oversikt over effekten av beredskap. Det er svært lite dekkende å presenterer et tall på 60%. Grunnlagsundersøkelsen til ULBen (7d oljevern Sintef ) viser at den gjennomsnittlige effektiviteten av oljevernberedskapen på Tromsøflaket og Statfjord i november er i underkant av 40%. Den søknaden som er levert av Hydro gir ikke svar på hvorfor effektiviteten av oljevernberedskapen varierer så mye i de to utredningene. Tallene presentert av Hydro med hensyn til effekt blir kun en vurdering, siden det ikke er målt fysisk. Det er viktig av SFT tar dette med i vurderingen.

Konklusjon
Bellona og Natur og Ungdom mener at SFT må sette foten ned for at oljeselskapene skal få gjøre som de vil. Hvis søknad om tillatelse leteboring skal få en reell behandling må SFT vurderer søknaden på et miljøfaglig grunnlag. Bellona og Natur og Ungdom mener at det er så store mangler i Hydro sin søknad at SFT ikke kan med en faglig begrunnelse kan tillate leteboringen.

Bellona og Natur og Ungdom krever:
– Det må ikke gis tillatelse til leteboring i Barentshavet

– En eventuell leteboringen må konsekvensutredes før SFT kan vurdere å gi tillatelse

– Før det kan foretas en vurdering av utslippssøknaden til Hydro må den sendes ut på ny høring med kildehenvisninger og hvor utregningene blir gjort rede for

– Null utslipp må bety ingen utslipp. Det kan ikke gis tillatelse til de utslippene Hydro har søkt om.

– Oljevernberedskapen er per dags dato e ikke god nok på grunn av kulde, mørke og is. SFT må kreve kraftig forbedret oljevernutstyr dersom det gis tillatelse til leteboring.

Vennlig hilsen